Barn av alenemødre har det best

[Gjest Tex]

Påstand:

Barn av alenemødre har det best fordi mor er mer opptatt av å tilfredsstille barnas behov uten å være nødt til å ta hensyn til en mann som som oftest deltar lite i hus og hjem. Mor kan bruke lengre tid på ting som kveldsstell, lesing og turer der barna får all oppmerksomhet og hun slipper å bruke tid og krefter på å ta hensyn til en ekstra voksen.

Sant eller ikke?

[Pusekatt]

Er dette seriøst ment? :o :o :o

[Gjest Seleena]

Det er så forskjellig trur eg.

Eg sjølv hadde aldri likt å vokse opp med kun mamma, fordi pappa er så viktig i livet mitt. Eg trur mamma hadde blitt stressa om ikkje pappa var der og hadde halve ansvaret.

Mens ei venninne av meg hadde ein uberegnelig og "voldleg" far, så det var bra at foreldra hennar skilte seg.

Skjønnar du problemstillinga?

[Gjest Tex]

Er ikke dette en diskusjonside?

[Gjest Phair]

Hmm, både ja og nei egentlig. Skjønner poenget, men mener at som alenemor blir man fort sliten, irritabel og stresset ved å være alene om alt. Dessuten så mener jeg at barn i utganspunktet har godt å ha en mann i livet også. Men det er forskjellig fra kvinne til kvinne og fra barn til barn.

[Gjest gjesta]

Er dette seriøst ment? :o :o :o

Forhåpentligvis bare et forsøk på å blåse i gang en heftig diskusjon på en ellers kjedelig søndag.

Burde muligens ligge under "skråblikk og generalisering".

[:-) anna]

Enig og uenig.

Det er mange veier til Rom - og til å få et lykkelig barn. Jeg tror ikke det essensielle er hvor mange foreldre som er i hjemmet til barnet.

Barn av en harmonisk og ressurssterk alenemor har det nok veldig bra, og antagelig bedre enn barn som lever i et problemfylt hjem med begge foreldre. Men jeg tror det som oftest et gode for barnet å ha en far i livet sitt. Spesielt i de situasjonene der foreldrene ikke er på samlivsbruddets rand, men derimot lever i et harmonisk samliv.

Jeg er heller ikke så sikker på om det er sunt for barn å få ubegrensede mengder med oppmerksomhet. At barn skal føle at de blir sett, hørt og elsket er viktig. Men det er også viktig at barn opplever en rolle i en familie der andre kan være viktige også. Altså at omsorg og oppmerksomhet ikke bare er noe man får, men like mye noe man gir.

Men en familie behøver ikke være en kjernefamilie. En familie kan være mamma og barn, eller mamma, besteforeldre, tanter/onkler og barn.

Alenemødre opplever kanskje enda mer støtte og nærhet til sin familie enn det andre familier opplever. Fordi besteforeldre/tanter/onkler prøver å stille opp litt ekstra.

[Gjest Anonymous]

Jeg mener bestemt at barn har best av å bo sammen med begge foreldrene til daglig, dersom samlivet fungerer mellom de voksne. (Er forholdet dårlig mellom mamma og pappa, er det sannsynligvis best for husfredens skyld at de ikke bor sammen.) Jeg tror en alenemamma er ber sliten og irritabel enn en mamma som har noen å dele de daglige gjøremålene med.

[Gjest Anonymous]

For øvrig er det en individuell sak om man er en god eller dårlig mor.

[Gjest Madam Felle]

Er dette seriøst ment?  :o  :o  :o

Det er en påstand, og med påstander skal du enten bevise eller motbevise det med argumentasjonene dine.

[VesleBråka]

Jeg er uenig i påstanden "en far som oftest deltar lite i hus og hjem". Hvis det er derfor barn har det bedre med bare mor, så synes jeg løsningen heller bør være å finne en brukandes mann / komme til en forståelse mellom mor og far heller enn å bare kutte ut far. Jeg mener de fleste menn ikke er håpløse døgenikter som ignorerer hus og hjem og at de er et verdifullt bidrag i barnets oppvekst. Andre ting som må regnes med i ligninga er at noen mødre er håpløse døgenikter. Ut ifra at de fleste fedre er gode fedre, blir tesen fortsatt at generelt har barn det best med mor OG far, ikke bare med mor.

[Gjest Catwoman]

I den påstanden synes jeg det høres ut som faren er et ekstra barn, en voksen unge, som mor må passe på på lik linje som hun passer på det andre barnet.

Så jeg er ikke enig.

[Gjest lurven]

barna trenger en farsfigur også

ellers blir de femi og pysete

[:-) anna]

Og jeg er enig med veslebråka og catwoman.

Ikke så enig med lurven...

er ikke så engstelig for at barn skal overutvikle feminine trekk... enkelte av oss trives faktisk med femininitet.

[Gjest Muslingen]

Om man er en god mor eller ei, kommer an på MOREN. Ikke om man er alene eller ikke. Men i mange tilfeller kan det være en fordel å være alene med barn. I andre ikke. Alt ettersom liksom.

Det er veldig få ting man kan sette i bås!!

[Gjest Embla s]

Det er vel uansett liten tvil om at barn trengre både menn og kvinner i livet sitt.

Når det gjelder Tex' åpningseksempel, tror jeg det er slitsomt å være alenemor (selv om man "slipper" en lat og krevende mann). Jeg tror det er slitsomt å ikke ha en annen voksenperson å dele foreldreansvar med, være seg gleder eller bekymringer. Selvfølelig kan alenemoren ha støttende familie og gode venner, men en far har som regel en litt annen posisjon i forhold til sitt barn.

Det som ikke er bra for barn, er å bo sammen med en deprimert mor. Så om valget sto mellom en kjernefamilie med en deprimert mor, eller en udeprimert mor med barn (som har tilgang til samvære med far), ville jeg helt klart satt en knapp på det siste.

[Gjest Tex]

Det er visstnok gjort studier på familier der far er mye ute og reiser i jobben sin, som fex på en oljerigg, som sjømann e.l.

Det er gjort barneintervjuer, der barna sier at de har det best når far er borte, fordi mor da har tid til dem. Dette må jo kunne sies å være en form for aleneforeldertilværelse. Blir barn behandlet forskjellig i hjem som består av en forelder og hjem som består av to foreldre...?

[Laina]

Det er visstnok gjort studier på familier der far er mye ute og reiser i jobben sin, som fex på en oljerigg, som sjømann e.l.

Det er gjort barneintervjuer, der barna sier at de har det best når far er borte, fordi mor da har tid til dem. Dette må jo kunne sies å være en form for aleneforeldertilværelse. Blir barn behandlet forskjellig i hjem som består av en forelder og hjem som består av to foreldre...?

Dette kan strengt tatt ikke sammenliknes med å være alenemor. Mange barn av alenemødre lever med et konstant savn av faren sin. I ditt eksempel har barna kontakt med far. Men barna merker forskjellen på mor når far er hjemme. Kanskje slike mødre ofte bruker ekstra tid på faren fordi hun har savnet ham? Kanskje barna blir litt misunnelige på far, fordi han får deres oppmerksomhet. Det kan være mange grunner til at barna føler det slik. Men jeg syns absolutt ikke det kan sammenliknes med det å være alene med omsorgen for barn.

[Gjest gjest1]

Jeg leste en undersøkelse for noen år siden som konkluderte med at barn av enslige mødre var mer harmoniske enn de som vokste opp med begge to. De hadde gjort undersøkelsen på barn i skolen, roen i klasserommet også videre.

Så det er ikke noe å kimse av det spørsmålet der, men selvfølgelig er det mye som spiller inn...

[VesleBråka]

Kan være det er stressende på barn når far er ut og inn, og ikke representerer stabilitet i livet deres. Jeg kjenner ei som har far som var sjømann og praktiserte samme jobbrotasjon som de som jobber offshore, hun sa det var helt fantastisk. Hun gikk i barnehage i to uker, så hadde hun pappa som barnesjef i fire uker. Hun fikk et veldig nært og godt forhold til faren sin gjennom dette.

Jeg vet iallefall at jeg ikke ville ønsket vekk mannen min i forhold til våre eventuelle barn. Jeg vil at de skal kjenne ham og ha elementer av ham i seg også. Men nå er ikke han et stort barn da, så det blir kanskje anderledes.