Enda et "smertefullt" år er over....

[Kittykat]

Jeg har slitt psykisk i mange år og hver nyttårsaften, så tenker jeg: enda et år fylt med følelsesmessig smerte er over. Jeg er inne i en litt depressiv periode nå, fordi neste år vil sikkert bringe med seg like mye dritt. Jeg har liksom ikke noe å se fram til. Jeg går til behandling og håper jo at dette året skal bli det året jeg kan komme meg opp og fram. Men sånn har jeg tenkt hvert år....

Flere som føler det sånn?

[Gjest Blomst83]

Jeg har slitt psykisk i mange år og hver nyttårsaften, så tenker jeg: enda et år fylt med følelsesmessig smerte er over. Jeg er inne i en litt depressiv periode nå, fordi neste år vil sikkert bringe med seg like mye dritt. Jeg har liksom ikke noe å se fram til. Jeg går til behandling og håper jo at dette året skal bli det året jeg kan komme meg opp og fram. Men sånn har jeg tenkt hvert år....

Flere som føler det sånn?

Skulle ønske jeg kunne si nei,men det kan jeg ikke Og hele den greia med nytt år,nye mulighteter begynner å bli gammel.

Vil bare slenge på en liten nb.Vet hvoran ting på kg kan bli,så jeg har et ønske om denne tråden ikke blir ødelelagt av bedrevitere osv. La oss som tenker slik få ha denne tråden i fred!

[Krysopras]

Signerer denne. Burde ordne opp i hodet, men er helt slapp og tiltaksløs. Er blitt ei skikkelig bitterf*tte. :-(

[Alayne]

Føler det samme. Har på sett og vis blitt bedre ettersom det ikke har vært mye hendelser som har slått vekk bena under meg (i motsetning til tidligere år), men holder fortsatt så vidt hodet over vannet føler jeg. Håper jeg i det minste kan få et nytt år av denne sorten, som holder seg relativt krisefritt med tanke på familie, jobb og slike ting.

[AnonymBruker]

"Alt blir annerledes til neste år skal du se!"

Nei, det blir det som regel ikke, blir som regel som året før. Kan vel egentlig bare skylde på meg selv, men uansett hva jeg prøver så får jeg ikke til å ordne opp i livet mitt.

Vil ikke bo i huset til mor i en alder av 33, men klarer ikke få en stabil jobb med høy nok timeprosent at jeg kan flytte ut. Vil helst ikke dra på NAV, ikke at det er noe hjelp å få det heller etter hva jeg har erfart fra flere år i systemet.

En dag så må det jo bli bedre..eller?

Anonymous poster hash: c7912...d70

[Gjest Kim]

Kan ikke gjøre annet en å ønske deg lykke til videre.

Husk at det er to skritt frem, ett tilbake, så fremgangen er dessverre smertefullt treg.

Sett deg realiserbare mål, fortsett å få behandling og ta dagene en av gangen.

[Blåklokke]

Sukk, samme her. Har blitt for gammel til å ha noen forventninger, for ikke snakke om noe håp for neste år. Prøver å ikke skille så veldig mellom det gamle og det nye året, jeg. Håper at hver dag skal ha noe positivt i seg, men de store (positive..) linjene kan jeg bare glemme.

Imorgen er det enkelt og greit en hvilken som helst tirsdag for meg. Fisk til middag og TV i selskap med katten om kvelden Nyttårskvelden er den verste dagen i året for meg. Hyl og leven, raketter med støy i nabolaget, ja, da får min kroniske migrene virkelig komme til sin rett:(

Men en tradisjon har jeg i alle fall; jeg legger meg tidlig og hiver i meg dobbel sovepilledose så jeg med LITT flaks går glipp av hele marerittet og våkner laaangt ut på formiddagen 1. januar.

[Gjest Blomst83]

Men en tradisjon har jeg i alle fall; jeg legger meg tidlig og hiver i meg dobbel sovepilledose så jeg med LITT flaks går glipp av hele marerittet og våkner laaangt ut på formiddagen 1. januar.

Godt(hvis det blir riktig å si ) å høre at jeg ikke alene om å gjøre det sånn.

[Blåklokke]

Morsomt å høre Blomst83, vi er nok en ganske eksklusiv gruppe vil jeg tro:)

[Gjest Blomst83]

Vil tro det

[AnonymBruker]

Det hjelper hvertfall ikke å sitte her og syte på Kvinneguiden. Dere som sliter, uansett hva det måtte være må selv adressere problemene deres. Det finnes ingen uoverkommelige hindringer, og jeg har tro på at hver og en av dere har potensialet til å overvinne hva enn som holder dere tilbake.

Røsk det vante livet deres opp med roten. Samle sammen noe penger, pakk sekken og reis ut i verden. Ta et sabbatsår og se livet deres og verden i et nytt perpektiv. Legg igjen bekymringene hjemme og åpne sinnet for det det som måtte møte dere der ute. Med en slik erfaring i ryggsekken vil du forhåpentligvis komme ut av den bobla du befinner deg i og komme hjem motivert til å ta fatt på livet med ny motivasjon. Sånn ideelt sett

Anonymous poster hash: 79008...b04

[Gjest Booker]

Det hjelper hvertfall ikke å sitte her og syte på Kvinneguiden. Dere som sliter, uansett hva det måtte være må selv adressere problemene deres. Det finnes ingen uoverkommelige hindringer, og jeg har tro på at hver og en av dere har potensialet til å overvinne hva enn som holder dere tilbake.

Røsk det vante livet deres opp med roten. Samle sammen noe penger, pakk sekken og reis ut i verden. Ta et sabbatsår og se livet deres og verden i et nytt perpektiv. Legg igjen bekymringene hjemme og åpne sinnet for det det som måtte møte dere der ute. Med en slik erfaring i ryggsekken vil du forhåpentligvis komme ut av den bobla du befinner deg i og komme hjem motivert til å ta fatt på livet med ny motivasjon. Sånn ideelt sett

Anonymous poster hash: 79008...b04

Sikkert godt ment, men du har ikke peiling.

Er lei av å rømme fra problemene mine, jeg har fortsatt de samme tankene selv om jeg er i Amerika, Cuba eller Russland.

[Alayne]

Det hjelper hvertfall ikke å sitte her og syte på Kvinneguiden. Dere som sliter, uansett hva det måtte være må selv adressere problemene deres. Det finnes ingen uoverkommelige hindringer, og jeg har tro på at hver og en av dere har potensialet til å overvinne hva enn som holder dere tilbake.

Røsk det vante livet deres opp med roten. Samle sammen noe penger, pakk sekken og reis ut i verden. Ta et sabbatsår og se livet deres og verden i et nytt perpektiv. Legg igjen bekymringene hjemme og åpne sinnet for det det som måtte møte dere der ute. Med en slik erfaring i ryggsekken vil du forhåpentligvis komme ut av den bobla du befinner deg i og komme hjem motivert til å ta fatt på livet med ny motivasjon. Sånn ideelt sett

Anonymous poster hash: 79008...b04

Hjelpsomt.

Jeg har reist, endret livet mitt drastisk, tatt opp nye hobbyer, møtt nye mennesker. Og jeg har det fortsatt ikke bra. Er så typisk at folk som ikke aner hva de snakker om skal komme og belære folk med psykiske problemer, den evinnelige "det er jo bare".

Det er vel ingen her inne som har sagt at vi bare skal sitte her og syte, og håpe at noen andre på magisk vis tar seg av problemene våre? Av og til trengs det å lufte tanker og følelser for andre mennesker som vet hva det går i.

[Gjest Blomst83]

Hvis vi prøver å ikke gi de som sporer av oppmerksomhet,så kan vi kanskje greie å holde tråden på riktig spor.

[Gjest Booker]

Må bare si at jeg skal feire nyttår med venner og jeg gruer meg. Jeg vil bare være alene.

[Blåklokke]

Det hjelper hvertfall ikke å sitte her og syte på Kvinneguiden. Dere som sliter, uansett hva det måtte være må selv adressere problemene deres. Det finnes ingen uoverkommelige hindringer, og jeg har tro på at hver og en av dere har potensialet til å overvinne hva enn som holder dere tilbake.

Røsk det vante livet deres opp med roten. Samle sammen noe penger, pakk sekken og reis ut i verden. Ta et sabbatsår og se livet deres og verden i et nytt perpektiv. Legg igjen bekymringene hjemme og åpne sinnet for det det som måtte møte dere der ute. Med en slik erfaring i ryggsekken vil du forhåpentligvis komme ut av den bobla du befinner deg i og komme hjem motivert til å ta fatt på livet med ny motivasjon. Sånn ideelt sett Anonymous poster hash: 79008...b04

Jo, faktisk har mange av oss mange uoverkommelige hindre!! Dette var virkelig tankeløst OG hjerteløst skrevet! Reise ut i verden ?? Det er en komplett umulighet for meg av mange grunner. Og jeg har blitt godt utredet av legestanden og det er heller ikke noe i veien med mitt initiativ eller min intelligens! Men SYKDOMMEN setter stopper for oss, så enkelt er det faktisk! Spar slikt pjatt til neste symøte og lek psykolog der i stedet

[Gjest Blomst83]

Må bare si at jeg skal feire nyttår med venner og jeg gruer meg.

Må du det?

[Alayne]

Må bare si at jeg skal feire nyttår med venner og jeg gruer meg. Jeg vil bare være alene.

Samme her! Men orker ikke alt maset jeg kommer til å få ved å si at jeg skal være alene hjemme, selv om det er det jeg egentlig vil.

[Gjest Booker]

Må du det?

Det er jo ingen som tvinger meg, men de syntes det er hyggelig når jeg er der så jeg skal nok klare meg. Skal heldigvis dra etter middagen og kjøre opp på en topp med broren min for å se på raketter og hjem igjen for film. Hadde ikke orket å drikke og late som om jeg er så himla glad for et nytt år.

Samme her! Men orker ikke alt maset jeg kommer til å få ved å si at jeg skal være alene hjemme, selv om det er det jeg egentlig vil.

Jeg sa jeg skulle videre på en fest med min bror, men egentlig skal jeg hjem haha.

[Alayne]

Jeg sa jeg skulle videre på en fest med min bror, men egentlig skal jeg hjem haha.

Jeg har blitt tatt i å lyve om sånt før, så tør ikke gjøre det igjen.