En soldat uten sex

[Lanista1984]

Det er helt greit. De som har vært i for eksempel Afghanistan blir ikke kåte av verken vinden eller sanden.

Jeg har vært stasjonert nær grensen til Pakistan i mange "deployments." Der kjenner jeg omgivelsene og til og med noen av de som bor der.

Mot øst reiser en kjede av Himalaya seg "errekt" opp som en stolt løve. Den kalles Hindu Kush. På andre siden er Pakistan.

I midten er dritten. Taliban, AQ og resten av pakket som dreper tenåringer og voldtar med kniv. I fjellene. De er så lave at det ikke finnes ord. De lar en 7-åring rulle en iskjerre full av sprengstoff for så og.. ja, nok om det.

Men jeg drømmer. Jeg sover nesten aldri. Jeg bare dormer. Svetter. Halvt sover. Og det eneste jeg ser er nyttårsaften og jenter i nylonstrømper som danser. Uten sko og påvirket av altfor mye champagne.

Jeg har sett dette i så mange år i de få timene jeg for lov å ha for meg selv. Nydelige jenter som danser rundt med langt hår og små søte føtter som hopper opp og ned.

Hvorfor?

Fordi det er så langt fra min hverdag som det er mulig å komme? Jeg vet ikke. Jeg bare vet at når jeg er der, drømmer jeg om å få mine få timer. Hvor jeg er trygg. Og kan svette ut, som jeg av en eller annen grunn gjør bare der, og dorme. Og tenke på hvor feminine og flotte norske jenter er.

Jeg vet alltid at jeg noen timer senere skal opp i fjellet. Men det isolerer jeg. Jeg hører musikken. Ser juletreet. Ser sminkede pene jentefjes smile. Jeg kan lukte vinen. De hyler og danser. Jeg ser de har nylonstrømper og kan se små føtter med nylakkerte negler hoppe opp og ned. Og jeg elsker det. Norske damer som finnes i alle høyder. Alle fasonger. Og jeg elsker det.

De lukter så godt.

Snart er dormetiden over og jeg skal på et nytt oppdrag i fjellene. Vinden dreper meg ikke. Ikke fjellet heller. Men jævla barnemorder kan.

Jeg er født i USA og må følge deres regler. Og de er at noen må bli igjen.

Jeg har aldri vært bedre trent. Allikevel er det lite trolig at ei slik norsk jente vil noensinne seg meg i shorts eller naken.

For jeg lever at annet liv nå. Har gjort det i så mange år. Jeg klarer ikke å stoppe. Årsaken er minst ti ganger så lang som dette innlegget.

Men jeg ser dem. De norske jentene. På mitt mest forsvarsløse øyeblikk. Når jeg hviler eller dormer. Tydeligvis har jeg fått en slags nylonfetish. Troligvis fordi det er det minst normale her.

Eller drømmer jeg bare om at jenter er glade? Noe de ikke er her.

Jeg vet ikke. Jeg skrevet det, så nå finnes det. Selv om jeg evt blir skutt av en barnemorder

Hva har dette å gjøre med sex?

Alt!

Alt jeg ikke kan få.

[itchii]

Nå har jeg null erfaring dette, men det er veldig vemodig det du beskriver.

Så vil bare sende deg en virtuell klem. Og si at som norsk jente setter jeg pris på å bli tenkt på slik du beskriver.

[Lanista1984]

Nå har jeg null erfaring dette, men det er veldig vemodig det du beskriver.

Så vil bare sende deg en virtuell klem. Og si at som norsk jente setter jeg pris på å bli tenkt på slik du beskriver.

Takk for fine ord.

[Cessa74]

Syns også dette var fint (og veldig melankolsk) skrevet. Sender deg en klem og håper du etterhvert finner DEN jenta og DEN livsstilen du ønsker innerst inne - den jeg leser mellom linjene. Og TAKK for at du gjør en forskjell for alle de som trenger deg som soldat.

[Kyary Pamyu-Pamyu]

Det finnes altfor få av slike som deg. Du er modig og har min respekt, fullt og helt.

Hvor lenge har du vært spesialsoldat?

[Lanista1984]

Syns også dette var fint (og veldig melankolsk) skrevet. Sender deg en klem og håper du etterhvert finner DEN jenta og DEN livsstilen du ønsker innerst inne - den jeg leser mellom linjene. Og TAKK for at du gjør en forskjell for alle de som trenger deg som soldat.

Jeg er nok litt melankolsk;) Kommer nok av alt sammen. Mellom linjene finnes det nok en evigvarende drøm:) Må bare bli ferdig med dette. Tusen Takk!

[Gjest Smiley_cat]

Måtte legge fra meg telefonen etter å ha lest innlegget ditt. Det var et spesielt og rørende innlegg.

Fikk mange bilder og tanker hvordan din situasjon er. Og tanker omkring hvorfor du tenker som du gjør. Og du svarer for såvidt på det også.

Det må være et hav av kontraster mellom din verden og min. Jeg kan forstå at denne kontrasten gjør at det kalde, det harde og alvoret der nede gjør at det er godt med den "alenetiden".

[Lanista1984]

Det finnes altfor få av slike som deg. Du er modig og har min respekt, fullt og helt.

Hvor lenge har du vært spesialsoldat?

Jeg mente ikke å bli hedret på noe måte. Dette er viktig. Det dreier seg som sex her ikke krig.

Jeg ble født langt vekk. I Brooklyn, faren min var italiensk og moren min en eventyrlysten blondine fra Oslo.

Jeg vokste opp i mine barneår med tvillingtårnene skinnende inn gjennom gardinene.

Som 7-åring dro vi til Norge fordi min far døde.

Jeg og to søstre. Og min mor.

Når jeg som 17 så den falle, hadde jeg alt gjort et valg.

Etter russetiden dro jeg til Illinois og de store sjøene for å prøve om jeg hadde hva det trengtes.

Senere i San Diego fikk jeg så mye juling at jeg sluttet å sove.

Men jeg klarte det.

Siden har mitt liv vært å dra til Oslo når jeg kan.

Hvor lenge jeg har hatt dette som yrke? Siden russetiden.

[Lanista1984]

Måtte legge fra meg telefonen etter å ha lest innlegget ditt. Det var et spesielt og rørende innlegg.

Fikk mange bilder og tanker hvordan din situasjon er. Og tanker omkring hvorfor du tenker som du gjør. Og du svarer for såvidt på det også.

Det må være et hav av kontraster mellom din verden og min. Jeg kan forstå at denne kontrasten gjør at det kalde, det harde og alvoret der nede gjør at det er godt med den "alenetiden".

Mener ikke å sutre. Man velger seg sine liv. Jeg flirer stort sett hele dagen. På nyyorsk

Det varmer veldig å få reaksjoner. Tusen takk.

[Kyary Pamyu-Pamyu]

Jeg mente ikke å bli hedret på noe måte. Dette er viktig. Det dreier seg som sex her ikke krig.

Jeg ble født langt vekk. I Brooklyn, faren min var italiensk og moren min en eventyrlysten blondine fra Oslo.

Jeg vokste opp i mine barneår med tvillingtårnene skinnende inn gjennom gardinene.

Som 7-åring dro vi til Norge fordi min far døde.

Jeg og to søstre. Og min mor.

Når jeg som 17 så den falle, hadde jeg alt gjort et valg.

Etter russetiden dro jeg til Illinois og de store sjøene for å prøve om jeg hadde hva det trengtes.

Senere i San Diego fikk jeg så mye juling at jeg sluttet å sove.

Men jeg klarte det.

Siden har mitt liv vært å dra til Oslo når jeg kan.

Hvor lenge jeg har hatt dette som yrke? Siden russetiden.

Jeg forstår. Av en eller annen grunn virker det ikke som om mange viktige soldater ønsker å bli hedret. Kan dette være på grunn av at man har vært vitne til liv, død og all elendighet?

Din sterke personlighet skinner gjennom deg og det du skriver. Jeg har alltid hatt stor respekt og fascinasjon for soldater som deg, som ofrer og setter så mye på spill for medmenneskers skyld. Så største beklagelser fra meg om det ikke faller i smak.

Svar meg om du ønsker. Har du noen gang angret på de valgene du har tatt? Ville du gjort noe annerledes?

[Gjest Smiley_cat]

Mener ikke å sutre. Man velger seg sine liv. Jeg flirer stort sett hele dagen. På nyyorsk

Det varmer veldig å få reaksjoner. Tusen takk.

Oppfattet det på ingen måte som sutring! :-)

Innlegget gjorde bare inntrykk. På en positiv måte. Det er viktig å få satt ting i perspektiv av og til. Vi som lever i Norge tar nok frihet og fred som en selvfølge. Og kvinner og menn som velger dette livet, som tør å risikere eget liv for noe man mener er større enn seg selv -har jeg stor respekt for.

[Lanista1984]

Jeg må dra. Jeg mente denne tråden som et sukk eller en slags dagbok. Derfor ble jeg så personlig. Trodde ingen ville lese det.

Tusen takk!

Jeg elsker kvinner!

Dere har noe vi mangler.

Jeg kommer tilbake. Takk.

[Gjest Smiley_cat]

Jeg leser gjerne!

[Lanista1984]

Kommer i januar. Fra samme område. Ved fjellene.

Ok. tusen takk. Har jeg alt sagt det? Beklager.

[Lanista1984]

Ok. den traileren kan jeg skrive en bok om. Men noen har alt gjort det. Jeg går tilbake til åpningsinnlegget. Jeg beklger mine avsporinger. Men nå må jeg gå.

[Lanista1984]

En dag blir jeg nødt til å forelske meg. Det er ikke noe man bestemmer? Bare det er kvinner til stedet, må det jo skje.

Hvordan forklarer man sin utvalgte at man har opplevd ting litt på kanten? I sengen når hun slapper av og vil kose? Eller skal hun finne ut av det selv når jeg roper i søvne?

Er usikker.

Jeg vet at alle tre som betyr mest fr meg, min mor og søstre, gråt høylytt når jeg forrige jul fikk et anfall. Jeg var i søvne og skulle redde en god venn som hadde vært død i to år. Nå tre.

Eller så rekker jeg ikke alt dette. Det er det mest sannsynlige.

Men jeg forherliger kvinner og tror og vet at de har en egen evne til å bry seg.

Denne tråden har forsterket dette.

Og igjen sier jeg tusen takk.

Hvorfor dro menn ut i krig lenge ør det fantes penger og olje? Det må jo ha vært for kvinnen. Forsvare henne slik at alle kunne leve rolig.

Noen menn var ikke fysisk sterke. Det må ha vært tøft for dem. Uansett hvor mye de elsket, ville de aldri få sin kvinne. De var svake dyr.

Noen kvinner blir kalt "gold diggers." Jeg tror fenomenet går helt tilbake til siste istid. Finne mannen som vant. Han med ambisjoner. Han som brettet opp ermene. Slik at hennes barn ville være trygge.

Jeg er ikke rik. Men jeg tror på instinkt. Om ikke alt, tror jeg tror mye ligger der.

Jeg har kontrakt ut 2016. Jeg kan ikke beskrive min glede når jeg har vært hjemme og kommer tilbake med dukker og andre leker. Å gi noe til noen som aldri har fått noe før, er ubeskrivelig.

Om sommerener det så varmt at selv geiter dør av tørst. Om vinteren dør mange av snøskred.

Jeg har selv sett den hvite tsunami. Og selv om jeg er fra Norge, har jeg aldri sett så mye snø.

Det er jul. Snart skal damene pynte seg til drømmedagen min. Når et nyttår kommer. Jeg lukker øynene og ser knivdrap. Noen ganger mister jeg mot. Andre ganger vokser det seg sterkt. Jeg tror at i 2020, har jeg mange rundt meg som ikke ønsker min død, men som leker og ler.

Og en norsk kvinne som ser på meg. Med sine feminine øyne og ønsker meg alt godt.

Og hun skal få sin alfahann, som vil gå gjennom ild for å beholde det blikket hun har.

Ok, nok om meg kjenner jeg.

[Gjest Lille-pus]

Det nyere historie har fortalt oss, fortalt av dem som kom hjem etter WW2, er at de som hadde en kvinne, en kone de kunne snakke med... de var de menn som også mentalt overlevde.

Det var dem som klarte seg.. som ikke alle gikk til grunne...

Du finner henne... eller... hun finner deg, og det å snakke med henne om dette.. det faller helt naturlig, det kommer av seg selv.

Endret 29. desember 2013 av Lille-pus

[Lanista1984]

Takk, pus. Du har nok rett.

Men nok om meg. Jeg orker ikke å bli Knausgård. Jeg liker ikke den mannen. I mitt liv så skravler man ikke som ei kjerring med sånne hårkrløller. Som på 50-talltet. Vet du ikke levde da:)Sier uansett tusen takk.

Men vi er menn. Vi handler. Og vi gråter først etterpå.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver - delvis. Jeg har sett dette fra utsiden, i forhold til broren min. Ønsker ikke å gå dypere inn i når og hvor, men han kom hjem for 1 år siden. Forhåpentligvis for godt, uten å kunne garrantere det.

Han kom hjem til samboer, og han har selv sagt at hvis det ikke hadde vært for henne, er han usikker på hvor han ville vært psykisk og i forhold til jenter og kvinner.

Kan snakke siden med deg på pm.

Jeg heier på deg kompis! Dette klarer du!

Mvh Gutt

Anonymous poster hash: e5f6e...6c3

[OppNedPåAlt]

Wow, du skriver bra, forteller bra. Gåsehud.

Stå på, hold ut, og stor klem!