Tiden etter aborten

[AnonymBruker]

Midten av desember fant jeg ut at jeg var gravid, jeg og typen var enig om abort ettersom vi ikke er klar for unger. Dagen etter var jeg hos legen og fikk henvisning til sykehuset. Noen dager senere begynte jeg å få smerter, mensen lignende smerter. Smertene ble mer og mer intense for hver dag. de siste dagene med smerter var nesten ikke til å holde ut. Typen min dro på jobb reise og var ikke tilstede, fant fort ut jeg spontanaborterte. Noe som var en «lettelse» så jeg ikke trengte å gå gjennom en med.abort. Men i tiden etter så klarer jeg ikke å bli kvitt følelsene. Sitter enda hardt i meg de intense smertene og opp i dette var jeg alene.

Har snakket med typen min om dette, men tror ikke han vet helt hva kan skal si.

skjønner ikke hvorfor jeg sitter igjen med disse følelsene. Sørger ikke over aborten som jeg har lest kan være vanlig, men opplevelsen/smerten har nok satt en støkk i meg. Har noen av dere opplevd noe lignende?

Anonymous poster hash: 415b7...458

[AnonymBruker]

midten av november skulle det være..

Anonymous poster hash: 415b7...458

[AnonymBruker]

Det er jo tross alt et menneske inni deg som døde, så ja, jeg tror de fleste føler seg jævlige

Anonymous poster hash: d150e...b8a

[Gjest MammatilTiana]

Jeg tok abort når jeg var 15, hadde en veldig vond følelse inni meg helt til jeg ble gravid igjen noen år etter og fikk datteren min.. Desverre ble jeg gravid på p-pilla og måtte ta abort i november nå, har en helt jævelig følelse inni meg. Angrer, men samtidig er jeg glad for at jeg er ferdig med det.. Tror det er helt normalt å føle det sånn Som legen min sa "Noen sliter litt etter en abort, uansett om man ville ta aborten eller ikke", det går nok over en dag! Er nok litt vanskelig for kjæresten din å forstå deg, er jo ikke han som har gått gjennom noe sånt

Endret 27. desember 2013 av MammatilTiana

[AnonymBruker]

Det er jo tross alt et menneske inni deg som døde, så ja, jeg tror de fleste føler seg jævlige

Anonymous poster hash: d150e...b8a

Det har vel ikke akkurat utviklet seg til et menneske enda... Og grunnen for at det dør er nok fordi alt ikke var som det skulle. Naturens måte å ordne opp på.

TS: Kan det være at du ville reagert på samme måte om du tok abort på sykehuset? Har du fysiske eller psykiske smerter? Tok abort i dag, og alle hormonplager, tretthet, kvalme er forsvunnet, og jeg er meg selv igjen! Bortsett fra noen kramper som kommer av og til. Om det er fysiske smerter så bør du kontakte sykehuset for en evt. utskrapning.

Ved spontanabort så må du tenke på at de murringene ved at livmoren utvider seg kommer sterkt tilbake idet du aborterer. Det er en heavy prosess kroppen skal gjennom.

Anonymous poster hash: 8cfe2...6d9

[AnonymBruker]

Et foster er ikke et menneske..

Men uansett. TS, det er vel normalt å føle seg litt nedfor etter en spontanabort, men om det er fysiske plager du har så burde du kontakte lege.

Og om det plager deg veldig burde du kanskje snakke med legen din om evt psykolog? Iverstefall kan det jo bli verre og ende opp med depresjon..

Anonymous poster hash: eeec0...b5c

[Gjest Raindrops]

Har noen av dere opplevd noe lignende? Anonymous poster hash: 415b7...458

Ja, selv om min var selvvalgt og gikk som den skulle. Jeg nekter fortsatt tankene mine å gå den retningen, til hele opplevelsen. Men det blir lettere og lettere, tror jeg.

Endret 27. desember 2013 av Raindrops

[AnonymBruker]

Det har vel ikke akkurat utviklet seg til et menneske enda... Og grunnen for at det dør er nok fordi alt ikke var som det skulle. Naturens måte å ordne opp på.

TS: Kan det være at du ville reagert på samme måte om du tok abort på sykehuset? Har du fysiske eller psykiske smerter? Tok abort i dag, og alle hormonplager, tretthet, kvalme er forsvunnet, og jeg er meg selv igjen! Bortsett fra noen kramper som kommer av og til. Om det er fysiske smerter så bør du kontakte sykehuset for en evt. utskrapning.

Anonymous poster hash: 8cfe2...6d9

Kan ikke se noen grunn til at jeg skulle reagert annerledes om jeg hadde utført aborten på sykehuset.

føler det er mer opplevelsen av å ha gjennomgått dette alene ettersom typen var vekkreist. klarer ikke å glemme de fysiske smertene ved sp.aborten. jeg har ingen fysiske smerter etter aborten, kun psykiske. tenkte at dette går over etter et par uker, men føler meg fortsatt lei meg og ensom. venter bare på at alt skal bli normalt igjen... har vært hos gyn., så vet at alt er som det skal være.

Anonymous poster hash: 415b7...458

[AnonymBruker]

Ja, selv om min var selvvalgt og gikk som den skulle. Jeg nekter fortsatt tankene mine å gå den retningen, til hele opplevelsen. Men det blir lettere og lettere, tror jeg.

Håper det, var ikke forberedt på å føle noe særlig i tiden etter da jeg hadde bestemt meg for abort.

Men er vel viktig å holde seg opptatt og være sosial, så blir det nok lettere som du sier

Anonymous poster hash: 415b7...458

[Gjest Mupsi]

Man kan nok føle mange forskjellige ting etter en abort, fremprovosert eller ei. Jeg tror mange sitter igjen med en slags tomhetsfølelse etterpå selv om de føler at det var en lettelse å få tatt abort. Jeg har hatt to aborter og den siste var medisinsk og veldig vond. Selv om min var fremprovosert kan jeg skjønne litt av hvordan du føler det. Man blir litt sjokket av hvor vondt det er og den store blødningen. Jeg fikk sammentrekninger/en slags type rier i livmoren og det var ganske skummelt fordi det hadde jeg aldri opplevd før. Det føltes som jeg ikke hadde kontroll på kroppen min.

Jeg må nok si at jo eldre jeg er blitt så tenker jeg litt mer over de barna som jeg valgte å ikke få og undrer hvordan ting hadde vært om jeg hadde fått dem, men har kanskje noe med at jeg bare ville ha "det vekk" når det sto på og nektet meg selv å reflektere spesielt over det. Men i ettertid føler jeg at jeg har gjort helt riktige valg.

Endret 28. desember 2013 av Mupsi