Hvorfor tror dere/tror dere ikke på Gud?

[AnonymBruker]

At folk trenger bevis før de tror på noe, ser jeg på som et svakhetstegn. Mennesket kommer aldri, uansett hvor lenge vi eksisterer i universet, til å finne ut alt om universet. Vi kommer aldri til å vite hva som skjer etter døden. Tror dere at det er tilfeldig at vi eksisterer? Jeg har også vært på bunn i livet, og da har jeg bedt til Gud om hjelp. Og hver gang har det hjulpet. Tror menneskets evne til å forstå og oppfatte livets mysteriumer er svært begrenset. Tenk dere et insekt og hva den forstår, så et menneskets. Det er stor forskjell. Men hva om det finnes noe som forstår så mye mer at de oppfatter oss som insekter...

Anonymous poster hash: 2575a...f58

[AnonymBruker]

At folk trenger bevis før de tror på noe, ser jeg på som et svakhetstegn. Mennesket kommer aldri, uansett hvor lenge vi eksisterer i universet, til å finne ut alt om universet. Vi kommer aldri til å vite hva som skjer etter døden. Tror dere at det er tilfeldig at vi eksisterer? Jeg har også vært på bunn i livet, og da har jeg bedt til Gud om hjelp. Og hver gang har det hjulpet. Tror menneskets evne til å forstå og oppfatte livets mysteriumer er svært begrenset. Tenk dere et insekt og hva den forstår, så et menneskets. Det er stor forskjell. Men hva om det finnes noe som forstår så mye mer at de oppfatter oss som insekter...

Anonymous poster hash: 2575a...f58

Og dette er grunnen til at jeg ikke tror på noe som helst. Sånne liksom-argumenter om at "ting er så komplisert at vi ikke kan fatte det", og derfor må det være en gud som står bak det hele. Om vi virkelig tror "at det er tilfeldig at vi eksisterer", et argument som egentlig ikke betyr noe som helst. Og ikke bare det, det er akkurat vedkommendes egen religion som har skjønt det, ikke de tusenvis av andre religioner som finnes og som også religiøse benekter.

Beklager at det ble akkurat denne anonyme brukeren det gikk utover, men jeg synes det var et perfekt eksempel på hvordan man skal dumme seg ned for å kunne tro. Det er ingenting i hele innlegget som sannsynliggjør at det finnes en gud, men det pretenderer å gi svar på livets store spørsmål likevel. Det gjør meg bare tryggere på at mitt fravær av gudstro er det beste for meg.

Anonymous poster hash: 4f0b8...276

[abcdefghi]

Ja vel, men det er ikke dette jeg er ute etter.

Jeg spør her på en forumkategori som har med religion å gjøre. Regner da med at det er ok.

Du får fortsatt ikke noe data som er verdt noe som helst. Så du kan ikke trekke noen som helst erkjennelser på objektivt grunnlag. Så svaret er vel, nei, det er ikke ok ift det du sa du var intr i.

[Virilja]

Du har dessverre rett i at mange kristne oppfører seg "motsatt". Kristne er bare mennesker som alle andre. De har sine svakheter og gjør sine feil. I tilfeller hvor kristne fortsetter å lyve, stjele og baksnakke folk f.eks har man jo lov til å spørre seg selv hvor mye rom Gud har fått i livet deres?

Det står ingen steder i Bibelen at kristne ikke kan gå i krig. Tvert om er Bibelen (gamle testamente) full av kriger. Gud ønsker i utgangspunktet ingen kriger og ingen død, men dessverre er verden full av ondskap, og av og til er det en nødvendighet å gå til krig for å stoppe denne ondskapen.

Tenk bare på hvor mye verre det kunne ha blitt under 2. verdenskrig om ikke Hitler ble stoppet. Tenk på den amerikanske borgerkrigen, hvis ikke den hadde funnet sted, hvor mange afro-amerikanere ville da ikke ha fortsatt å lide som slaver? Tenk på hvor mange uskyldige liv som går tapt rundt om i verden p.g.a despoter. I 2. Mosebok står det ganske visst: Du skal ikke drepe. Det hebraiske ordet drepe betyr "Forsettelig, med hensikt drap, å drepe andre ved ondskap, mord." Det er ikke det samme som at det ikke også er nødvendig også for kristne noen ganger å gå i krig for stoppe ondskap og drap på uskyldige mennesker, eller for å forsvare seg. Og Jesus selv var heller ingen pasifist.

Når det er sagt, er krig ikke noe man må ønske seg, og kristne bør alltid be og jobbe for at konflikter kan løses på en fredelig måte, og der det ikke er mulig, at konflikter løses på en raskest mulig måte, med minst mulig tap av menneskeliv.

Krig er alltid et resultat av synd, og ikke noe Gud ønsker.

Når det gjelder gudebilder, stammer dette fra Mosebøkene (i det gamle testamente) når israelsfolket vandret i ødemarken. Veldig kort forklart dreide det seg om at Gud hadde lovet å forsørge dem på alle måter, og at han ville de skulle stole på han. Men når det røynet på, ble de utålmodige og laget seg avgudsbilder (f.eks gullkalven) som de tilba i håp om å få det som de ville. Derav dette påbudet om ikke å lage seg gudebilder eller noe slags bilder og tilbe dem. Det føyer seg egentlig inn under det budet som sier at "Du skal ikke ha andre guder enn meg."

Dette kan ikke sammenlignes med bildene i kirken. Det er der for å minne oss f.eks om Jesu død på korset for oss. Kristne tilber heller ikke disse bildene, men de tilber den levende Gud!

Anonymous poster hash: 65d7a...587

Det er klart at de bare er mennesker. Jeg tror at uansett hvilket samfunn/religion man studerer, så vil man finne både gode og dårlige eksempler. Barnemishandlere f.eks, pedofile, mordere, tyver osv. Det jeg tenker på er hva de står for som et hele.

Du sier at kristne går i krig når det er nødvendig. Hele kristendommen kom jo til Norge med en krig. Olav Den Hellige var jo ikke annet enn brutal, og jeg vil ikke mene at dette var nødvendig bruk av makt.

Mange av lovene han innførte var nok positive, men det var også mye som absolutt ikke var det.

Og hvis du sier at "dette var for lenge siden, det var sånn det var på den tiden," så tenker jeg at det er rart at St. Olav fortsatt regnes som en helgen..

Kristendommen ble jo innført temmelig brutalt overalt, tenker på indianerne f.eks.

Korstogene er også ganske ille, for ikke å snakke om heksejaktene og behandlingen av såkalte 'kjettere.' SÅ mange mennesker som ble brent levende i 'Kristi navn.'

Ja, Hitler måtte stoppes. Men hvis de tyske soldatene også nektet å krige, hadde det jo ikke vært noe å stoppe. Og mange av disse var vel kristne?

Kristne kriger mot andre kristne, selv om de har samme tro. Jeg synes dette strider mot det som står Johannes evg 13,35 - "Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre."

Hvis Gud er i mot kriger, hvorfor er da gamle testamentet fullt av kriger, som du sier? I mange av disse tilfellene var det jo Gud som indirekte kriget, f.eks. med isrealittene. Det er jo litt selvmotsigende..?

Hvorfor sier du at Jesus ikke var pasifist? Da Peter forsvarte Jesus i Getsemanehagen, ved å hugge øret av øversteprestens slave, sier Jesus at "alle som griper til sverd, skal falle ved sverd."

Han sier også at vi skal elske våre fiender og gjøre godt mot de som hater oss. Også var jo Jesus veldig på dette med nestekjærlighet

Angående dette med gudebilder, så ser jeg at jeg ikke har satt meg godt nok inn i det. Men det var interessant å lese det du skrev og jeg skjønner hva du mener!

Dette var i hvert fall mine tanker. Du må gjerne rette meg hvis jeg har skrevet noe som ikke stemmer.

Beklager litt rot forresten, jeg har lagt unger litt innimellom

[AnonymBruker]

Det er klart at de bare er mennesker. Jeg tror at uansett hvilket samfunn/religion man studerer, så vil man finne både gode og dårlige eksempler. Barnemishandlere f.eks, pedofile, mordere, tyver osv. Det jeg tenker på er hva de står for som et hele.

Du sier at kristne går i krig når det er nødvendig. Hele kristendommen kom jo til Norge med en krig. Olav Den Hellige var jo ikke annet enn brutal, og jeg vil ikke mene at dette var nødvendig bruk av makt.

Mange av lovene han innførte var nok positive, men det var også mye som absolutt ikke var det.

Og hvis du sier at "dette var for lenge siden, det var sånn det var på den tiden," så tenker jeg at det er rart at St. Olav fortsatt regnes som en helgen..

Kristendommen ble jo innført temmelig brutalt overalt, tenker på indianerne f.eks.

Korstogene er også ganske ille, for ikke å snakke om heksejaktene og behandlingen av såkalte 'kjettere.' SÅ mange mennesker som ble brent levende i 'Kristi navn.'

Ja, Hitler måtte stoppes. Men hvis de tyske soldatene også nektet å krige, hadde det jo ikke vært noe å stoppe. Og mange av disse var vel kristne?

Kristne kriger mot andre kristne, selv om de har samme tro. Jeg synes dette strider mot det som står Johannes evg 13,35 - "Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre."

Hvis Gud er i mot kriger, hvorfor er da gamle testamentet fullt av kriger, som du sier? I mange av disse tilfellene var det jo Gud som indirekte kriget, f.eks. med isrealittene. Det er jo litt selvmotsigende..?

Hvorfor sier du at Jesus ikke var pasifist? Da Peter forsvarte Jesus i Getsemanehagen, ved å hugge øret av øversteprestens slave, sier Jesus at "alle som griper til sverd, skal falle ved sverd."

Han sier også at vi skal elske våre fiender og gjøre godt mot de som hater oss. Også var jo Jesus veldig på dette med nestekjærlighet

Angående dette med gudebilder, så ser jeg at jeg ikke har satt meg godt nok inn i det. Men det var interessant å lese det du skrev og jeg skjønner hva du mener!

Dette var i hvert fall mine tanker. Du må gjerne rette meg hvis jeg har skrevet noe som ikke stemmer.

Beklager litt rot forresten, jeg har lagt unger litt innimellom

Det er et enormt omfattende tema du berører, og det er helt umulig å svare grundig nok på alt dette i en sånn tråd.

Du har rett i at kristendommen kom til Norge "ved sverd", og at bestialske gjerninger ble gjort i Kristi navn. Det er en uendelig trist historie, og ikke noe kristne i dag tar lett på om du skulle tro det. Det gjør kanskje ikke store forskjellen for en ikke-troende, men det er likevel på sin plass å nevne at Olav den hellige (og også korstogene) var katolsk, og ikke av den protestantiske lære og tro som jeg tilhører. Protestantismen kom først flere hundre år senere, faktisk som et oppgjør med pavekirkens misbrukt av sin makt.

Og ja, som du sier, var nok mange nazister kristne og mente Gud gikk med dem (Gott mit uns..). Hvorfor de lot seg drive med som de gjorde kan jeg ikke svare på, men det jeg vet er at rundt 6 millioner uskyldige jøder ble drept, og i tillegg til dem, millioner av funksjonshemmede, sigøynere, homofile og andre minoriteter. Ville det ikke være galt om alle verdens kristne så skulle sitte med hendene i fanget og unnlate å ta sin del av ansvaret for å få stoppet galskapen fordi de kunne vise til et bibelvers?

Jesus var veldig på det med nestekjærlighet! Når jeg mener han ikke var pasifist, tenker jeg bl.a på en rekke episoder i Bibelen der Jesus møter mennesker som deltar i krig. Ta f.eks den romerske kapteinen (fra hæren) som Jesus helbreder tjeneren til. Det er en nydelig historie, og Jesus framholder kapteinens tro som en av de største han har sett. Om Jesus var pasifist, ville det da ikke være naturlig om han ba kapteinen om å holde opp å synde? Men det nevner han ikke med et ord. Videre er det eksempler på soldater som kommer til han og spør hva de skal gjøre for å bli frelst. Jesus svarer kun at de ikke skal presse penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøye seg med sin lønn. Han sier altså ikke noe om at de ikke skal fortsette å være soldater.

Som et lite apropos synes jeg heller ikke Jesus virket særlig pasifistisk når han tar svepen og rensker tempelet for kjøpmenn, og roper "ormeyngel".

Når jeg sier (og fastholder) at Gud ikke egentlig ønsker krig, er det fordi krig er et resultat av synden som er kommet inn i verden (ved djevelen). Han ønsker ikke noen synders død, står det. Men nå er det engang slik at vi befinner oss her i denne verden (en fallen verden) og må innrette oss deretter. Det innebærer også at Gud noen ganger må tillate ting som ikke er hans opprinnelige vilje. Veeldig vanskelig tema, I know .

Det skal også sies at noen kristne (også protestanter) tolker Bibelen annerledes enn det jeg gjør og derved nekter å delta i krig. Det synes jeg må være et samvittighetsspørsmål for den enkelte.

Jeg håper du bærer over med et ufullstendig svar. Det er dype og omfattende tema vi er inne på, og det er jo ikke slik at alle kristne har den samme meningen om alt her på jord. Det er jo heller ikke krig eller ikke krig som er kjernen i evangeliet, mens Guds altoppslukende kjærlighet som han viste oss (alle mennesker!) gjennom Jesus Kristus. Og den dagen en tar imot denne kjærligheten og får leve i samfunn med han som har skapt oss, så vil alt annet bli underordnet hans vilje for den enkelte av oss.

Anonymous poster hash: 65d7a...587

[Gjest .-L-.]

Tror ikke på Gud fordi det ikke finnes noen gode bevis på at han eksisterer.

[AnonymBruker]

Tror ikke på Gud fordi det ikke finnes noen gode bevis på at han eksisterer.

Du vil ikke føle deg like høy i hatten når du står å banker på døra..til helvete!!

Anonymous poster hash: 2575a...f58

[Gjest Inferno]

Om det finnes en gud kan han kysse ræva mi.

[waco]

Du vil ikke føle deg like høy i hatten når du står å banker på døra..til helvete!!

Anonymous poster hash: 2575a...f58

Jeg tror ikke på straff, ergo kan jeg ikke tro på straffelyst og når en ikke tror på straffelyst kan man heller ikke tro på helvete!

Jeg skjønner ikke når man kan velge åssen gud man vil ha så velger man seg en som er glad i straff?

[Gjest .-L-.]

Du vil ikke føle deg like høy i hatten når du står å banker på døra..til helvete!!

Anonymous poster hash: 2575a...f58

Hørte at man kunne grille pølser der nede. Blir sikkert kjekt.

Endret 28. desember 2013 av .-L-.

[AnonymBruker]

Jeg tror vel det er noe mer bak vår eksistens som vi ikke forstår. Kan ikke si at jeg tror direkte på Gud, men tror ikke ting er tilfeldige og at det sikkert finnes en dypere forklaring på alt sammen. Kan vel si jeg har opplevd en del uforklarelige ting som er vanskelig å bortforklare med tilfeldigheter som gjør det. Har nå et åpent sinn og ser hva som skjer

Å, så spennende Vil du fortelle..?

Anonymous poster hash: d2dea...39f

[Teeny]

Å, så spennende Vil du fortelle..?

Anonymous poster hash: d2dea...39f

Skrev et innlegg i søvnparalyse portal til en annen dimensjon

[Gjest s@nd]

Jeg tror ikke på gud, men er generelt usikker på alt. Jeg velger å leve livet uten å sitte og undre på hva som er sant og ikke sant.

Jeg tror gud er en oppfinnelse av mennesket selv, jeg. Men det er det jeg tror da.

Men så er det ganske unødvendig av oss mennesker å undre så forferdelig mye. Det er normalt og menneskelig, ja, men unødvendig. Vi får ikke så mye ut av det. Vi skaper uenighet og krangel. Men det hadde det nok vært uten noen religion og. Vi er bare sånn.

[flight]

Jeg begynte å tvile på om det fantes en Gud og det som hørte med for første gang da jeg var suicidal som 10-åring. Deretter når jeg så en kristen film om Adam og Eva i sjuende klasse, hvor dinosaurer levde side om side med alle dyrene og Adam og Eva. Så til slutt når jeg leste noe interessant i en lærebok i niende klasse, nemlig at noen påstår at ''religion er oppdiktede forklaringer på det mennesker på den tiden ikke hadde kunnskap nok til å forstå''. Det satte nok nådestøtet...

Tro meg, jeg er konfirmert, har mange kristne venner og har vokst opp i et relativt kristent miljø, så jeg har ikke akkurat gått inn for å ikke tro på Gud. Egentlig, så kunne jeg ønske at jeg var fullt ut kristen bare for å ha noe å tro på i livet. Det nærmeste jeg har en tro nå er troen på vitenskap og naturen.