Hvorfor tror dere/tror dere ikke på Gud?

[Berentsens]

Jeg er oppriktig interessert

Synes det er vanskelig å lande på noe selv og lurer på hvordan andre tenker og hvorfor.

Hvis dere ikke tror på Gud, hva tror dere da på?

Hvorfor må man tro på noe annet dersom man ikke tror på Gud?

[Anglofil]

Det er vanskelig for meg å tro på noe som ikke kan bevises, som jeg ikke har sett bevis på.

Jeg er agnostiker, derfor utelukker jeg ikke at det finnes eller ikke finnes en Gud. Det er ikke noe jeg forholder meg til egentlig i hverdagen sånn sett. Derimot så er det merkelig for meg at "big bag" bare har oppstått, derfor er jeg åpen for at det er noe større enn meg selv som finnes der ute, samtidig har jeg ingen bevis for dette, og dermed er det vanskelig for meg å ta stilling til hvorvidt det finnes en makt/gud/hva-man-nå-måtte-kalle-det.

Mvh Yvonne

[Tabris]

Ironisk nok, kanskje, så mistet jeg min religiøse tro etter jeg var ferdig med min mastergrad i religionsvitenskap. Hovedsaklig fordi jeg så hvor mye av mytene, historiene, tekstene og ritualene i de ulike religionene kan forklares historisk, sosiologisk og kulturelt.

Samtidig har studiene også gitt meg en stor forståelse og respekt for tro og religion, så jeg tar sterk avstand fra nyateistene og deres antiteistiske kampanje, og vil helst ikke kalle meg ateist i frykt for å bli satt i samme bås som dem.

Endret 26. desember 2013 av Tabris

[AnonymBruker]

Fordi jeg er naturlig skeptiker og vil alltid vite "hvorfor?". Derfor er jeg uforenelig med religionene i dag. Om det er "noe" derimot kan jeg ikke vite.

Mennesker er også kun utstyrt med sanser vi trenger for å overleve. Det utelukker derfor ikke at det finnes andre ting vi er ute av stand til å sanse.

Feks "Mørk materie" er noe vi vet er der på måten det påvirker ANDRE objekter som vi kan se. Da kan man undres på hvor mange andre ting som er der, men som vi er ute av stand til å oppfatte.

Anonymous poster hash: fe31e...053

[Gjest Gresshoppesang]

Ironisk nok, kanskje, så mistet jeg min religiøse tro etter jeg var ferdig med min mastergrad i religionsvitenskap. Hovedsaklig fordi jeg så hvor mye av mytene, historiene, tekstene og ritualene i de ulike religionene kan forklares historisk, sosiologisk og kulturelt.

Samtidig har studiene også gitt meg en stor forståelse og respekt for tro og religion, så jeg tar sterk avstand fra nyateistene og deres antiteistiske kampanje, og vil helst ikke kalle meg ateist i frykt for å bli satt i samme bås som dem.

[waco]

For meg så er det akkurat det samme om gud finnes eller ikke? Tror jeg på sydpolen? Samme for sydpolen det vel?

Men en gud som forutsetter at man tror på ham, altså at han ikke eksisterer dersom man ikke tror, - får meg til å lure, - kanskje det er gud som ikke tror på meg? Og jeg lever!

At mennesker tror på gud synes jeg er interessant. Det er gøyalt å se hva slags guder mennesker får seg, - noen er snille mennesker, - de får seg en tilgivende og snill gud, - andre mennesker har litt andre hensikter, - de ønsker seg en straffelysten og streng gud!

Som en overtroisk mann som ikke en gang tror på straff så er det ikke bestandig like lett å leve i denne verden her!

[Lea2]

Jeg har en veldig enkel hjerne. Kun det som har en logisk forklaring får plass i den (som regel). Jeg har heller aldri hatt behov for å ha en tro eller en Gud.

[Gjest Gresshoppesang]

Som en overtroisk mann som ikke en gang tror på straff så er det ikke bestandig like lett å leve i denne verden her!

Ikke pittelitt straff engang, når du har vær slem, slem gutt?

[Cata]

Hvorfor? Hovedsaklig fordi jeg ikke kan se et eneste fnugg av bevis, eller sannsynlig påstand, som skulle tilsi at det finnes en gud. Regner meg likevel som agnostiker, mer enn ateist siden jeg sliter med å avskrive alt man ikke skjønner som "bullshit". Tror imidlertid alt har en eller annen naturlig forklaring, selv om det sannsynligvis er mange forklaringer man ennå ikke har funnet.

Skal i grunnen ikke påstå jeg tror innbitt på noe som helst, og føler ikke noe behov for det heller.

[Gjest Guilty]

Jeg tror ikke på Gud da jeg ikke har sett noe bevis på at en Gud finnes. Jeg har derimot ofte tenkt at det hadde vært koselig å ha en Gud å tro på i tunge stunder, men jeg gjør det ikke. Eneste jeg tror på er meg selv. Man må som oftest gjøre en innsats selv for å endre på ting og gjøre det bedre.

[AnonymBruker]

Med all den elendigheten som skjer rundt om, så tviler jeg på at det finnes en gud

Har fått føle det på kroppen at han kan umulig finnes

Anonymous poster hash: d4384...978

[Lea2]

Jeg føler vel egentlig ikke for å sette meg selv i noen "bås" når det gjelder religion (som i å kalle meg ateist eller agnostiker f.eks). Jeg er ikke religiøs og tror ikke på noen Gud. Mer enn det gidder jeg ikke å legge i det. Det er sikkert mye her i verden (eller utenfor) som jeg ikke har fått med meg og som ikke er akkurat slik jeg tror det er, men det er helt greit. Når som helst har jeg rett til å endre mening, om hjernen min skulle finne noen som helst logikk eller mening i å tro på noe.

[waco]

Ikke pittelitt straff engang, når du har vær slem, slem gutt?

Jeg har fått masse straff jeg! Har bare blitt verre hver gang! Så vil du ha noen slem, så straff meg pittelitt!

[AnonymBruker]

Jeg tror på Gud fordi jeg ser alle undere i hans skaperverk hver eneste dag. For meg er glade vanvidd at dette storslåtte mangfoldet skal ha oppstått etter en eller annen slags eksplosjon i verdensrommet. At sommerfugler, elefanter, roser, furutrær og mennesker skal stamme fra en og samme celle.

Jeg har valgt å tro på Jesus som Guds sønn og verdens frelser og som min personlige frelser. Jeg sier valgt, fordi det jo er et valg vi alle har. Det er som oftest ikke slik at troen slår ned i oss som en bombe, og dermed er vi sikker på at Jesus er sann. Men jeg gikk lenge med et sterkt ønske om å tro. Så begynte jeg å lese i Bibelen og be, og dermed "befestet" Gud troen i meg for å si det sånn.

Jeg var lenge humanetiker og hadde ingen gudstro. Et av vendepunktene kom da min mor lå på dødsleiet. Bare minutter før hun døde spurte jeg henne om hun var redd. Da så hun meg i øynene med en uendelighet av fred og usvikelig visshet i blikket og sa "Jeg er ikke redd, for jeg vet hvem som står og tar i mot meg."

Dette var ikke en kvinne med store ord. Hun var heller ikke noen møtegjenger eller stor kirkegjenger, og hun snakket sjelden om troen sin. Men jeg vet hun bar troen på Jesus i hjertet sitt hele livet.

Det ble for sterkt til at jeg kunne overse det. Det sammen med at jeg alltid har hatt en tro på at det finnes noe etter døden, gjorde at jeg begynte å søke. Jeg var innom så mangt før jeg landet på Bibelens Gud, og jeg har aldri angret!

Jeg forstår godt mennesker som ikke klarer å tro. Jeg gjorde det jo ikke selv. Jeg respekterer det fullt ut. Likevel må jeg få anbefale å ta en liten titt på kristendommen for de som søker "noe" eller ønsket det var "noe". Det er i alle fall ingenting å tape på det. )

Anonymous poster hash: 65d7a...587

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg har fått masse straff jeg! Har bare blitt verre hver gang! Så vil du ha noen slem, så straff meg pittelitt!

Jeg har ingen tro på straff som virkemiddel, jeg heller.

[waco]

Jeg har ingen tro på straff som virkemiddel, jeg heller.

Folk flest vet jo at straff er overtro med lik linje med julen. Den finnes bare om du tror på den!

Endret 26. desember 2013 av waco

[AnonymBruker]

Tror ikke på han pga jeg har ikke fått bevis på det:) Jeg må få bevis, og helst se han, for at jeg skal tro på han hehe.
Så er det så mye dritt og vondt som skjer i verden, så jeg tror ikke det finnes noe som helst gud.

Har egentlig lyst å tro på noe, men trenger bevis osv.

Anonymous poster hash: ba3e9...e55

[waco]

Jeg tror på Gud fordi jeg ser alle undere i hans skaperverk hver eneste dag. For meg er glade vanvidd at dette storslåtte mangfoldet skal ha oppstått etter en eller annen slags eksplosjon i verdensrommet. At sommerfugler, elefanter, roser, furutrær og mennesker skal stamme fra en og samme celle.

Jeg har valgt å tro på Jesus som Guds sønn og verdens frelser og som min personlige frelser. Jeg sier valgt, fordi det jo er et valg vi alle har. Det er som oftest ikke slik at troen slår ned i oss som en bombe, og dermed er vi sikker på at Jesus er sann. Men jeg gikk lenge med et sterkt ønske om å tro. Så begynte jeg å lese i Bibelen og be, og dermed "befestet" Gud troen i meg for å si det sånn.

Jeg var lenge humanetiker og hadde ingen gudstro. Et av vendepunktene kom da min mor lå på dødsleiet. Bare minutter før hun døde spurte jeg henne om hun var redd. Da så hun meg i øynene med en uendelighet av fred og usvikelig visshet i blikket og sa "Jeg er ikke redd, for jeg vet hvem som står og tar i mot meg."

Dette var ikke en kvinne med store ord. Hun var heller ikke noen møtegjenger eller stor kirkegjenger, og hun snakket sjelden om troen sin. Men jeg vet hun bar troen på Jesus i hjertet sitt hele livet.

Det ble for sterkt til at jeg kunne overse det. Det sammen med at jeg alltid har hatt en tro på at det finnes noe etter døden, gjorde at jeg begynte å søke. Jeg var innom så mangt før jeg landet på Bibelens Gud, og jeg har aldri angret!

Jeg forstår godt mennesker som ikke klarer å tro. Jeg gjorde det jo ikke selv. Jeg respekterer det fullt ut. Likevel må jeg få anbefale å ta en liten titt på kristendommen for de som søker "noe" eller ønsket det var "noe". Det er i alle fall ingenting å tape på det. )

Anonymous poster hash: 65d7a...587

Hvordan er din holdning til israel?

[waco]

Tror ikke på han pga jeg har ikke fått bevis på det:) Jeg må få bevis, og helst se han, for at jeg skal tro på han hehe.

Så er det så mye dritt og vondt som skjer i verden, så jeg tror ikke det finnes noe som helst gud.

Har egentlig lyst å tro på noe, men trenger bevis osv.

Anonymous poster hash: ba3e9...e55

Du kan tro på deg selv og være sjeleglad hjernen er alene!

[abcdefghi]

Jeg er oppriktig interessert

Synes det er vanskelig å lande på noe selv og lurer på hvordan andre tenker og hvorfor.

Hvis dere ikke tror på Gud, hva tror dere da på?

Hahahahahahahahaah.

Hvis du er oppriktig intr, så kjøp en bok om verdensreligioner og ateisme. Tøysekopp.