Familie-apologeten

[Gjest FuturePrimitive]

Yes! Jeg elsker det uttrykket - apologetisme. Men for en gangs skyld, la oss bruke det om noe annet enn innvandring og nordmenn som står med tommelen opp og et nasjonalflagg opp i analen.

"Siste forsøk som matblogger" heter innlegget Kjetil Østli i Aftenposten i dag. Her skriver han om en fiktiv familie på vestkanten som spiser økologisk hjemmeplukka mat, gåselever, jordskokk og generelt er hyggelige mot hverandre rundt middagsbordet. I andre del av innlegget hopper han over til sitt eget liv. Å du og du, der går det fort i svingene gitt. Ikke noe fancy mat der i gården nei. Ikke noe tid til kos rundt middagsbordet. Ikke noe fokus på naturlige råvarer og sånt snobberi! Nei, der går det i ferdigpizza og en unge som hyler at han hater pappa og at supermann er sterkere.

Unskyld meg (for å bruke et kvinnelig uttrykk, som attpåtil også er apologetisk) Kjetil, men for det første fremstår jo situasjonen din kaotisk og lite hyggelig. Jeg forstår at det er mange utfordringer med å ha barn, og at det sjeldent er så perfekt at yngestemann er veldig interessert i hvordan du kokte jordskokken eller hvor mye vin du hadde i sausen. Men jeg synes du alltid, i dine "mitt liv med barn er så kaotisk"-artikler polariserer så veldig. På den ene siden vestkantfolk med jordskokk, raw food og krydder til 17.000 fra gutta på haugen. På den andre siden fullstendig kaos med åpenbart uoppdragne grineunger, ferdigpizza og grøt i saften.

Det handler jo for det meste bare om hva man legger vekt på. Hadde du f.eks droppet å skrive denne tullete artikkelen, så hadde du kanskje hatt tid til å lage et bedre måltid. Jeg skriver denne "artikkelen", og jeg kommer likevel til å bruke både jordskokk, rødvin, mye smør og dyre råvarer i middagen vår i kveld. Det å lage mat, og ikke minst spise god mat er noe som settes stor pris på her i huset, av alle. Vi prater og snakker om maten når vi lager den, pappa tar seg en pils eller nipper litt vin, vi hører på litt musikk, og dersom i noen tilfeller minstemann er i litt dårlig humør, så takler mor det helt fint mens far lager mat.

Det handler vel bare om hva man synes er viktig å fokusere på. Jeg vet ikke hva dere bruker tid på i deres familie, men her er mat og natur to viktige ting. Ikke overdreven sunnhet eller fanatisme, men som regel sunn og god mat, og enkelte ganger takeaway eller en ferdigpizza når tiden ikke strekker til og man ønsker bruke den på noe annet. Det er ikke sort hvitt alltid, og denne vestkantfamilien du trekker fram er jo til de grader overdreven - sikkert like mye som din egen situasjon er overdreven.

Det jeg prøver å si, er vel egentlig at artikkelen er meningsløs. Det samme er min reply, så hvorfor skrev jeg dette? Jaja..God jul!