Medisin vs juss

[AnonymBruker]

Valget står mellom medisin og juss, men jeg vet ikke helt hva jeg vil gå for.. Hva hadde du valgt?

Anonymous poster hash: 4356f...dac

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt gode nok karakterer ville jeg valgt medisin

Anonymous poster hash: 79ffc...c34

[AnonymBruker]

Hvorfor står det mellom disse to helt forskjellige retningene? Er det fordi du har gode nok karakterer til å komme inn på begge? Eller brenner du for begge fagretningene?

Anonymous poster hash: c3b63...1fb

[AnonymBruker]

Står det mellom disse to fordi begge representerer status og prestisje? I følge SSB vil det være større mangel på jurister i fremtiden enn leger. Vi beveger oss mot et legeoverskudd nå, mange av mine legevenner sliter med å få jobb. I tillegg er det nok på mange måter bedre arbeidstider, mindre ansvar og stress som jurist enn som lege. Yrkene er jo så utrolig forskjellig så interesse og personlighet bør avgjøre valget ditt.

Anonymous poster hash: 29c52...554

[Diafragma]

Hva er det med folk som spør andre hva de burde bli? Hvis du er interessert i juss, så blir du ikke lege.

[AnonymBruker]

Ha, jeg sto ovenfor samme valg og klarte ikke velge, så jeg tok begge to

Anonymous poster hash: b2ed8...1dd

[Teeny]

Det er jo to vidt forskjellige ting... Hva er det du vil bli egentlig? Jeg kom inn på Juss i Norge samtidig som jeg kom inn på medisin i utlandet. Valget var veldig enkelt for meg:)

[Ona IX]

lege er ikke så flott og fint som alle skal ha det til, utdanningen er lang og hard (no pun intended), og når du endelig har fått jobb, så må du spesialisere deg, som da tar lang tid.. og da kan det hende du til slutt når du er 40 (sett at du starter på utdanning når du er rundt 20) får drømmejobben... mens med juss vil du komme deg kjappere i jobb, få høyere lønn tidligere etc. men jus er ikke bare å stå i retten og si din mening, det er papirarbeid i mange timer hver dag, skrive forklaringer på mange mange mange mange sider... ta en tur i deg selv og sjekk hva du faktisk virkelig vil bli! hvis du vil jobbe som f.eks. urolog, er det ikke noe vits å velge jus bare fordi det virker greit og folk på KG sier det er et fint yrke!

[AnonymBruker]

Håper virkelig ikke at du velger dette pga status... Jeg gjorde faktisk akkurat dette! Jeg hadde karakterer til å komme inn på medisin, men jeg gikk bare første året. Man vet ikke helt hva man går til før man har prøvd, og jeg sluttet fordi medisinyrket ikke passet til personligheten min og fritiden min. Om du velger å studere medisin så bør du vite at du gir livet ditt til yrket, dog medisin er ikke en jobb men en livstil. Jeg har flere venner som valgte medisin men som sluttet nettopp fordi de ville ha mere overtid til hobbyer og familieliv når de er ferdigutdannet. Men om du brenner for vitenskap og mye jobbing så er absolutt dette det riktige for deg:)

Jeg studerer nå "sosionom" og trives mye bedre med det.

Jus er også interessant, men jus og medisin er to helt forskjellige retninger så forstår ikke hvorfor du er så interessert i begge?

Anonymous poster hash: cde23...1e7

[AnonymBruker]

Faen heller hvor mange som klager på medisin vs juss da? Hva er det egentlig som hindrer noen å ha interesse i begge fagretninger? Er du 18-19 og skal velge mellom de nevnte utdannelsene har du sannsynligvis ikke konkret erfaring med noen av yrkesretningene, men begge yrkesretninger er jo svært interessante allikevel og fører til utallige forskjellige interessante stillinger.

Anonymous poster hash: fe1e2...eaa

[Ingvilddd]

Personlig ville jeg uten tvil tatt juss. Som andre påpeker er dette to veldig forskjellige retninger, så derfor er det vanskelig å gi deg noen konkrete råd om hva akkurat DU bør velge, nettopp fordi det er vanskelig for noen som ikke kjenner deg å vite hva du passer best til. Jeg hadde valgt juss, nettopp fordi jeg synes dette virker interessant, i motsetning til medisin som jeg ikke synes virker interessant i det hele tatt. En annen person kan jo ha det helt motsatt, og disse to retningene kan nesten ikke sammenlignes en gang

[Chien]

Jeg studerer juss. Er veldig fornøyd med det. Men hva som passer best for deg, er jo ikke godt å si Kommer an på hva du kunne tenkt deg å lese om og studere, hvilken jobb du har lyst på etter studium, hvilke planer du har ellers i livet og hvilke jobbmuligheter som passer denne livsstilen, osv.

[AnonymBruker]

Ikke pga status at valget står mellom disse to yrkesretningene, kun ren og skjær interesse.

Takk for alle svar så langt!

Anonymous poster hash: 4356f...dac

[Gjest bustyvel]

Jeg kjenner faktisk ganske mange som har begge deler (enten helveis eller halvveis), så man kan nok fint være interessert i begge retningene selv om de er vidt forskjellige.

[AnonymBruker]

Hvis du er empatisk og uten fordommer så gå for medisin, er du en smule uempatisk så gå for jus

Anonymous poster hash: a2adf...0b0

[AnonymBruker]

Medisin er uten tvil mye vanskeligere studie enn rettsvitenskap, som krever realfaglig kompetanse, i motsetning til juss, som er ganske enkelt, men stort pensum har de.

Velg det du interesserer deg for. Disse to retningene du spør om er to helt forskjellige retninger, så velg etter interesse, du.

Anonymous poster hash: 4c113...7a2

[AnonymBruker]

Hvis du er empatisk og uten fordommer så gå for medisin, er du en smule uempatisk så gå for jus Anonymous poster hash: a2adf...0b0

For et ekstremt merkelig svar? Mange som begynner på jussen tror de kommer til å redde verden, akkurat som medisinstudenter. Vi diskuterer oppgaver som må løses, og da går det veldig mye i hva som fremstår som en rett, rimelig og rettferdig ordning. Selvsagt er vi også bundet av rettskildene, men slik SKAL det være. At realiteten i etterkant av studiene gjerne er at vi enten må kjempe for saker vi ikke tror særlig på, eller at vi blir stuck med å flytte papirer i et forsikringsselskap, endrer ikke det at menneskene på selve jussen er langt fra usympatiske.

Anonymous poster hash: e259e...2ea

[AnonymBruker]

For et ekstremt merkelig svar? Mange som begynner på jussen tror de kommer til å redde verden, akkurat som medisinstudenter. Vi diskuterer oppgaver som må løses, og da går det veldig mye i hva som fremstår som en rett, rimelig og rettferdig ordning. Selvsagt er vi også bundet av rettskildene, men slik SKAL det være. At realiteten i etterkant av studiene gjerne er at vi enten må kjempe for saker vi ikke tror særlig på, eller at vi blir stuck med å flytte papirer i et forsikringsselskap, endrer ikke det at menneskene på selve jussen er langt fra usympatiske. Anonymous poster hash: e259e...2ea

Men skal man bli lege så er det sabla viktig å være empatisk, så hvis man ikke har den egenskapen er det bedre å satse på jus.

Oooog, skal man forsvare overvrepsmenn, pedofile og barnedrapsmenn så er det nok sikkert greit å ikke være så alt for empatisk av seg.

Anonymous poster hash: a2adf...0b0

[AnonymBruker]

Men skal man bli lege så er det sabla viktig å være empatisk, så hvis man ikke har den egenskapen er det bedre å satse på jus.

Oooog, skal man forsvare overvrepsmenn, pedofile og barnedrapsmenn så er det nok sikkert greit å ikke være så alt for empatisk av seg.

Anonymous poster hash: a2adf...0b0

Du tror ikke oppriktig at de fleste jusstudenter ender opp med å forsvare barnedrapsmenn? De færreste jusstudenter blir advokater, og av dem igjen blir bare et lite mindretall jobbende innen strafferett. Av dem igjen er det langt fra alle som er forsvarsadvokater, og av forsvarsadvokatene er det svært få som forsvarer barnedrapsmenn. Du har jo overhodet ikke peiling på det du snakker om. Og å gjøre en jobb som forsvarer handler om profesjonalitet, ikke manglende empati. Jeg tror ikke Lippestad er en uvanlig uempatisk type, han er bare mønsterprofesjonell.

Anonymous poster hash: 3e9aa...6fe

[AnonymBruker]

Du tror ikke oppriktig at de fleste jusstudenter ender opp med å forsvare barnedrapsmenn? De færreste jusstudenter blir advokater, og av dem igjen blir bare et lite mindretall jobbende innen strafferett. Av dem igjen er det langt fra alle som er forsvarsadvokater, og av forsvarsadvokatene er det svært få som forsvarer barnedrapsmenn. Du har jo overhodet ikke peiling på det du snakker om. Og å gjøre en jobb som forsvarer handler om profesjonalitet, ikke manglende empati. Jeg tror ikke Lippestad er en uvanlig uempatisk type, han er bare mønsterprofesjonell. Anonymous poster hash: 3e9aa...6fe

Er du like dønn alvorlig og seriøs hele tiden?

Anonymous poster hash: a2adf...0b0