Vokse opp i leilighet -hvordan er det?

[AnonymBruker]

Dere som har hatt barn som har vokst opp i leilighet, eller som har vokst opp i leilighet selv, hvordan var det?

Har selv vokst opp i villa men planlegger liv i leilighet i byen med barna. Har 91 kvm så har greit med plass, men kanskje ikke når barna blir tenåringer?

Anonymous poster hash: 697ea...ad0

[Gjest Herr Heftig]

Det er bare plassen og romløsningen som avgjør. Ikke hva slags hustype det er.

[Ragnhild H]

Enig med Herr Heftig; romløsning har veldig mye å si når det kommer til hvor praktisk en leilighet er. Noe som også er viktig, er hvilken holdning foreldre og familien har til besøk.

Mine foreldre er typiske fasademennesker; de liker ikke å få uventet besøk, hus skal grundig rengjøres og ryddes før besøk, og vi barna fikk nærmest replikker vi skulle utføre når vi hadde gjester. Det har med andre ord ikke vært veldig gøy for meg å ta med besøk hjem, til tross for at jeg vokste opp i et ganske stort hus (som barn gikk det greit, men unngikk det som tenåring). Det var ubehagelig med besøk fordi foreldrene mine stresser så mye; plutselig kan mamma begynne å bake eplekake for at vi skal ha noe å servere, pappa feier over gulvet med moppen mens besøket er på toalettet osv. Chill, liksom!

Uansett, har en venninne som vokste opp i leilighet. Den er mellomstor (tipper rundt 85 kvadrat). De har ikke noe kjeller-/loftstue eller noe oppholdsrom for barna utenom soverommene, men der har det alltid vært greit å være på besøk. Foreldrene er veldig avslappet, og man kan komme og gå som man vil nesten. Dersom barna vil ha filmkveld setter foreldrene seg på kjøkkenet med en kopp te og avis, dersom barna har besøk etter skolen fikk vi gjøre lekser på kjøkkenet og da holdt foreldrene seg litt unna (samtidig som de selvsagt brukte kjøkkenet dersom det var nødvendig). Må legge til at denne leiligheten har en veldig god planløsning.

Jeg mener altså at planløsning og familiens syn på og holdning til gjester er avgjørende.

Edit: skrivefeil

Endret 20. desember 2013 av Ragnhild H

[momo]

Jeg er oppvokst i leilighet i Oslo, og ser ikke noe problem med det. Og vi var mange barn på samme alder, som vokste opp sammen. Og vi bodde jo alle i leiligheter, så ingen som reagerte på dårlig plass. Heller ikke i tenårene.

Her vokser mine barn opp i rekkehusleilighet. Og det bor mange barn her, så er stort sett alltid noen å leke med.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på ca 60 kvm med mamma, bror og stefar.

Gikk fint det.

Jeg fikk mitt eget rom siden jeg var eldst, og det var ganske stort. Var aldri problemer med å ha venninner med hjem osv.

Har ikke tenkt noe over det egentlig.

Flyttet for meg selv da jeg var 18.

Så lenge dere som foreldre er avslappet og syns det er greit at de har besøk osv så er det null stress.

Det blir til hva du gjør det til selv.

Anonymous poster hash: f585a...d2d

[Gjest Whitestripes]

Mine barn har vokst opp i både rekkehusleilighet og enebolig, og det er virkelig ikke hvor en bor som er viktig, men om man har det godt sammen.

[AnonymBruker]

Vi har to barn på 90m2 midt i oslo. Ungene går i barnehagen, så jeg vet ikke så mye om tenåringsliv. Men det jeg er veldig glad for, er muligheten til å leke ute. Vi har kort vei ut, og fine uteområder. Jeg har aldri savnet egen hage, men det ville jeg nok gjort hvis vi ikke hadde det så lettvint.

Anonymous poster hash: ced7d...06d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at størsteforskjellen (dersom man antar som andre sier at planløsning en er god og foreldrene avslappa ift besøk) er at blokkbarn blir bedre til å kaste og får høyere toleranse for støy

Er selv oppvokst i enebolig, og er ekstremt elendig på å kvitte meg med ting. Sparer på ALT. Og er litt for var for lyder fra naboer over/under/veggivegg.

Anonymous poster hash: 3a39c...cf2

[AnonymBruker]

Takk for svar! Mener ikke at det er dumt å vokse opp i leilighet, syns tvert i mot at det kan være veldig sunt. Det er jo det vi planlegger selv. Vi har også, som siste innlegg her, lekeplasser og lekekompiser rett utenfor så vi mangler ingenting enn så lenge. Så dette er ikke enda en "hus vs. leilighet"-tråd..

Men når man har vokst opp i villa og de fleste man kjente som mindre også gjorde det, så er det noen ting som ikke er likt som å bo i leilighet. Som feks det at i en villa er det som oftest flere oppholdsrom, og tenåringene kan ha egne soner der de kan få være i fred og ha besøk av venner og kjærester... Vil tro at de fleste leiligheter mangler slike ting, selv om man kanskje har flere rom enn soverom. Det er kanskje litt vanskeligere å holde hemmelige hjemme alene-fester når man bor i leilighet også, hvis man har god kontakt med naboene...? Derfor er det interessant å høre fra dere, hvordan det var!

Ts

Anonymous poster hash: 697ea...ad0

[AnonymBruker]

Ikke noe problem. Vokste opp i en 4-roms med balkong i høyblokk. Privatlivet fikk vi som tenåringer ved at vi hadde vært vårt soverom. Hadde loftsseng med en liten toseter under.

Anonymous poster hash: 9ebeb...413

[brightness]

Jeg har vokst opp i leilighet og har ikke fått noen traumatiske skader av det.

[Barcelone]

Er oppvokst i leilighet. Synes det var helt topp. Har ingen planer om å kjøpe meg hverken rekkehus eller villa noen gang. Trives faktisk best i blokk

[AnonymBruker]

Oppvokst i leilighet, og det var ganske trangt. Romløsningen er ikke særlig bra heller. Vi var 5 stykk.

Det ble ikke bedre av at både mamma og pappa samler på alt mulig dritt.

Anonymous poster hash: 351b6...d34

[Gjest Keikolina]

Bor i leilighet nå, barna er enda heldigvis små, men ser meg boende i et hus om en 4-5 år. Får klaustrofobi.

[Ciara]

Jeg er vokst opp i leilighet og syntes det var fint.

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp i leilighet, og plassen var ikke spesielt god med tanke på hvor mange barn vi var. Men selve planløsningen var helt fin, og når vi etterhvert hadde hvert vårt soverom(fordi de eldre flyttet ut) så var det grei plass.

Har selv bodd i både stort rekkehus og mindre leilighet, og merker ikke særlig forskjell til hva som skal være bedre med det ene eller det andre - synes det kommer an på hva slags naboer man har.

Føler meg tryggere i blokkbebyggelse - det er det eneste(mer vanskelig for fremmede å komme seg inn).

Lydmessig er det ingen forskjell - hører naboer godt, om ikke enda bedre i rekkehus.

Fordel med leilighet rent praktisk synes jeg også er tilgang ting som fellesvaskeri/sykkelboder/store tørkerom osv - ikke noe man tenker så mye på før man er godt vant til det.

Anonymous poster hash: af094...746

[Gjest Morgun]

Har vokst opp i blokk og bor fortsatt i blokk og skal bo i blokk resten av livet, Jeg har aldri noen gang måkt snø eller klipt en plen og ikke har jeg tenkt å begynne med det heller.

[AnonymBruker]

Vi bor i en leilighet. Barnet vårt har besøk av nabobarn og andre barn inni mellom, bursdager feires også her hjemme. Det eneste minuset jeg kan se er at vi ikke har plass til hele kullet til barnet i barnehagen når h*n har bursdag ift antall sitteplasser.

Anonymous poster hash: 58e4a...b99

[Elanore]

Tror helt ærlig dette har mye med hvordan familien har det som helhet. Noe går selvsagt på planløsning og om tenåringer f.eks. kan trekke seg unna om det trengs, men hovedsaklig, tror jeg det handler om å ha et godt familieliv.

[Infinite]

Har vokst opp i både hus og blokk. Likte definitivt blokk best. Mer koselig og intimt, i tillegg til at det ikke var like skummelt å være alene hjemme. Dessuten liker jeg å ha lyder rundt meg.