Nok er nok, trenger hjelp :(

[AnonymBruker]

Heisann!

Tenker jeg rett og slett må spørre om litt tips og råd. Lang historie kort - Jeg har gått på en smell. Hele 2013 har jeg vært sint, deppa, lei meg. Selvtilliten er på bunn, og jeg har utviklet smålig angst for ting jeg aldri har vært redd for før. Overanalysering, hjertebank, kvalme og besvimelse i stressa situasjoner, søvnløse netter og humør som går utover kjæreste,venner og familie, og følelsen av å ikke være tilstede i mitt eget liv, er bare stikkord på hvordan året mitt har vært. Jeg er nå på et punkt hvor jeg har skjønt at jeg må gjøre noe, før jeg mister meg selv. Gladjenta med god selvtillit, som aldri var lei seg eller sint er omtrent forsvunnet, og jeg vil gjerne finne henne igjen.

Jeg har hatt b12 mangel, litt konflikter med venner som viste seg å ikke være så gode venner, blitt litt utnyttet av mitt for dumsnille meg. Ikke noe verre, som resulterer i dårlig samvittighet om hvorfor jeg som egentlig har det ganske fint, ikke kan være lykkelig og glad.

Jeg har vært hos legen, fått b12 sprøyter, det har hjulpet litt.

Jeg har kjøpt meg treningskort og tenker å begynne å trene (visst jeg tør å gå på treningssenteret alene..)

Jeg har kjøpt mindfulness i hverdagen boka.

Jeg skriver dagbok hver eneste kveld om hva som har vært bra med dagen, små ting jeg har oppnådd.

Teller til 100 og tenker at jeg mest sannsynlig overreagerer i stedenfor å klikke på kjæresten for småting, sier til meg selv at jeg må stole på han (er veldig redd for å miste han, selvtilliten gjør at jeg sliter med å stole på han)

Jeg har begynt å gå til psykolog (vet ikke hva jeg syns, begynte selvfølgelig å tenke på hva h*n mente/tenkte om meg...)

Alle gode tips tas med stor stor stor takk! Jeg nekter å la alt dette dustete greiene her ta overhånd nå. Jeg må gjøre noe før tankene og følelsene tar helt over.

Anonymous poster hash: ee72f...444

[AnonymBruker]

Bare husk at halvparten++ av KG er bare drittsekker så ikke ta deg så nær av kommentarene som kommer de neste dagene.

det er bra at du har tatt tak i dette selv, og mange av de tingene du sier at du gjør høres veldig smart ut Husk at kjæresten din bare er menneske han også, og han kan ha dårlige dager, og trenger han at du er sterk for begge to.

Lykke til

Anonymous poster hash: f94c3...ac7

[Gjest Roookk]

Har ingen råd til det, men jeg har gått gjennom akkurat det samme som deg. Og du må bare jobbe med deg selv, rett og slett. Gå til psykolog, prøv og åpne deg, gi det litt tid så endrer du mening om det og gå til psykolog,det gjorde jeg iallefall.Og kjæresten din støtter deg fult ut håper jeg. For du trenger all støtte du kan få.

[Gjest navnelapp]

Keep up the good work, det kjem til å ta litt tid før du ser resultat, men om litt er du ute av det. Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk alle sammen. Jeg får prøve å være tålmodig, og ikke bli deppet for at ikke alt er bra i morgen akkurat .

Jeg og kjæresten kranglet en del før, men etter han har skjønt hva det går i, hvorfor jeg avogtil oppfører meg som jeg gjør osv. Han er veldig støttende, sier vi kommer oss gjennom det og er interessert i å høre hvordan jeg har det og hvordan jeg føler meg.

Anonymous poster hash: ee72f...444

[Gjest navnelapp]

Takk alle sammen. Jeg får prøve å være tålmodig, og ikke bli deppet for at ikke alt er bra i morgen akkurat .

Jeg og kjæresten kranglet en del før, men etter han har skjønt hva det går i, hvorfor jeg avogtil oppfører meg som jeg gjør osv. Han er veldig støttende, sier vi kommer oss gjennom det og er interessert i å høre hvordan jeg har det og hvordan jeg føler meg.

Anonymous poster hash: ee72f...444

Så bra at du har støtte frå han. Det er mange som er i ein tilsvarande situasjon som deg, men som er enslig eller har ein kjæreste som ikkje forstår kva det betyr å slite som du gjer. Eg er sikker på at du veit at du er heldig.

[AnonymBruker]

Så bra at du har støtte frå han. Det er mange som er i ein tilsvarande situasjon som deg, men som er enslig eller har ein kjæreste som ikkje forstår kva det betyr å slite som du gjer. Eg er sikker på at du veit at du er heldig.

Ja jeg er veldig klar over det, og det er selvfølgelig mest for min egen del jeg vil bli normal igjen, men ekstremt mye for hannes del. Når jeg ser at han er her når jeg ikke bare er søt og snill og lykkelig også, så er det en ekstra pådriver til at jeg vil gjøre alt for å bli den beste jeg kan for meg selv og han.

Anonymous poster hash: ee72f...444