embla1807 Skrevet 21. desember 2013 #21 Skrevet 21. desember 2013 Syntes ikke det er for ungt nei, så lenge man har vært sammen lenge og vet at man virkelig vil dette osv.. Men enig med noen over her at noen unge mennesker har behov for å kanskje "leve litt", få kjenne på å være selvstendig og oppleve litt man ikke ville gjort som gift. Jeg er 22, har kjæreste, men ikke klar.
MockingJay Skrevet 21. desember 2013 #22 Skrevet 21. desember 2013 Men hvordan vet dere at ts ikke har "levd" ? Ulike forhold i livet kan nemlig tvinge folk til "å leve" og bygge viktige erfaringer -uansett alder. 1
Gjest Gjest Skrevet 21. desember 2013 #23 Skrevet 21. desember 2013 Og hva er det å ha levd, uansett... 6
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2013 #24 Skrevet 21. desember 2013 Men hvordan vet dere at ts ikke har "levd" ? Ulike forhold i livet kan nemlig tvinge folk til "å leve" og bygge viktige erfaringer -uansett alder. Med "forhold i livet", mener du da mer eller mindre tragiske omstendigheter? (à la ta vare på småsøsken pga alkoholiserte foreldre, bli gravid som 17-åring, flytte hjemmefra i 15-årsalderen pga vanskelige forhold hjemme, osv.) Er jo ikke sikkert det var slike ting du hadde i tankene, men jeg tenker i hvert fall at dén type erfaringer ikke er av det "gunstige" slaget for å kunne føle at man har levd livet før man inngår ekteskap i ung alder. Jeg tenker på selvstendige valg man har tatt for å utvikle seg som person, diverse utdanning med all erfaring og utvikling det bringer med seg, å omgås ulike typer mennesker basert på egne ønsker, behov og interesser, kunne styre sin egen økonomi, prøve og feile på egen hånd, reise og se litt av verden (enten alene eller med venner), bli trygg på hvem man er som et selvstendig individ, etc.Anonymous poster hash: eea0e...02d 5
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2013 #25 Skrevet 25. desember 2013 Jeg var 22 år da jeg giftet meg. Vi er fortsatt gift, over 5 år etter. Anonymous poster hash: 977b5...8c4
MockingJay Skrevet 26. desember 2013 #27 Skrevet 26. desember 2013 Jeg tenker på selvstendige valg man har tatt for å utvikle seg som person, diverse utdanning med all erfaring og utvikling det bringer med seg, å omgås ulike typer mennesker basert på egne ønsker, behov og interesser, kunne styre sin egen økonomi, prøve og feile på egen hånd, reise og se litt av verden (enten alene eller med venner), bli trygg på hvem man er som et selvstendig individ, etc.Anonymous poster hash: eea0e...02d Men det er jo ting man helt klart kan ha gjort, selv om man er ung! Du er vel klar over at mange må flytte hjemmefra som 15-16 åringer, for å gå på vgs? Mange må (eller vil) også styre sin økonomi fra da av. Flere jobber vedsiden av. Jeg har feks reist mye rundt (selv finansiert), til tross for min unge alder. Sammen med min kjære har jeg opplevd mye og det er jo bare en fordel. Man kan ha godt med erfaring -selv om man ikke kommer fra trøblete hjem.
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2013 #28 Skrevet 26. desember 2013 Jeg er generelt skeptisk til mennesker som gifter seg under en alder av 25, da hjernen er i mye utvikling inntil da hos folk flest. Men noen er jo som skapt for hverandre så det er jo individuelt. Anonymous poster hash: 671fa...89e 1
kaprifolen Skrevet 26. desember 2013 #29 Skrevet 26. desember 2013 Jeg var yngre enn deg, ts, og hadde vært sammen kortere også... Er ikke alltid det er alderen som er så viktig!
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2013 #30 Skrevet 26. desember 2013 Dette er nok ett rart spørsmål, og jeg vet jeg ikke skal bry meg om hva andre mener og gjøre det vi selv føler, men har fortsatt lyst til å høres andres meninger. Jeg og min kjære tenker på å gifte oss i mars 2015, han er da 23 i det 24 året og jeg 22 i det 23 året. Vi har da vært sammen i 6 år og forlovet i 3. Er vi for unge? Hører noen mener dette er så ungt, men jeg syntes ikke det? Hva tenker dere? Anonymous poster hash: 942fc...729 Mitt søsken barn giftet seg når han og kona var 23, vært gift noen år, og de har vært kjærester siden ungdomskolen Og nettopp fått en baby Så det går fint an å gifte seg "ung" også Anonymous poster hash: 47a63...720
Hulderen Skrevet 26. desember 2013 #31 Skrevet 26. desember 2013 Jeg syns ikke dere er for unge. Lykke til med giftermålet
AnonymBruker Skrevet 27. desember 2013 #32 Skrevet 27. desember 2013 Og hva er det å ha levd, uansett... Å ha pult rundt...tydeligvis...Anonymous poster hash: 85fa6...917
Gjest Gjest Skrevet 27. desember 2013 #33 Skrevet 27. desember 2013 Å ha pult rundt...tydeligvis...Anonymous poster hash: 85fa6...917 Greit å gjøre det også innimellom.
AnonymBruker Skrevet 27. desember 2013 #34 Skrevet 27. desember 2013 Jeg giftet meg meg som 20 åring på det 21 året. Mannen min var 21 på det 22 året. Hadde vært sammen i 5 år, og det er snart 4 år siden nå. Fikk endel negative reaksjoner; men KUN fra de som ikke kjente oss, eller visste hvordan forholdet vårt var. Jeg har aldri vært i tvil. Anonymous poster hash: 1711f...c0f
AnonymBruker Skrevet 27. desember 2013 #35 Skrevet 27. desember 2013 Dette er nok ett rart spørsmål, og jeg vet jeg ikke skal bry meg om hva andre mener og gjøre det vi selv føler, men har fortsatt lyst til å høres andres meninger. Jeg og min kjære tenker på å gifte oss i mars 2015, han er da 23 i det 24 året og jeg 22 i det 23 året. Vi har da vært sammen i 6 år og forlovet i 3. Er vi for unge? Hører noen mener dette er så ungt, men jeg syntes ikke det? Hva tenker dere? Anonymous poster hash: 942fc...729 Det er nok bedre å gifte seg når du er ung, man blir mer tilknyttet personen man gifter seg med :D Anonymous poster hash: ddcf2...9e1
Gjest Dorey Skrevet 27. desember 2013 #36 Skrevet 27. desember 2013 (endret) Jeg giftet meg en uke før jeg fylte 21 (brudgommen var 28) Foreløpig (fem år etter) går alt på skinner i allefall Endret 27. desember 2013 av Dorey
Blåball Skrevet 27. desember 2013 #37 Skrevet 27. desember 2013 Jeg kommer til å være 22(fyller 23 samme året) og sambo 24(fyller 25). Har da vært sammen 7 år. Syns ikke det er for tidlig
Tibbie Skrevet 27. desember 2013 #38 Skrevet 27. desember 2013 Jeg synes det er veldig ungt. Man er fortsatt i mental utvikling og forandrer seg garantert en del de neste årene. MEN dere har vært sammen i seks år, så jeg tipper dere kjenner hverandre ganske godt i motsetning til mange andre som gifter seg i den alderen. Om ting går smooth og det alltid har gjort det er oddsen der for at det vil fungere. Tenker jeg, da.
Lea2 Skrevet 27. desember 2013 #39 Skrevet 27. desember 2013 Synes også det er veldig ungt, men sånt er individuelt. Jeg var forlovet i 9 år, samboer i 14 før det tok slutt. Man har aldri en garanti uansett, men jeg skjønner heller ikke vitsen med å gifte seg tidlig om det ikke er noen økonomisk grunn eller f.eks barn inne i bildet.
Tarsan97 Skrevet 27. desember 2013 #40 Skrevet 27. desember 2013 (endret) Jeg var 25 og har vert gift i 21 år. Men hun er ikke Norsk og kommer fra en kultur der de tar ekteskapet dypt seriøst, nærmest dyrker det for ekteskapets egen del. Historisk er det ikke ungt da, faktisk litt over snittet om en går en del tiår tilbake. Skal en være negativ så peker en på Norske skillsmisse statistikker og viser til att halvparten går i dass og de fleste mens folk er i 40 årene. Jeg tror ikke dette handler om alder. Ta en titt på tråden - er du rett til og gifte deg - Det handler om deg og mannen din. For å være ærlig, om du har en mann som ikke tar ekteskapet seriøst så varsler det dårlig. Om dere begge dyrker ekteskapet for sin egen del, for den kule instutisjonen det er, så tror jeg det er mye bedre. Som sagt har jeg vert gift i 21 år, vi har nesten ikke kranglet en dag. Jeg er like forelsket, kansje på en annen dypere måte. Det er ikke min fortjeneste, det er hennes. Det er noen grunnleggende ting som har med hvordan man oppfører seg mot hverandre som er viktige. Nå høres jeg ut som jeg vil være ekspert...det er ikke det, men å ha levd så lenge i to kulturer ser jeg en del greier klarere. Nordmenn er ikke flinke med ekteskap og familiære relasjoner generellt. De er flinke til mye. Borre etter olje, stå på ski...Men det er mye pyton i det andre og jeg vet ikke om jeg hadde turd å gifte meg med en Norsk en. Det er litt lotto faktisk. Er dere begge gira så gå for det. Veien blir til mens en går, for det aller meste. Gleder meg og høre att du tenker sånn i allefall :-) Endret 27. desember 2013 av Tarsan97
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå