Hvilken metode er "best"?

[AnonymBruker]

Mamma 1 :prater til barnet,gjerne litt strengt når det behøves.

Hvis barnet ikke hører på hva som blir sagt opptil flere ganger kan barnet få timeout for og koble av og forstå at sånn oppførsel ikke blir tolerert.

Mamma 2:prater rolig til barnet som ofte ikke fungerer.

Bruker da avledningmanøveren.

Dvs begynner og leke med ungen (e) for og få den på andre tanker.slutte.slutte med negativ oppførsel.

Hvilke metode mener du er mest riktig?

Anonymous poster hash: 18fdf...caa

[AnonymBruker]

Tenker på barn som er 3-4 år.

Anonymous poster hash: 807c7...637

[AnonymBruker]

Ved avledningsmanøver bør du ikke begynne å leke MED barnet. Det blir å belønne oppførselen.

Sett deg heller litt vekk og begynn å leke alene med noen leker som du vet barnet er interessert i. La barnet komme bort til deg på eget initiativ for å bli med i leken

Er iallefall det vi har lært

Ved sidenav dette må man selvsagt også belønne positiv atferd

Anonymous poster hash: 4fa57...363

[Nordvesta]

Jeg er mamma nr.2 og for meg og mitt barn passer det best. Hadde en liten periode med tull- og tøvoppførsel. Det opphørte ganske greit

[minister-mio]

Dårlige begge to.

Time out, skamme krok eller whatever er jeg helt imot.

Men å belønne barnet ved å begynne å leke med det er ikke logisk det heller.

[Teriyaki]

Jeg fjerner toåringen fra situasjonen, forklarer hvorfor han ikke kan gjøre det han gjorde og ferdig med det. Fortsetter han gjentar jeg prosessen. Hvis han for eksempel har slått så forklarer jeg at det gjorde vondt og at jeg ble lei meg, så sier jeg at når han slår mamma så vil ikke mamma leke mer.

Synes det fungerer ganske bra. Men noen ganger ganger må det gjentas noen ganger.

[AnonymBruker]

"Avledningsmanøver" er noe av det dummeste jeg vet. Barn må lære hva som er greit og ikke, vi kan ikke bare distrahere dem så de glemmer å oppføre seg dårlig. Når de oppfører seg dårlig, må dette påpekes, og hvis de ikke gir seg må det få konsekvenser.

Anonymous poster hash: 5c823...edd

[Gjest Marmot]

Jeg fjerner toåringen fra situasjonen, forklarer hvorfor han ikke kan gjøre det han gjorde og ferdig med det. Fortsetter han gjentar jeg prosessen.

Jeg gjør det samme med min 3-åring og synes begge de to eksemplene i hovedinnlegget er dårlige.

[AnonymBruker]

"Avledningsmanøver" er noe av det dummeste jeg vet. Barn må lære hva som er greit og ikke, vi kan ikke bare distrahere dem så de glemmer å oppføre seg dårlig. Når de oppfører seg dårlig, må dette påpekes, og hvis de ikke gir seg må det få konsekvenser. Anonymous poster hash: 5c823...edd

Det spørs da helt på barnet.

Vi bruker avledning og det er fordi at barnet vårt ser på all oppmerksomhet som god oppmerksomhet. Hvis vi snakker til han når han gjør noe galt så vil han syns det er gøy også få økt negativ atferd fordi det gir mer oppmerksomhet.

Men når vi bruker en "ignoreringsteknikk" og avledningsteknikk når det kommer til negativ atferd er det også viktig å forsterke den positive atferden. Slik vil han lære seg at positiv atferd lønner seg og negativ atferd ikke fører til noe for han. Dette fører til at negativ atferd avtar og positiv atferd øker.

Anonymous poster hash: 4fa57...363

[AnonymBruker]

Begge to er dårlige. Jobber i barnehage og ser godt hvem av barna som har foreldre som bruker disse metodene og hvem ikke. Timeout er best.

Anonymous poster hash: 0a399...7ce

[AnonymBruker]

Det spørs da helt på barnet.

Vi bruker avledning og det er fordi at barnet vårt ser på all oppmerksomhet som god oppmerksomhet. Hvis vi snakker til han når han gjør noe galt så vil han syns det er gøy også få økt negativ atferd fordi det gir mer oppmerksomhet.

Men når vi bruker en "ignoreringsteknikk" og avledningsteknikk når det kommer til negativ atferd er det også viktig å forsterke den positive atferden. Slik vil han lære seg at positiv atferd lønner seg og negativ atferd ikke fører til noe for han. Dette fører til at negativ atferd avtar og positiv atferd øker.

Anonymous poster hash: 4fa57...363

Hvordan belønner dere positiv arferd da?

Anonymous poster hash: 5c823...edd

[AnonymBruker]

Begge to er dårlige. Jobber i barnehage og ser godt hvem av barna som har foreldre som bruker disse metodene og hvem ikke. Timeout er best.

Anonymous poster hash: 0a399...7ce

Du er tydeligvis ikke pedagogisk utdannet?

Timeout bør ikke brukes på barn i alderen TS nevner. Skremmende at barnehageansatte ikke vet såpass....

Anonymous poster hash: b3b05...59c

[Gjest krizzo]

Du er tydeligvis ikke pedagogisk utdannet?

Timeout bør ikke brukes på barn i alderen TS nevner. Skremmende at barnehageansatte ikke vet såpass....

Anonymous poster hash: b3b05...59c

Jeg er bare under utdaning,barn og ungdomsarbeider, så kan ikke mye nei, men det er det jeg får høre av de som har høyere utdanning i bhg. Jeg så ikke hvilken alder TS snakket om, så det først nå

Redigerte innlegget siden jeg var litt rask ute med "send" knappen

Endret 18. desember 2013 av krizzo

[AnonymBruker]

Barnehagen her bruker timeout på barn i den alderen.

Ta barnet til siden og fortelle at det den gjør er galt,er flott det men hva når man gjør det opptil ti ganger,ungen bare ler og gjentar det man forteller den at den ikke ska gjøre?

At barnet da er såpass oppgiret så det eneste som virker som har en effekt er timeout.

er ikke prat på lenge,men barnet roer seg raskt da det skjønner at nok er nok.

en 4åring forstår hva timeout har for en betydning.iallefall her i huset.

Dere som er imot timeout:hvis dere kommer til ett punkt der du forteller barnet opptil ti ganger at dette ikke er lov..forsetter dere til dere er blå i trynet med og gjenta,eller prøver dere og finne en annen metode som virker bedre?isåfall hvilken metode da?

Anonymous poster hash: 807c7...637

[Sushi]

Hadde barnehagen vår brukt timeout så hadde jeg protestert kraftig, og vurdert å bytte barnehage. Begge metodene i hovedinnlegget er dårlige. Det TS skriver om timeout er dessuten veldig ladd. Barnet skal få "koble ut og forstå" du liksom...

Dere som er imot timeout:hvis dere kommer til ett punkt der du forteller barnet opptil ti ganger at dette ikke er lov..forsetter dere til dere er blå i trynet med og gjenta,eller prøver dere og finne en annen metode som virker bedre?isåfall hvilken metode da?

Anonymous poster hash: 807c7...637

Jeg ville ikke gitt barnet mulighet til å gjenta den uønskede oppførselen ti ganger. Ta barnet ut av situasjonen eller ta situasjonen bort fra barnet.

[AnonymBruker]

Hadde barnehagen vår brukt timeout så hadde jeg protestert kraftig, og vurdert å bytte barnehage. Begge metodene i hovedinnlegget er dårlige. Det TS skriver om timeout er dessuten veldig ladd. Barnet skal få "koble ut og forstå" du liksom...

Jeg ville ikke gitt barnet mulighet til å gjenta den uønskede oppførselen ti ganger. Ta barnet ut av situasjonen eller ta situasjonen bort fra barnet.

Så hvis f.eks barnet slår deg gjentatte ganger eller står og roper i vilden sky selv om du har pratet med barnet gjentatte ganger fjerner du deg selv? og hvordan fjerner du høylytt roping?

ikke alltid like lett og fjerne situasjonen som du tenker tror jeg..

Anonymous poster hash: 807c7...637

[Sushi]

Så hvis f.eks barnet slår deg gjentatte ganger eller står og roper i vilden sky selv om du har pratet med barnet gjentatte ganger fjerner du deg selv? og hvordan fjerner du høylytt roping?

ikke alltid like lett og fjerne situasjonen som du tenker tror jeg..

Anonymous poster hash: 807c7...637

Altså hvis barnet slår meg to ganger så har jeg allerede gått. Det første gangen forklarer jeg hvorfor hun ikke skal slå, den andre gangen sier jeg at jeg ikke vil leke sammen med henne når hun slår.

Hvis hun roper er sted hun forstyrrer andre tar jeg henne ut av rommet etter en advarsel (med forklaring på hvorfor hun ikke kan rope. Det er jo ulike grunner ut fra hvor vi er). Hvis hun roper et sted det er greit å rope, men jeg ikke orker å høre på det så kan jeg gå vekk.

Jeg lurer veldig på hva du mener med "prate med barnet". Det virker som du tror at å si "sånn må du ikke gjøre" er nok. Barn trenger forklaringer og at man er konsekvent, ikke at man "prater litt" og så - når det ikke funker - setter barnet alene på en stol i timeout, uten at barnet har lært noe som helst.

[AnonymBruker]

Hvordan belønner dere positiv arferd da? Anonymous poster hash: 5c823...edd

med sosiale forsterkere som skryt og ros, med favorittleker og noe med mat (tro det eller ei, men en nonstopp kan deles i minst 8 biter).

Anonymous poster hash: 4fa57...363

[AnonymBruker]

Hvis man klarer å få barnet til å sitte stille og forstå noe på en solt, krakk, trapp - da klarer man å få barnet til å forstå noe ved å snakke, fjerne barnet fra situasjonen og være konsekvent også. Hvis man bare gidder. Det er jo ikke akkurat vanskelig, jeg gjør sånn som Sushi. Små barn lærer ingenting av "hvis jeg slår må jeg sitte stille i 3 minutter", men de lærer noe av "hvis jeg slår, vil ikke mamma leke med meg mer", fordi det siste er en logisk konsekvens. Det er det samme som at de lærer at "hvis jeg løper ned en bakke for fort, klarer jeg ikke stoppe og da ramler jeg", logisk konsekvens.

Anonymous poster hash: f1b11...bb6

[AnonymBruker]

Så time-out er nødvendig om barnet slår hvordan ellers fjerne barnet fra situasjonen? Det er også her mulig å fjerne barnet uten at det er i form av tradisjonell time-out. Barnet plasseres vekk slik at det ikke lenger kan slå, men man kan fortsette å snakke med barnet heller enn å avvise det slik man gjør med å plassere barnet i en «skammekrok»/time-out sted.

For oss krever forskjellige situasjoner forskjellige strategier. Først forsøkes det ut å fjerne barnet fra situasjonen og si nei. Gjenta til nødvendig, men innenfor rimelighetens grenser. Dersom dette ikke virker fjerner jeg det barnet holder på med, eks om det er en leke som kastes i gulvet fratas barnet leken, tallerkenen som kastes i gulvet barnet-fratas maten etc. Men noen ganger er jo ikke dette mulig, som om barnet hopper i sofaen. Da kan jeg ikke fjerne sofaen, men barnet får da ikke komme opp i sofaen i det hele tatt om det ikke slutter å hoppe. Barnet vårt (som dere sikkert forstår) er ikke så veldig stort, men foreløpig fungerer denne taktikken greit. Dere klarer sikkert å finne eksempler på hvor dette ikke fungerer men det er en grei hovedregel å ha i alle fall. Dersom man må bruke «time-out» er det bedre at man setter seg ned sammen med barnet til det har roet seg ned. Det som er negativt med time-out er at barnet avvises og settes bort om det gjør noe galt, noe som kan gå på selvfølelsen til barnet og at det opplever at det bare er verdt å være sammen med deg om det oppfører seg bra. Så om man forblir sammen med barnet i time-out situasjonen, og støtter barnets følelser på at det er sint, lei seg etc. så blir time-out situasjonen en helt annen.

Men det som er absolutt like viktig er jo å lære barnet hva som er ønsket atferd. Det nytter ikke bare å lære barnet hva de ikke har lov til, men de må også like aktivt læres hva de har lov til og hva som er ønskelig atferd. Dette er det som kalles positiv forsterkning. Jeg gjør det ved å rose, gi klem, kos, vise interesse for det barnet holder på med etc. Når barnet sitter fint i sofaen og leser ei bok går jeg bort til barnet, gir en kos og sier» så spennende bok du leser, jeg ser du koser deg når du sitter fint i sofaen» (altså sier jeg ikke bare «så flink du er som sitter i ro i sofaen»). Den tiden alt med matbordet ble kastet i gulvet forsøkte jeg først konsekvent å si nei, frata barnet det som ble kastet etc. Dette funka IKKE over lang tid, så jeg begynte å gi applaus hver gang barnet satte koppen på bordet. Da tok det ikke lang tid før atferden forandra seg, og jeg som pedagog ble flau over at jeg ikke hadde tenkt på dette med en gang. Det er ikke slik at jeg går rundt og roser barnet konstant, men jeg passer på å gi barnet mye positiv oppmerksomhet når det gjør ting jeg ønsker at det skal gjøre, særlig i slike spesifikke situasjoner som man trenger på for eksempel som at de skal sitte fint, ikke rope og skrike etc.

Anonymous poster hash: e3470...f46

Anonymous poster hash: e3470...f46

Anonymous poster hash: e3470...f46