På vei til å bli utbrent?

[AnonymBruker]

Begynte på studier i høst, og det kan ha blitt en stor overgang for meg, selv om jeg trives i hverdagen.

Mye stress, mye sliten, får overhodet ikke sove, ,dårlig matlyst, hodepine, vond nakke og skuldre, mye bekymringer. Og i sta fikk jeg plutselig en voldsom angstfølelse som kom fra ingensteder. Jeg kjente plutselig en veldig frykt og fikk hjertebank og følte meg nesten litt fortapt og at jeg ikke hadde kontroll, trodde jeg skulle dø. Forholdt meg helt rolig og vet innerst inne at det ikke er farlig, men det var allikevel en svært ubehagelig følelse. Spesielt denne fryktfølelsen jeg fikk. Jeg er frisk som en fisk ellers. Har ingen vitaminmangler heller.

Jeg vet jo at dette mest sannsynlig kommer av stress. Men er det noe jeg kan gjøre for å forhindre alle disse plagene?

Jeg kan jo ikke bare slutte å levere oppgaver på skolen, eller å lese på eksamen. Og jeg kan ikke bare trylle bort de tingene jeg tenker på.

Regner med det er flere som har/har hatt det slik. Vil gjerne høre litt hvordan dere takler ting:) Må gjøre noe før det blir virkelig ille, men vet ikke hvor jeg skal ta tak.

Anonymous poster hash: 3b873...9a4

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat sånn selv.. nå har jeg kronisk utmattelse sykdom (M.E), men uansett vært spesielt MYE i det siste.. føler at jeg ikke fungerer til noe, og selv om jeg fortsatt er våken kan jeg føle at jeg ikke orker å stå opp fra sengen igjen, med utbrenthet kommer også depresjon.. alt er for mye.

Det jeg gjør er å prøve å slappe av når jeg kan.

Prøver å tenke minst mulig på (hva om jeg feiler) ell lignende.. der jeg føler jeg får frisk pust..

Jeg er helt alene,ser gjerne en serie jeg liker godt.. tar meg en dram eller to(fungerer ihvertfall på meg) går ut på verandaen, titter på himmelen og ser på livet mitt fra ut siden. Alt kaoset er ikke lenger en del av meg, det er på utsiden. Noe jeg må forholde meg til. Men ikke akkurat nå. Sitter å snakker til meg selv og stjernene får lettet på følelsene. Så starter jeg med å gi meg selv selvtilliten tilbake. Det handler ikke lenger om (hva om jeg feiler.) Men det her har jeg rundt lille fingern.. Noen ganger så handler det mer om å få litt ordentlig tid til seg selv for å komme opp på topp igjen og å se det andre rundt seg som mindre uviktige ting enn deg selv og ikke noe som svelger deg helt. Håper ikke dette hørtes helt på jordet ut, men det hjelper for meg. Du klarer det!

Anonymous poster hash: 30bc7...50d

[AnonymBruker]

Velkommen til studielivet, dette kalles eksamensnerver. Lykke til og ro ned, selv om det føles ut som verden går under i eksamenstiden og at man like godt bare kan droppe å levere fordi det går til helvete uansett, så går det som regel greit til slutt.

Anonymous poster hash: 62947...7c7

[AnonymBruker]

Alle pleier vel å stresse litt ekstra før eksamen, og det er naturlig. Men når det blir for mye over lang tid, så baller det på seg. Jeg har andre ting å tenke på også, enn bare eksamen, og har hatt det i flere måneder. Vil ikke si det bare er eksamensnerver. Disse plagene kom før eksamenstida, men har ikke akkurat blitt bedre av at eksamen står på.

Men ellers takk for tips! Tar gjerne imot flere:)

-TS

Anonymous poster hash: 3b873...9a4

[Trinete]

Velg din bekymringer med omhu. Vi er født med to frykter: frykten for å dette og frykten for høye lyder, resten er tillært. Den gode nyheten at da er det fullt mulig å avlære også.

Det har jeg gjort. Tips og råd finner du her.