Arbeidsledigheten gir meg angst og depresjon

[AnonymBruker]

Etter lang tids ledighet kjenner jeg at jeg blir syk av dette. Jeg isolerer meg og har ingen venner, jeg stoler heller ikke på noen. Føler meg ikke bra nok for noen. Så pga arbeidsledigheten har jeg utviklet sosial angst. Jeg tørr ikke si noe om dette til noen, tragisk ja jeg vet. Ikke til legen og ikke til nav. Jeg tenker at jeg må bare presse meg til å virke "normal" og håpe på at jeg kan få en jobb. Om jeg kommer til å klare å fungere i en jobb vet jeg ikke, men jeg må bare håpe på det og ta sjangsen på at det går bra.

Jeg hater ordet angst, for jeg har jo ikke det har jeg fortalt meg selv tusen ganger nå har jeg insett at jeg må ha det. Jeg gruer meg til ting, over dramatiserer utfallet av ting som kan skje og er svært bekymret.

Jeg er også kjempe distre, skjekker komfyren haugevis av ganger før jeg legger meg, samme med utgangsdør og verandadør i tilfelle den ikke er låst. Glemmer at jeg har skjekka og glemmer om den var låst eller ei da jeg skjekka. Dette er så slitsomt.

Anonymous poster hash: 48467...421

[AnonymBruker]

Ikke så mye trøst, men jeg vet akkurat hvordan du har det.

Jeg har det på samme måte, gikk fra å ha kjempebra stillinger med høy utdannelse og være en attraktiv kandidat(fikk alle jobber jeg søkte - og det var sterk konkurranse) til å langtidsledig.

Som deg så utviklet jeg både depresjoner, angst og tvangstanker - og jeg gikk fra ekstrovert til å bli fullstendig innesluttet og ha null selvtillit.

Jeg valgte å søke hjelp hos psykolog, for man kan ikke leve slik.

Jeg har mistet all tro på fremtiden, men slutter aldri å forsøke gjennom aktive handlinger å komme tilbake igjen

Så mitt eneste råd til deg er å søke hjelp - og være aktiv jobbsøker(som du sikkert er)

Man kan ikke gjøre så mye mer, dessverre.

Anonymous poster hash: 9eccf...14c

[cheezewizz]

Ikke så mye trøst, men jeg vet akkurat hvordan du har det.

Jeg har det på samme måte, gikk fra å ha kjempebra stillinger med høy utdannelse og være en attraktiv kandidat(fikk alle jobber jeg søkte - og det var sterk konkurranse) til å langtidsledig.

Som deg så utviklet jeg både depresjoner, angst og tvangstanker - og jeg gikk fra ekstrovert til å bli fullstendig innesluttet og ha null selvtillit.

Jeg valgte å søke hjelp hos psykolog, for man kan ikke leve slik.

Jeg har mistet all tro på fremtiden, men slutter aldri å forsøke gjennom aktive handlinger å komme tilbake igjen

Så mitt eneste råd til deg er å søke hjelp - og være aktiv jobbsøker(som du sikkert er)

Man kan ikke gjøre så mye mer, dessverre.

Anonymous poster hash: 9eccf...14c

Må bare spørre, åssen gikk du fra høy utdannelse og bra stillinger til langtidsarbeidsløs? Utdannelsen din er jo ikke noe som forsvinner?

[AnonymBruker]

Anonym #2

Så godt å høre at det ikke bare er meg, trist også selvfølgelig, men godt å vite at jeg ikke er den eneste i verden som har det på denne måten.

Jeg har heller aldri slitt med å få jobb før, men så flytta jeg og arbeidsmarkedet har blitt kjempe tøft. Jeg får beskjed om å ikke ta avslagene personlig, men det er lettere sagt enn gjort.

Jeg gir heller aldri opp, føler jeg blir overkjørt av en dampveivals og skraper meg opp igjen av bakken bang på gang og karrer meg videre. Så føles det greit en periode før det igjen går rett vest.

Anonymous poster hash: 48467...421