Lett depresjon

[AnonymBruker]

Heisann,

jeg er en jente på 20 år som dimmitterte fra førstegangstjenesten for omlag tre måneder siden. Nå er jeg arbeidsløs og får dagpenger fra NAV. Jeg har lenge hatt en form for nedstemthet og blitt fort utmattet. Da jeg gikk på videregående gjorde jeg et par ting jeg ikke er veldig stolt over nå, men jeg trodde jeg var over det. Rett før jeg ble ferdig i Forsvaret, så ble min mor nødt til å selge leiligheten sin pga økonomiske problemer, for så å flytte et godt stykke unna. Det gikk ganske inn på meg, for alt skjedde så fort og jeg hadde plutselig ikke noe sted å bo lenger. Jeg flyttet da inn med broren min og samboeren hans. Noe jeg trives godt med, men jeg har en tendens til å stenge meg inne på rommet, og bare være med dem når vi spiser middag. Jeg har alltid sett på meg selv som en sterk person, jeg har alltid klart å "tenke" meg selv glad igjen. En egenskap jeg setter veldig høyt. Jeg har flere venninner som også har problemer, og da viderefører jeg de erfaringene jeg har hatt med det. Problemet nå er at den egenskapen har forlatt meg helt. Jeg begynner ofte å gråte - bare fordi. Jeg orker sjeldent snakke med andre. Verken familie eller venner vet at jeg har det sånn, for med en gang jeg er i nærheten av andre mennesker så blir jeg "glad". Jeg føler meg absolutt ikke glad, men føler meg tvunget til å smile. Jeg er lei av jobbsøk, og avslag på avslag. Jeg føler heller ikke at det er noen jeg kan snakke med om dette... En brøkdel av det kunne jeg kanskje tatt med min mor, men hun har en del problemer selv, så jeg ønsker ikke legge det på skuldrene hennes i tillegg.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil fram til med dette innlegget, men for meg så er det et stort steg å ta kontakt med noen. Jeg håper vel kanskje at noen av dere kan dele lignende erfaringer, og eventuelt bidra med noe som kan gjøre hverdagen litt lettere for meg.

Anonymous poster hash: 7f92b...657