Null fremtid for meg?

[AnonymBruker]

Jeg har kommet til det tidspunktet i livet mitt, hvor man må tenke på videreutdanning og det livet man vil ende opp med, når man er voksen. Daglig blir jeg fortalt hvor viktig det er å ha en bra jobb og en bra utdannelse - for hvis ikke kommer utlendingene fra andre land som er smartere enn til å ta fra deg alle jobbene. Er du ikke smart nok - ender du opp med å vaske rumpen til gamlingene på sykehjem .. Er det virkelig så ille?

Jeg er på mitt 3 vgs år. Jeg har utrolig mye fravær fordi jeg ikke klarer å våkne. Sovner alltid sent om nettene og er helt tømt for energi. Jeg har også dårlige karakterer, pga hele mitt liv i osloskolen så har jeg aldri blitt ordentlig fulgt opp eller fått den hjelpen jeg virkelig trenger. Hjemme har jeg heller ikke fått nok hjelp da min mor er utenlandsk og jeg selv skjønner såvidt hva hun sier. Jeg er drittlei skole og hadde det vært opp til meg, hadde jeg droppet ut allerede. Jobb kan jeg bare glemme, har søkt på rundt 30 jobber det siste halvåret - NULL interesse fra dems side.

Her sitter jeg da, en umotivert tenåring som tydeligvis ikke har noen fremtid. Er det virkelig sånn det skal være? Jeg aner absolutt ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Akkurat nå virker folkehøyskole som en god ide, MEN - da må jeg ta opp lån? Jeg vil jo ikke starte med lån, i så ung alder? Tenk jeg aldri finner ut av hva jeg vil studere? Eller kanskje jeg aldri får meg en jobb?

Jeg liker mennesker. Jeg liker å kunne hjelpe når andre har problemer. På 18 små år, har jeg gått igjennom ting som ingen fortjener. Jeg kan dele min erfaring med andre og vise at ting kan faktisk ordne seg til slutt. Jeg liker ungdom, hjelpe deg, jobbe på institusjon eller kanskje barnevern høres bra ut - for da veit jeg at man kan gjøre en forskjell? Jobbe med vanskeligstilt ungdom og føle at jeg kan bidra, fordi jeg har jo faktisk opplevd ting selv, og kan da snakke med erfaring noe som det fleste som jobber innenfor barnevern IKKE kan. - Dette høres interessant ut, MEN .. Det er ikke godt nok. Moren min sier det er dårlig betalt, at jeg ikke kommer noe vei, at jeg ikke vil ha nok penger til å klare meg selv - ivertfall ikke når jeg er så dum som jeg er.

Beklager for et langt innlegg, hadde mye på hjertet og det var godt å få det ut .. Noen tips ? Jeg er bare en helt vanlig jente som vil ha en fremtid å se lyst på

Anonymous poster hash: dd1b8...476

[jabx]

Hvis du sliter med søvn og slikt så bør du sjekke deg hos legen.

Det er helt greit å ikke vite hva du skal gjøre med resten av livet ditt. Du føler kanskje et press for å bestemme deg, men i stedet kan du gjøre andre ting mens du venter på å "finne deg selv".

Hvis du har muligheten, ta et pår på folkehøyskole. Der vil du få mange nye venner, og du vil lære mye og modnes mye.

Så kan du prøve å delta i frivillig arbeid. Røde Kors, UNICEF, Natteravnene, Amnesty International.

Dette vil gi deg mange fordeler: Det vil se bra ut på CVen din. Du vil utvikle deg som person. Du vil føle at du gjør noe nyttig. Du vil møte nye mennesker som du vil ha noe til felles med i utgangspunktet fordi alle driver med frivillig arbeid. Dette øker også kontaktnettet ditt, og det er nyttig.

Få deg en hvilken som helst jobb, om mulig. Bare for å kunne tjene penger så du kan fokusere på å bygge resten av livet ditt først. Som sagt, frivillig arbeid vil se bra ut på CVen din. Særlig hvis du kan få en positiv attest.

Endret 9. desember 2013 av jabx

[minister-mio]

- Å ta opp studielån i ung alder er noe mange gjør uten store problemer.

- Du uttrykker deg for godt skriftlig til å være dum, på det punktet tar mora di feil.

- Om du går på folkehøgskole og tar andre grep for å få studiepoeng evt. bedre karakterer fra vgs kan du med litt innsats komme inn på høgskole eller universitet.

Det er ingen grunn til å tro at det er null fremtid for deg! Stå på!

[cppdude]

Det er ikke slik at alle MÅ ta A4 veien for å bli "vellykket". Det blir jo drillet inn at en må gjøre det godt på VGS, søke seg inn på safe studie, få Bachelor og/eller Master, gå ut i arbeidslivet...

Har du en grunder/entrepenør i deg? Har du mange gode ideer?

Har du talenter som du kan selge? Er det noe du virkelig brenner for?

Vil du være din egen sjef?

[Sissan1]

Jeg syns du skal slutte å høre på moren din jeg, det høres ikke ut som om hun løfter deg opp. Du er ikke dum. Og å jobbe med vanskeligstilt ungdom er ikke dumt, selv om det ikke er lønnet på nivå med børsmegler.

Kanskje du skal se på barne- og ungdomsarbeiderutdanning? Det er en utdanning som er relevant i forhold til mange av de tingene du tenker på, og jeg tror ikke den er for teoretisk tøff.

Ellers høres det ut som om du er inne i en dårlig sirkel, men skjev døgnrytme og lite motivasjon som gir dårlige karakterer som gir mindre motivasjon. Du kan fremdeles redde inn karakterer det siste halvåret, om du klarer å "plukke deg selv opp fra gulvet" og fokusere. Om det ikke redder fravær og karakterer, vil du få styrke ved å kjenne at du KAN endre ting om du går inn for det.

Start med å legge deg tidlig. Siden du er så sliten, kan du prøve å få 8-9 timers søvn hver natt - og skal du opp kl 0700, er det bare å komme seg i seng kl 2200. Ta opp de TV-programmene du er redd for å gå glipp av, og innfør selvpålagt mobil/dataforbud fra kl 2100. Og husk - det er bare for en periode.

Lykke til!

Endret 9. desember 2013 av Sissan1

[jabx]

Jeg liker ungdom, hjelpe deg, jobbe på institusjon eller kanskje barnevern høres bra ut - for da veit jeg at man kan gjøre en forskjell? Jobbe med vanskeligstilt ungdom og føle at jeg kan bidra, fordi jeg har jo faktisk opplevd ting selv, og kan da snakke med erfaring noe som det fleste som jobber innenfor barnevern IKKE kan. - Dette høres interessant ut, MEN .. Det er ikke godt nok. Moren min sier det er dårlig betalt, at jeg ikke kommer noe vei, at jeg ikke vil ha nok penger til å klare meg selv - ivertfall ikke når jeg er så dum som jeg er.

For å ta dette konkret: Du vil komme langt med dette. Du vil kanskje ikke tjene veldig godt, og du vil kanskje ikke sitte med prestisjejobben de første årene. Men hvis det er noe du synes er interessant og du har muligheten til å jobbe med det, kjør på!

At du ikke vil kunne tjene nok på dette til å klare deg selv er pisspreik.

I tillegg til frivillig arbeid på CVen vil også en slik jobb på CVen stille deg i et særdeles positivt lys. Og hvem vet, kanskje finner du ut at det er nettopp ungdom du vil jobbe med, og så ender du opp med å ta en relevant utdannelse og gjøre det til din karrierevei.

Ikke la fastgrodde foreldre hindre deg. Dine henger åpenbart igjen i feil årtusen. De vil bare dra deg ned og gjøre deg ulykkelig. Gjør det du selv ønsker å gjøre.

[AnonymBruker]

Hva er galt med å jobbe på gamlehjem?

Å nei..det er nok ikke så enkelt at utlendinger fra andre land så enkelt kan komme hit å få jobb (og ta fra oss nordmenn jobbene). Et viktig hinder der er språket.

Er ikke få ganger jeg har møtt utlendinger som søker lykken i Norge som blir overrasket over at du må kunne norsk for å ha en grei sjanse til jobb her. At selv ikke engelsk holder her. Ikke engang i kassa på rimi får du jobb om du ikke kan norsk.

Så dette er en stor barriere for mange. Det er rimelig vanskelig å lære norsk, samt det faktum at så få snakker norsk på verdensbasis at det gjør at mange ikke finner bryderiet å lære det.

Pga norsken vil nordmenn sjelden bli utkonkurrert av de som kommer fra andre land.

Anonymous poster hash: 85f85...d45

[AnonymBruker]

Håper du finner et bedre alternativ enn folkehøyskole. Jada, et år med opplevelser, nye folk å bli kjent med osv, med du sitter igjen etterpå med et lån du må betale ned på, og ikke mange studiepoeng.

Anonymous poster hash: 98801...732

[AnonymBruker]

Folkehøyskole er bare en avansert form for leirskole..

Men den kan kanskje hjelpe deg til å finne ut hva du er flink til.

Anonymous poster hash: 85f85...d45

[jabx]

Håper du finner et bedre alternativ enn folkehøyskole. Jada, et år med opplevelser, nye folk å bli kjent med osv, med du sitter igjen etterpå med et lån du må betale ned på, og ikke mange studiepoeng.

Det er ikke studiepoeng som er poenget med folkehøyskole heller.

[Gjest white tiger]

Hvis du har lyst til å dra på folkehøgskole så synes jeg du skal dra. Jeg hadde veldig lyst når jeg var på din alder, men valgte å la være pga at andre mente jeg ikke burde og pga pengene. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde gjort det jeg egentlig ville og dratt. Det hadde helt sikkert blitt et innholdsrikt år med mange nye bekjentskaper og opplevelser.

Nå er jeg 26, og føler meg for gammel og har heller ikke muligheten pga barn. Jeg har studielån på noen hundre tusen og boliglån på noen millioner, så litt ekstra pga et folkehøgskoleår hadde ikke utgjort store forskjellen sett i sammenheng med det andre.

Man må jo nesten leve litt også og gjøre det man faktisk liker. Spesielt i den alderen du er i nå er det mange som bruker litt tid på å finne ut hva de vil, og det er jo ikke noe negativt i det.

[AnonymBruker]

Tusen takk for så mange fine svar! setter utrolig stor pris på alle ordene, men fortsatt så sliter jeg så mye. jeg har absolutt null peiling på hva jeg burde gjøre videre og hva mine ''skills'' er .. Ikke er jeg flink i hverken matte eller naturfag - jeg er ikke noe supergeni. en dum tenåring med dårlige karakterer og masse fravær. Jeg er ivertfall bestemt på å rette oppi det til neste halvår.

Det er bare det at jeg må bestemme meg ganskje kjapt om hva jeg vil gjøre til neste år. Har virkelig ikke lyst til å velge feil, samtidig som jeg blir pusha på hjemmeifra om å velge noe som vil garantere meg en god lønn, selvom jeg ikke er smart nok for de beste jobbene som lege, advokat, osv. Det hele er så vanskelig, vil ikke droppe ut av noe, fordi jeg valgte feil ..

- TS

Anonymous poster hash: dd1b8...476

[AnonymBruker]

Håper du finner et bedre alternativ enn folkehøyskole. Jada, et år med opplevelser, nye folk å bli kjent med osv, med du sitter igjen etterpå med et lån du må betale ned på, og ikke mange studiepoeng.

Anonymous poster hash: 98801...732

Studielån er det mange unge som har, dessuten er det gull verdt å bare komme seg hjemmefra og få nye perspektiver på livet. TS har ei mor som bare trøkker henne ned, så hun trenger å skifte miljø jo fortere jo bedre.

Anonymous poster hash: 716b1...462

[AnonymBruker]

Tusen takk for så mange fine svar! setter utrolig stor pris på alle ordene, men fortsatt så sliter jeg så mye. jeg har absolutt null peiling på hva jeg burde gjøre videre og hva mine ''skills'' er .. Ikke er jeg flink i hverken matte eller naturfag - jeg er ikke noe supergeni. en dum tenåring med dårlige karakterer og masse fravær. Jeg er ivertfall bestemt på å rette oppi det til neste halvår.

Det er bare det at jeg må bestemme meg ganskje kjapt om hva jeg vil gjøre til neste år. Har virkelig ikke lyst til å velge feil, samtidig som jeg blir pusha på hjemmeifra om å velge noe som vil garantere meg en god lønn, selvom jeg ikke er smart nok for de beste jobbene som lege, advokat, osv. Det hele er så vanskelig, vil ikke droppe ut av noe, fordi jeg valgte feil ..

- TS

Anonymous poster hash: dd1b8...476

Få deg en jobb neste år så kan du bruke året på å finne ut hva du vil satse på. Mot slutten av året så har du kanskje spart opp nok penger til at du kan reise litt rundt, være med på frivillig arbeid etc.

Anonymous poster hash: 669ff...0c5

[Katniss]

For det første kan du ta deg en tur til fastlegen og få sjekket vitaminer, stoffskifte og alle de vanlige "synderne". De synderne her kan gjøre deg energiløs og sliten, men kan samtidig veldig enkelt rettes opp i hvis det er noe fysisk galt. Tar lite tid, koster et par hundrelapper og kan utgjøre klar forskjell i dagliglivet.

For det andre, så virker det som moren din trykker deg ned i sin egen gjørme, jeg tror som flere har nevnt før at du langt fra er så dum som moren din påstår. Tror at å dra på folkehøyskole eller ta årsstudium kan være en fin mulighet til å komme deg vekk fra en negativ innflytelse og samtidig møter du mange nye mennesker som kan være positive innflytelser.

[jabx]

Få deg en jobb neste år så kan du bruke året på å finne ut hva du vil satse på. Mot slutten av året så har du kanskje spart opp nok penger til at du kan reise litt rundt, være med på frivillig arbeid etc.

Hvis hun har mye fravær og dårlige karakterer kan det nok bli vanskelig å få jobb. I det minste ganske ofte.

[Gjest Bond]

Det er bare det at jeg må bestemme meg ganskje kjapt om hva jeg vil gjøre til neste år. Har virkelig ikke lyst til å velge feil, samtidig som jeg blir pusha på hjemmeifra om å velge noe som vil garantere meg en god lønn, selvom jeg ikke er smart nok for de beste jobbene som lege, advokat, osv. Det hele er så vanskelig, vil ikke droppe ut av noe, fordi jeg valgte feil ..

- TS

Anonymous poster hash: dd1b8...476

Virker fo rmeg som om det handler om mer enn lønn og hvorvidt du vil klare deg, og at moren din kanskje vil helst ha at du skal ha en type prestisjejobb? Det å jobbe på BV eller ungdom vil absolutt gi deg en helt grei inntekt og en givende hverdag.

Det mye viktigere å velge hva du vil, enn hva moren din vil. Hun mener sikkert det beste for deg innerst inne, men måten hun snakker til deg om dette er rett og slett helt feil - hun pusher jo over sine egne preferanser til deg og tråkker deg ned. Det er jo ikke særlig konstruktivt.

Du må rett og slett stå for det du mener du vil gjøre i livet. Om det er det å jobbe med ungdom og barn, er det noe du burde satse på. Livet er for kort for å bruke det på noe man ikke vil gjøre.

Om du er usikker, begynn å eliminere hva du absolutt ikke vil, og se hva som er igjen. Utdanning.no har en oversikt over hva forskjellige yrker vil innebære og hva slags utdanning man trenger, kanskje du kan finne noe hjelp der.

Husk at ikke alle av oss har et slags kall i seg som sier at - Jeg vil bli ###! Men man må allikevel finne en jobb som man kan trives med (og det kan man!), så du må finne det du vil innerst inne, og ikke la moren din styre deg fullstendig her. Det er du som må jobbe med dette senere, ikke henne

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har kommet til det tidspunktet i livet mitt, hvor man må tenke på videreutdanning og det livet man vil ende opp med, når man er voksen. Daglig blir jeg fortalt hvor viktig det er å ha en bra jobb og en bra utdannelse - for hvis ikke kommer utlendingene fra andre land som er smartere enn til å ta fra deg alle jobbene. Er du ikke smart nok - ender du opp med å vaske rumpen til gamlingene på sykehjem .. Er det virkelig så ille?

Jeg er på mitt 3 vgs år. Jeg har utrolig mye fravær fordi jeg ikke klarer å våkne. Sovner alltid sent om nettene og er helt tømt for energi. Jeg har også dårlige karakterer, pga hele mitt liv i osloskolen så har jeg aldri blitt ordentlig fulgt opp eller fått den hjelpen jeg virkelig trenger. Hjemme har jeg heller ikke fått nok hjelp da min mor er utenlandsk og jeg selv skjønner såvidt hva hun sier. Jeg er drittlei skole og hadde det vært opp til meg, hadde jeg droppet ut allerede. Jobb kan jeg bare glemme, har søkt på rundt 30 jobber det siste halvåret - NULL interesse fra dems side.

Her sitter jeg da, en umotivert tenåring som tydeligvis ikke har noen fremtid. Er det virkelig sånn det skal være? Jeg aner absolutt ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Akkurat nå virker folkehøyskole som en god ide, MEN - da må jeg ta opp lån? Jeg vil jo ikke starte med lån, i så ung alder? Tenk jeg aldri finner ut av hva jeg vil studere? Eller kanskje jeg aldri får meg en jobb?

Jeg liker mennesker. Jeg liker å kunne hjelpe når andre har problemer. På 18 små år, har jeg gått igjennom ting som ingen fortjener. Jeg kan dele min erfaring med andre og vise at ting kan faktisk ordne seg til slutt. Jeg liker ungdom, hjelpe deg, jobbe på institusjon eller kanskje barnevern høres bra ut - for da veit jeg at man kan gjøre en forskjell? Jobbe med vanskeligstilt ungdom og føle at jeg kan bidra, fordi jeg har jo faktisk opplevd ting selv, og kan da snakke med erfaring noe som det fleste som jobber innenfor barnevern IKKE kan. - Dette høres interessant ut, MEN .. Det er ikke godt nok. Moren min sier det er dårlig betalt, at jeg ikke kommer noe vei, at jeg ikke vil ha nok penger til å klare meg selv - ivertfall ikke når jeg er så dum som jeg er.

Beklager for et langt innlegg, hadde mye på hjertet og det var godt å få det ut .. Noen tips ? Jeg er bare en helt vanlig jente som vil ha en fremtid å se lyst på

Anonymous poster hash: dd1b8...476

Ikke gjør som moren din sier ... I hvert fall ikke i dette tilfellet. Det er en tragedie i samfunnet i dag, at det virker som om noen har sagt til alle ungdommer at de enten må bli advokater eller kunstnere for at livet deres skal være noe verdt. Ikke det at jeg har noe imot hverken kunstnere eller advokater. Men svært mange ungdommer i dag ville fått et langt bedre og lettere liv hvis de gjorde som deg.

Synes planen din virker god. Kan du snakke med en rådgiver som kan si deg hva du trenger for å jobbe med vanskeligstilte ungdom? Så jobber du med det. Når du har et mål, håper jeg du blir flinkere til å stå opp om morgenen. Det må til.

Lykke til!

Anonymous poster hash: f32fb...4b4

[AnonymBruker]

Jeg setter så virkelig stor pris på ALLE svarene her. Jeg vil virkelig bort herfra og føler jeg trenger å skifte miljø, virkelig. Problemet er bare om jeg skal satse på folkehøyskole nå etter vgs, eller ikke. Vurderte først årsstudium, men jeg klarer ikke å bestemme meg for hva - samtidig som jeg virkelig kunne trengt en liten ''pause''. Å ta et friår - dvs. jobbe er helt uaktelt - først og fremst fordi jeg får ikke lov til det + kan jo hende jeg ikke får jobb (har slitt med det veldig nå) og jeg vil gjøre noe som kanskje føles litt mer nyttig + ivertfall spare opp noe studiepoeng.

Først tenkte jeg på fengselshøyskolen - for meg høres det utrolig interessant ut, samtidig, det er jo garanti for jobb. Mamma er imot det og mener det er dårlig lønn osv. Har fått veldig pressa på meg at lønn er viktig, ellers vil jeg aldri klare meg. Vanskelig stilt ungdom er noe jeg virkelig kunne tenkt meg, men jeg vil jo ikke satse på det og drite meg fullstendig ut, om det er vanskelig å få jobb da ..

Åh, alt er så vanskelig .. Første jeg tenkte på av alt var jo BI - markedsføring. Desverre er jo det en ren matte skole hvor de fokuserer så mye på akkurat det og ferdighetene mine i matte er svært dårlig. Klarte såvidt å stå i faget, selvom jeg jobbet rævva av meg. Reiseliv er også noe som høres morsomt ut, men umulig å skaffe seg bra jobb i - har jeg hørt?

Egentlig vil jeg bare dra til andre siden av landet og starte HELT på nytt - samtidig så er jeg super redd iogmed at jeg er litt lite selvstendig med tanke på økonomi. Akkurat nå virker folkehøyskole fristende - er det noen som vil anbefale/kan fortelle litt om skolene de selv har gått på? Eller evt. hvilke linjer som kunne ha vært kult og samtidig som jeg fåt nytte av?

Forresten, beklager for dårlig oppsett og språk - klokken er jo 3, er ganske sliten ..

Anonymous poster hash: dd1b8...476