Venninnen min lukter ekstremt vondt :(

[AnonymBruker]

Men jeg kvier meg for å si det rett ut til henne... Dette er noe som er kommet gradvis. Det hele startet da hun fant seg type og kjøpte hus med ham. Før det kan jeg ikke huske å ha reagert på noen lukt i det hele tatt. Men nå... Hygienen er rett og slett så å si fraværende hos begge to. Huset deres ser ikke ut, jeg går med sko inne for jeg orker ikke å ta av meg på bena der. Badet er et eget kapittel for seg (doen har nok aldri blitt vasket feks, er full av møkk, jeg orker ikke å ha låra nedpå når jeg er på do der), det er omtret som å se husene til disse ekstreme samlerne på tv! Søppel ligger slengt, og det må være over ett år siden gulvene ble vasket. Det er bare stier rundt om fra stua til kjøkkenet osv. Møkk, gjørme og hybelkaniner over alt, det byr meg imot å være der. Hele huset er rett og slett et møkka-/søppelreir! I starten var det kun huset som så helt forjæ.... ut. Å rydde og vaske er ikke deres sterke side. Jeg var der og tok noen skippertak innimellom, men uka etter var det like forferdelig igjen. Men på den tiden dusjet og vasket de klærne sine i alle fall. Det siste året er det gått nedover med klesvask og personlig hygiene også... Typen hennes lukter verst, og det var han jeg først begynte å legge merke til ang lukt. Det var sånn at jeg nesten brakk meg hvis jeg måtte sitte i samme bil som han, men venninna mi luktet det ikke av da.

Nå, derimot... Fysj!

Det lukter så vondt at sist de var på besøk så måtte jeg lufte ut etterpå, og lukta hang igjen i sofaen lenge selv om jeg vasket trekkene der de hadde sitti. Det luktet til og med av gulvteppet der de hadde hatt bena sine! Jeg spraya med luktfjerner, men når luktfjernerlukta forsvant så hang denne eimen fortsatt i. Og jeg blir så innmari trist, dette er en veldig god venninne som jeg har hatt siden jeg var liten. Men jeg føler at jeg kvier meg for å være sammen med de pga lukten. Jeg vil heller ikke ta med unga til dem, siden huset deres er så ekkelt og møkkete. Tidligere pleide datteren min å sove der innimellom, men nå er det rett og slett ikke forsvarlig å la barn være der. De har i tillegg en hund og en haug med katter (da katta fikk unger og de dreit over alt inne kan dere jo tenke dere hvor ille det var når disse to ikke rydder eller vasker)....

De driver og pusser opp og starter på det ene prosjektet etter det andre uten å gjøre seg ferdig med det forrige først. River vegger og står i, men så blir det bare stående sånn. De skylder på at det er møkkete og jævlig pga oppussinga, men nå har de drevet på i mange år og det blir bare verre og verre der. Og kroppslukten deres når nye høyder. Jeg ser på klærne deres at de ikke er vasket, og de skifter vel ikke undertøy en gang i uka en gang (derav lukten i sofaen min)... Dusjen deres var stabla full av dritt sist jeg var der så jeg aner ikke når den sist var i bruk. Det er blitt så ille at det lukter i hele rommet de oppholder seg i, og flere meter unna dem når vi er ute.... :/ Det er ikke sånn venninna mi egentlig er! Hvordan skal jeg få sagt det til henne, at hun må begynne å vaske seg? Jeg kan vel ikke bare si rett ut at hun lukter helt forferdelig! De MÅ jo kjenne det selv!? Jeg selv er en veldig forsiktig person. Tenker meg alltid om to ganger før jeg sier noe, og er livredd for å såre noen. Jeg buser ikke ut med ting og er langt ifra tøff når det gjelder å kritisere andre. Men jeg føler nå at dette har gått såpass langt at jeg er nødt til å foreta meg noe snart... For deres eget beste. Begge to jobber, og for å være helt ærlig så aner jeg ikke hvordan kollegaene deres holder ut. Jeg er ikke veldig vâr på lukter, og det skal faktisk en hel del til før jeg reagerer såpass sterkt. Så dette er ILLE...! De klarer jo åpenbart ikke å ta vare på verken huset eller seg selv sånn som det er nå. Noe må gjøres før det blir enda verre, jeg vet bare ikke hva! Setter derfor stor pris på tips til hvordan jeg kan få de til å ta litt mer vare på seg selv slik at jeg kan invitere de på besøk og være sammen med de uten at lukten deres overskygger alt annet!

Anonymous poster hash: 2925a...d2b

[Gjest Seajewel]

Kjøp såpe og parfyme til de til jul, og håp at de tar det som et hint...

[Gjest slettetbruker]

Så forferdelig.

Du burde nok bare si det som det er, du gjør dem en tjeneste.

[muffin26]

Håper de ikke har barn.

[Gjest Emmanuelle]

Inviter venninnen din ut på en gåtur og spør henne om det er noe som plager henne for tiden. Om hun ikke forstår legger du frem eksempel, ta gjerne de uferdige oppussingsprosjektene først før du så kan ta det et steg videre etter reaksjonen hennes.

Det er lett å se (og lukte) seg blind, så det å være en god venninne i dette tilfellet er å si ifra.

Vil du gjøre det på den lettere (og feige) måten kan du si at "Så at dere oppbevarte ting i dusjen, om den er ødelagt er det bare å komme til oss og dusje - ikke noe gøy å ikke kunne være ren om dagene, hehe".

Men det beste er å si det rett ut. Ja, hun vil bli såret og ekstremt flau, men du må si ifra.

Skriv et hyggelig brev i verste fall.

Endret 8. desember 2013 av Emmanuelle

[AnonymBruker]

Si det til henne, da er du en god venninne slik som Emmanuelle beskriver over. Gir du såpe i julepresang er du en feig jævel. (Tenk når hun åpner gaven, det vil enten skje at A: Andre vil kanskje skjønne hintet du prøver å sende og bli forlegne på hennes vegne, men hun skjønner det ikke selv og du har ikke oppnådd noen ting. B: Hun vil ta hintet og slutte å pakke opp julegaver fra deg i fremtiden foran andre. Kanskje hun også synes du er veldig slem og kutter deg ut.)

Snakk i klartekst om hvordan det lukter men vær snill og ikke overdriv heller, ikke gå rundt grøten eller begynn å hinte om en "annen venninne" som lukter sååå vondt blabla, det er bare sårende og kan gjøre at hun blir usikker rundt deg, nervøs for å være rundt andre osv.

Anonymous poster hash: 59bb0...883

[Gjest ms_kwang]

Her kan det være flere grunner hvorfor det har blitt sånn som det er.
Når ting hoper og baller seg opp så lar mange det bare bli liggende, fordi de ikke har energi til det.
Det kan godt hende de ikke innser det selv at de trenger hjelp og om de gjør det, så er de kanskje redde for å spørre =/ når ting blir liggende så lenge så kan det være vanskelig å spørre ett ordentlig hjelp..

Kan jo være psykiske problemer,er så mye.

Du bør jo ta en prat med henne og er du en god venninne så kan du jo tilby dem å hjelpe dem i rotet, men da må de gi en innsats selv også og den innsatsen starter med personlig hygiene

[AnonymBruker]

Hi her. Takk for svar, noe MÅ gjøres ja... Men det er en fryktelig ubehagelig situasjon det å skulle konfrontere noen med at de lukter vondt... Jeg tror ikke det er mangel på energi som er problemet deres, de driver jo med alt mulig annet av fritidsaktiviteter når de heller burde vært hjemme og vaska hus og klær og seg selv. Jeg er bare så redd hun skal bli fornærmet og lei seg eller sint på meg hvis jeg begynner å kritisere! Huff, ikke så lett dette her...

Anonymous poster hash: 2925a...d2b

[AnonymBruker]

Hi her. Takk for svar, noe MÅ gjøres ja... Men det er en fryktelig ubehagelig situasjon det å skulle konfrontere noen med at de lukter vondt... Jeg tror ikke det er mangel på energi som er problemet deres, de driver jo med alt mulig annet av fritidsaktiviteter når de heller burde vært hjemme og vaska hus og klær og seg selv. Jeg er bare så redd hun skal bli fornærmet og lei seg eller sint på meg hvis jeg begynner å kritisere! Huff, ikke så lett dette her...

Anonymous poster hash: 2925a...d2b

Jeg skjønner du synes dette er vanskelig, for det er det. Men du må nesten bare ta den sjansen. Hun blir nok begynne med å bli litt fornærmet, men som en god venninne så tåler du det. Og som en god venninne kommer hun over det. Vær ærlig og direkte slik at det ikke er noe tvil om hva du mener, men si det samtidig så skånsomt som mulig.

Inviter henne på besøk, eller dra bort til henne og så setter dere dere ned også begynner du med "Du, det er noe jeg må snakke med deg om". Og så bare sier du det.

Anonymous poster hash: 07ed0...8f5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner du synes dette er vanskelig, for det er det. Men du må nesten bare ta den sjansen. Hun blir nok begynne med å bli litt fornærmet, men som en god venninne så tåler du det. Og som en god venninne kommer hun over det. Vær ærlig og direkte slik at det ikke er noe tvil om hva du mener, men si det samtidig så skånsomt som mulig.

Inviter henne på besøk, eller dra bort til henne og så setter dere dere ned også begynner du med "Du, det er noe jeg må snakke med deg om". Og så bare sier du det.

Anonymous poster hash: 07ed0...8f5

Og så kan du jo hjelpe til med å vaske hus og få vasket opp klær (kanskje du kan kjøre noen runder med klær hjemme hos deg selv også? Slik at de får vasket opp den dungen av skitne klær de må ha. Kattene må ha skikkelig kattedo med skikkelig kattesand. Plasser flere kattedoer rundt om i huset. Og venninnine din må tømme de.

Anonymous poster hash: 07ed0...8f5

[AnonymBruker]

Æsj, jeg hadde sluttet å ha kontakt med dem. Du kan prøve å si fra, men sannsynligvis vil de ikke høre på det øret. De høres ut som noen late møkkafolk uten antenner. At du gidder å omgås slike! Håper for guds skyld at de ikke har barn. Da må barnevernet varsles med en gang. Ingen barn kan bo i en slik svinesti.

Anonymous poster hash: 7c959...ac5