Gå til innhold

Jeg er for snill/kjedelig til forhold


Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)

TS, jeg tror du må se på hva de direkte årsakene er, og ikke legge noe negativt i noe positivt.

Når folk sier de er "for snille" i et forhold, betyr det ikke at det er noe negativt i det faktum at de er givende, moralsk gode og omtenksomme. Det betyr at de ikke har ryggrad, ikke står opp for seg selv og føyer seg for mye. De lar seg bruke. Hvis dette er tilfellet for deg, må du gjøre noe med det. Hvis ikke, så er det ikke er problemet ligger.

Jenter som er pene får oppmerksomhet fra menn, og som regel en første, annen, og tredje date - kanskje et forhold opp mot et par måneder. Ting avsluttes fra hans side av forskjellige grunner - noen ganger har hun hatt sex med ham før ting blir seriøst, så hvis han møter noen han liker bedre, koster det ham ingen ting å kutte av.

Andre ganger (iblant i kombinasjon) handler det om at det er noe kjemi som mangler.
Det er rett og slett noe ved personligheten din som gjør at menn ikke vil investere i deg.

Det kan være at du er for kjedelig, usikker, high maintenance, dum, løssluppen eller guttete.

Utifra beskrivelsen virker det som du er redd for å være "kjedelig". Husk at de aller fleste er interessante på et plan eller et annet - det er bare det at de færreste har evnen til å kommunisere det. Vi har alle tanker og interesser som er noe unike, samt en viss smak i filmer, bøker, musikk - i hvert fall de fleste.

Hvis en jente oppfattes som "kjedelig", handler det som regel om at;

- Hun er en "downer" - negativ til det meste.

- En "homebody" som alltid vil være hjemme.

- Veldig reservert, deler hverken tanker eller følelser.

Hva enn det er, så bør du fokusere på å endre det. Prøv å ha en noe mer vennskapelig approach, date flere og venn deg til at du kan slippe deg løs foran en mann, om det så innebærer å se dum ut. Han må kjenne ditt virkelige jeg før eller senere. Prøv også å arrangere en 'date' der du også inkluderer en nær venninne - en du alltid er deg selv med. Hvis din venninne kan bringe ut en mer goofy, morsom og interessant side av deg, kan også han se denne siden.

Jeg identifiserer meg veldig med situasjonen din. Jeg får selv mye oppmerksomhet fra menn, nesten hvor enn jeg går. Jeg er innadvendt, men føler likevel ike ukomfortabel med menn - men jeg blir betatt og er redd for å være sårbar. På det seksuelle er ting alltid utmerket - det er en arena der jeg virkelig kan slippe meg løs og være fri for dagliglivets "trivialiteter". Som et resultat blir et forhold til en mann lett fylt av begjær, lekeslossing og flørting - men lite substans. Og jeg merker problemet og det plager meg - rett og slett fordi jeg vet jeg har mye å komme med, mange interesser og fordyper meg mer i filmer og bøker av kvalitet enn de fleste kvinner jeg kjenner (spesielt på min alder).

Løsningen har for meg vært å utfordre meg selv mer og mer. I tillegg kommer jeg best overens med menn som er veldig easy going og utadvendt. Jeg har også datet noen eldre menn og det passer meg utmerket - jeg slipper å bruke for mye effort på å ha en lett samtale, small talk eller sjargongen som er vanlig blant yngre mennesker, og kan ha bedre samtaler.

Husk at dine feminine egenskaper balanserer hans maskuline og i bunn og grunn er gode egenskaper. Jeg er selv emosjonelt noe reservert, uttrykker aldri sjalusi eller sårede følelser. Men for det første - er du emosjonelt investert, vil han plukke opp dette uansett, det er ingen grunn til å skjule det. For det andre, så er emosjonell investering nødvendig for at et forhold skal materialiseres. På samme måte som at mannen ofte tar initiativ til første date og samvær og avanserer ting fysisk, avanserer du som kvinne ting personlighetsmessig. Han tar initiativ til å bli mer intim, du sørger for at dere kommer nærmere hverandre emosjonelt. Man må faktisk legge seg selv litt på linja for at det skal fungere. Alle gevinst innebærer risiko - hvilket forholdsmessig vil si å bli såret.

Vil til sist si at du ikke bør stresse for mye. Du er bare 20 og har all verdens tid. 20-årene brukes av de fleste til denne utviklingen og du har allerede anerkjent hvor "problemet" ligger. Og det er ikke noe stort problem, bare en personlighetsutvikling som er underveis. Du har noen voksesmerter akkurat nå, men det er normalt. Jeg er 23 og har så vidt begynt å komme meg ut av "egne lenker".

Lykke til :)

Endret av Marie90
  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du beskriver jo egentlig problemet ditt selv, hvis du tenker over hva du skrev.

Du er pen og søt og snill og sånn, greit nok, men problemet er at du er så lukket.

Resten av innlegget ble derfor bare fyllstoff :P

Jeg kan være helt ærlig å si at det hadde ikke funket for meg heller.

I et forhold så gir man og tar man. Hva tenker du din rolle skal være? Et pent ansikt?

Man må våge å risikere noe i et forhold, man må satse litt hvis man vil det skal fungere.

Hvis du er så lukket så gir du ikke av deg selv, og da er det ikke rart interessen forsvinner etterhvert. Da blir du kjedelig fordi du har valgt å være det. Det kan ha sine fordele i starten av et forhold, da det er usikkert om det kommer til å vare osv. Tillitt er noe han må fortjene, så forstår at du ikke åpner deg med en gang. Men om typen er til å stole på og deler av seg selv, så bør du gi av deg selv også.

Her er folk kanskje forskjellige, og jeg kan bare snakke for meg selv. Jenter som er veldig lukket, også når man har blitt kjent, er veldig lite interessante i lengden. Hva tenker du egentlig selv om det? Tror du gutter er fornøyd i lengden med at du er søt og pen? I din alder er de kanskje det, men jeg vil bli kjent med deg som person, og skal jeg være i et forhold med noen skal jeg være glad i hele personen og ikke bare det ytre. Åpne jenter det er lett å snakke med tiltrekker meg. Med årene har jeg blitt mindre og mindre interessert i sjenerte pene jenter, for ja, dere er kjedelige. Saken er at du kan gjøre noe med det, men det krever at du finner en du føler du kan stole på. Og du kan begynne forsiktig. Du er veldig ung, så dette er ikke noe å stresse over. Du har masse tid på å bli tryggere på deg selv og fnne ut av ting på.



Anonymous poster hash: 178d4...dc4
Skrevet

Jeg identifiserer meg veldig med situasjonen din. Jeg får selv mye oppmerksomhet fra menn, nesten hvor enn jeg går. Jeg er innadvendt, men føler likevel ike ukomfortabel med menn - men jeg blir betatt og er redd for å være sårbar.

Jeg blir nysgjerrig på hvordan dere får så mye oppmerksomhet. Er det ene og alene utseendet som gjør at menn tar kontakt? Jeg lurer, fordi jeg selv er pen (har andre sagt) og litt sjenert og innadvendt, og det er sjelden menn tar kontakt med meg. Jeg skulle faktisk ønske at menn gjorde det mer, ettersom det er så vanskelig for meg å møte noen, har vært singel i mange år.

Anonymous poster hash: 1f62f...123

  • Liker 1
Skrevet

Vi er ganske like vi. Du vil kanskje anse meg som enda kjedelige, og da finnes det håp for deg!;)

jeg er 22 år gammel, avholds, flink student og har få venner. Verre blir det ikke??;)
He he, jeg har et pent utseende, men jeg er vel av de som ikke ser det heelt selv. aldri fått kommentarer på at jeg ikke ser bra ut, var veldig populær på VGS (hu du ikke gikk imot, hu du ville være som og være venn med, hadde et par tre kjærester, mange gutteforespørsler...).. ting forandret seg og jeg ønsket ikke være den personen, sluttet å drikke da jeg sluttet på vgs.

Jeg er følsom, slik som deg, synes synd på alle dyr jeg ser langs veien, griner av tvserier... You name it.
Jeg får ikke fort venner, fordi jeg ikke er interessert i en haug med venninner som snakker shit bak ryggen min, jeg har derfor fler kamerater som jeg kan skravle og ha det kult med! Mye mer voksne venninner, få på min egen alder (se bort i fra barndomsvenninner)

MEN. jeg har en kjæreste. en samboer. Han er stikk motsatt fra meg. Han er veldig rockabilly, kul hårsveis, kjekk, sanger, utrolig utadvent og supersosial, empatisk, verden snilleste. Han eeelsker øl og wiskey og der der, han hater fotball (jeg elsker fotball)... Han er festens midtpunkt for å si det sånn.. Ja, vi er to motsetninger, som passer perfekt sammen!
jeg er nok en lukket person jeg også, men du må bare la gutten komme så nære deg at han ønsker å ville bli kjent med den du er.

Jeg klarte det, og jeg har det kjempefint!! :) Er veldig morspeson selv, og gleder meg til å starte familielivet. Du høres ut som en jente i min stil for å si det sånn (jeg er helt heterfil, så ta det som et kompliment fra ei annen jente.). Lykke til :-)

... Og for dere som prøver å se for dere meg som den kjipe nerdejenta, så er jeg nok ikke helt slik.. ;) Jeg har nok et litt "tøffere" uttrykk, går i det jeg anser som kule klær, rødlig hår (farge), tatoveringer... jah. jeg ser ikke så kjedelig ut som jeg er ;)



Anonymous poster hash: 3c7e0...4dc
Gjest Summers
Skrevet

Jeg blir nysgjerrig på hvordan dere får så mye oppmerksomhet. Er det ene og alene utseendet som gjør at menn tar kontakt? Jeg lurer, fordi jeg selv er pen (har andre sagt) og litt sjenert og innadvendt, og det er sjelden menn tar kontakt med meg. Jeg skulle faktisk ønske at menn gjorde det mer, ettersom det er så vanskelig for meg å møte noen, har vært singel i mange år.

Anonymous poster hash: 1f62f...123

Menn sitter du bare hjemme eller er du på steder hvor du kan sjekkes opp?

Skrevet

Menn sitter du bare hjemme eller er du på steder hvor du kan sjekkes opp?

Sitter en del hjemme, men drar jo ut blant folk også, som på kino, café, shopping, spaserturer. Jeg liker å gå ut på byen, men får så sjelden anledning til det, ettersom venninner ikke går så ofte ut.

Anonymous poster hash: 1f62f...123

Skrevet

Jeg blir nysgjerrig på hvordan dere får så mye oppmerksomhet. Er det ene og alene utseendet som gjør at menn tar kontakt? Jeg lurer, fordi jeg selv er pen (har andre sagt) og litt sjenert og innadvendt, og det er sjelden menn tar kontakt med meg. Jeg skulle faktisk ønske at menn gjorde det mer, ettersom det er så vanskelig for meg å møte noen, har vært singel i mange år.

Anonymous poster hash: 1f62f...123

Jeg skrev det som "oppmerksomhet" ikke nødvendigvis bli sjekket opp - dvs. blikk, flørting osv.

Å bli sjekket opp avhenger av attraktivitet (ikke bare være pen, men gjøre maks ut av det man har) samt "approachability" (vet ikke hva ordet for dette er på norsk) -dvs. å smile, ha et åpent kroppspråk, god holdning osv.

Det er selvsagt sjeldent at menn sjekker opp kvinner i dagligsituasjoner, ettersom det er mindre rom for det.

Hvor ofte er du i sosiale sjekkesituasjoner der du møter nye menn? Det inkl. barer/utesteder, hjemmefester, middagsselskap. Hvis du er ute ofte men aldri blir sjekket opp, så ville jeg tatt et objektivt blikk på hvor godt du faktisk tar vare på deg selv og hvor åpen du er. Å være sjenert er noe du kan jobbe med, men det er ikke et hinder i å bli sjekket opp - en selvsikker mann vil fortsatt prøve seg hvis han finner deg tiltrekkende.

Gjest Whitestripes
Skrevet

Jeg lurer på om du ikke kan framstå som selvutslettende, overfølsom og tilbakeholden, det kan bli både beklemmende og slitsomt i lengden. Hvis man alltid skal sørge for at andre har det bra, kan det føles ubehagelig for andre, det er ikke ditt ansvar at gutten som slår opp med deg ikke skal føle seg dårlig. Du bør øve på å ta litt mer plass, ytre dine behov og kreve litt av andre. Ingen gidder en push over i lengden.

Jeg ville også syntes det var slitsomt med folk som er veldig følsomme, og gråter av et påkjørt pinnsvin. Jeg kan bli irritert på sånn, men så har jeg ikke så lett for å gråte selv, da. I tillegg er du sjenert og tilbakeholden, og da blir det vanskelig å komme inn på deg. Nytter ikke bare være pen, vettu.

Dette virket veldig negativt, det var ikke ment sånn. Du er sikkert en flott jente, men trenger litt konkrete tilbakemeldinger, så da ble det sånn.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg ville også syntes det var slitsomt med folk som er veldig følsomme, og gråter av et påkjørt pinnsvin. Jeg kan bli irritert på sånn, men så har jeg ikke så lett for å gråte selv, da. I tillegg er du sjenert og tilbakeholden, og da blir det vanskelig å komme inn på deg. Nytter ikke bare være pen, vettu.

At du irriterer deg over at noen tar seg nær av at dyr lider, virker veldig usympatisk.

TS, om de guttene som dumper deg irriterer seg over slikt, så er de absolutt ikke noe tap.

Anonymous poster hash: 1f62f...123

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Jeg ville også syntes det var slitsomt med folk som er veldig følsomme, og gråter av et påkjørt pinnsvin. Jeg kan bli irritert på sånn, men så har jeg ikke så lett for å gråte selv, da. I tillegg er du sjenert og tilbakeholden, og da blir det vanskelig å komme inn på deg. Nytter ikke bare være pen, vettu.

Som TS har beskrevet så uttrykker hun ikke følelser overfor menn hun dater. Hun skriver at hun gråter helst alene hvis hun må, og hun uttrykker ikke sjalusi/sinne/tristhet foran menn selv når ting er vanskelig.

Problemet er nok ikke at hun har følelser - tvert imot så er kvinner med et stort følelsesspenn gode partnere, ettersom denne emosjonelle "dybden" gjør det mulig å virkelig knytte seg til en partner.

Problemet her er hun skrur av alt foran en mann og han får ikke mulighet til å bli kjent med henne. Det skaper en stor forskjell mellom hennes veldig følsomme natur og en reservert overflate.

Endret av Marie90
  • Liker 1
Gjest Whitestripes
Skrevet

At du irriterer deg over at noen tar seg nær av at dyr lider, virker veldig usympatisk.

TS, om de guttene som dumper deg irriterer seg over slikt, så er de absolutt ikke noe tap.

Anonymous poster hash: 1f62f...123

Jeg er dyrekjær så det holder, og er kjempesympatisk, så ro deg helt ned. Mitt poeng er å peke på noen av de tingene TS beskriver ved seg selv som kan være årsaken til at hun sliter med å innlede/forbli i et forhold.

Skrevet

Vi er litt like. Jeg er ikke sjenert, men er en følsom person som det tar langt tid å komme skikkelig inn på.
Men, det er jo sånn jeg er, og det er synd at de eneste rådene som kommer er at man skal forandre på noe som gjør deg til nettopp deg.

Jeg var på en date for ikke så lenge siden, vi satt ute og snakket i flere timer. Eller, han snakket. Det var ikke måte på, hvem han har vært sammen med, hvor mye han fester,om jobben hans, vennene hans.. Jeg følte jeg kjente fyren etter to timer. For meg er det kjedelig. Jeg var visst kjedelig for han også, da det eneste personlige han fikk ut av meg var når mitt siste forhold endte og at jeg liker fotball. Jeg kunne jo mest sannsynlig babblet i vei jeg også da jeg merket hvordan han var, og fått en date nr to, men jeg klarer det ikke. Bør man forandre seg, eller vente til en som liker deg slik du er dukker opp? Er det virkelig så negativt å ikke være en åpen bok?
Alikevel tror jeg ikke dette er det største "problemet" ditt, selv om det kanskje er mitt.
Ta plass! Ikke vær dumsnill, vær litt sjalu,vær hva som helst, litt følelser må man vise

Skrevet (endret)

Wow, du virker som ei fantastisk jente! samboeren min var utro og dumpa meg for 1 uke siden. jeg er nesten akkurat som deg, bare god, snill og vill ikke skadet noen! hard verden. får selv et intrykk at og være snill = kjedelig :(

Endret av 0kriz
Skrevet

Tusen takk for at dere har giddet å ta dere tid til å hjelpe meg/komme med tips! :) Har lest de ulike synspunktene flere ganger, men virker som noen kanskje har misforstått litt.. Når jeg først stoler på en person, da åpner jeg meg skikkelig. Har hatt kjærester, og de har kjent meg ut og inn, på både godt og vondt.. Det er i startfasen det er vanskelig for meg å åpne meg skikkelig, er heller ikke sjenert NÅR jeg er blitt kjent med en person.. Syntes bare det blir verre for hver gang, redd for å blottlegge meg, så at han bare forsvinner.. :(

Tusen takk igjen for alt sammen, setter stor pris på hver eneste kommentar, og jeg tar som sagt til meg alt!



Anonymous poster hash: 30cb4...d7f
Skrevet

Tusen takk for at dere har giddet å ta dere tid til å hjelpe meg/komme med tips! :) Har lest de ulike synspunktene flere ganger, men virker som noen kanskje har misforstått litt.. Når jeg først stoler på en person, da åpner jeg meg skikkelig. Har hatt kjærester, og de har kjent meg ut og inn, på både godt og vondt.. Det er i startfasen det er vanskelig for meg å åpne meg skikkelig, er heller ikke sjenert NÅR jeg er blitt kjent med en person.. Syntes bare det blir verre for hver gang, redd for å blottlegge meg, så at han bare forsvinner.. :(

Tusen takk igjen for alt sammen, setter stor pris på hver eneste kommentar, og jeg tar som sagt til meg alt!

Anonymous poster hash: 30cb4...d7f

åpne seg fullt ut et bare bra, om de trekker seg tilbake fordi du åpner deg så er vel personen(e) kanskje ikke den rette? det er viktig og være 100% deg selv, innebærer dette og være åpen så vær det.

åpenhet er nøkkelen til og unngå frustrasjon og konflikt siden åpenhet gir forsåelse både for adferd og tankesett.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...