Hvor traff dere MANNEN/KVINNEN hen?

[Holly Hobbie]

Min kjaere og jeg moettes paa en grillfest i London. Jeg hadde egentlig ikke tenkt aa gaa, men en venninne (min forlover!) drasset meg med likevel. Det var en ganske kjedelig fest, helt til HAN dukket opp. Vi fant tonen med en gang, og snakket om alt fra politikk (begge ganske konservative :oops: ) til krig og fred og saann. Foer vi sa ha det den kvelden ga han meg et kyss paa kinnet, og det ilte i hele kroppen.Jeg fikk visittkortet hans og ga ham min e-mailadresse. Vi lagde en avtale om aa dra sammen paa hesteveddeloep uken etter, men jeg misforsto tiden vi skulle moetes og gikk glipp av det (han var sammen med noen venner saa han var ikke alene, heldigvis!). Jeg trodde ikke jeg skulle se ham igjen, og jeg sjekket ikke e-mailen min saa ofte paa den tiden, saa jeg merket ikke foer flere uker etter at han hadde sendt en mail og spurt om vi skulle spise middag sammen en dag. Da jeg leste den, ringte jeg til ham (veldig nervoes!) og han foreslo aa gaa ut dagen etter. Vi dro paa jazzklubb med live musikk og nydelig mat, og deretter paa en pub. Det ble saa sent at jeg maatte overnatte, og vi gikk hjem til ham under samme paraply....men ingenting skjedde den natten, vi bare koste saavidt. Den neste daten var ogsaa kjemperomantisk, og han inviterte meg paa helgetur til Devon. Vi bodde paa et fint hotell, spiste god mat og badet...og jeg forfoerte ham Han trodde jeg var jomfru saa han ble litt overrasket!

Den fjerde gangen vi moettes tok han med meg hjem til foreldrene sine, og da skjoente jeg at det var alvor...

Siden har det vaert oss - og det er snart akkurat 4 aar siden!

[Miss Marple]

Jeg og mannen i mitt liv hadde over et halvt år vanket i samme vennekrets, men hadde egentlig aldri snakket noe særlig med hverandre. Men en sommer dro jeg, som eneste jente på tur med fire venner og min kjære hang seg på helt tilfeldig. På turen ble jeg endelig kjent med ham og det utviklet seg snarlig til søt musikk. Eneste problemet var at jeg bare var 15, mens han var 23. Derfor gikk det en stund før vi ble ordentlig sammen, for vi trengte begge å gå litt i tankeboksen i forhold til hva vi ønsket med forholdet osv. Men til slutt ble det da heldigvis oss Det var selvsagt rart for mange med denne store aldersforskjellen. Og på tross av aldersforsjell og ulike problemer knyttet til dette er vi nå lykkelig gift!

[minniepus]

Han begynte i samme organisasjon som jeg er med i (Norges største ekteskapsbyrå...), og på en fest ble vi litt kjent. Så gikk det en god stund hvor vi "kikket" på hverandre, ble litt bedre kjent (uten at noe skjedde), og med litt "hjelp" fra en venninne fikk vi endelig fingern ut.

[smilepia]

Jeg traff min forlovede på Geilo for 3 år siden. Vi jobbet i samme firma men på forskjellige kontorer. (Han i Bergen, jeg i Oslo)

Det var slett ikke "love at first sight", faktisk snakket vi veldig lite sammen den første helgen. Neste møte var julebordet senere samme år, og da pratet vi mye mer samt mailet noe etterpå, men fortsatt ikke noen gnister. Men så på den påfølgende turen til Geilo noen måneder etter var vi egentlig uadskillelige for helgen, og jeg ble oppoverørene forelska. :-) Ante ikke hva han syntes om meg da (utover at vi var blitt ganske så gode venner), så det gikk 8-9mnd til med bare vennskapelig mailing og etterhvert noen telefoner før vi møttes utenom jobb og forsto at vi begge hadde følelser for hverandre.

Da vi endelig hadde forstått det var det bare å satse, så jeg flyttet til ham i fjor, og nå har vi akkurat kjøpt hus sammen og vært forlovet i 1mnd og 9 dager :-D (ja, veldig nyforlovet)

[Gjest gjesta]

Slettet

Endret 26. januar 2006 av Persille

[smofie]

Vi møttes i februar 99. Han var i militæret , og vi møttes ute.Jeg var 16.5 og han var 20.5.Første kvelden sa vi til hverandre at vi skulle gifte oss og reise på bryllupsreise til bali.Nå, drøye fem år senere har vi vært gift i snart ett år, og har gode minner fra bryllupsreisen til ehm ..thailand. :-)

[Brumm]

Brumm sjekket opp kjæresten sin i russetiden!

Vi hadde riktignok gått i samme klasse i tre år, så vi var jo ikke akkurat ukjente for hverandre da.

Men jeg tok han med bak en buss, og etter det har vi holdt sammen...

Minniepus, organisasjonen din heter vel ikke noe med NBU vel :-)

Har i hvertfall erfart og hørt at de har ganske høy ekteskapsinngåelsesprosent!

[Lythande]

Hvordan vi traff hverandre er en lang historie, skal prøve å korte den ned.

Min kjæres bestevenn var sammen med min bestevenninne på vgs, og første gang vi traff hverandre tenkte jeg; "hvem er den nerden der????" Og han tenkte (fått bekreftet fra ham); "Hvem tror hun at hun er som er så overlegen???" Jeg hadde type den gangen så vi hang bare sammen i samme gjengen.

Et år senere begynte jeg på skole i by'n, mens han jobbet i by'n og da endte det med at vi stort sett alltid havna på samme bussen inn. Og etterhvert ble det slik at vi ventet på den andre - uten at det skjedde noe mer for jeg var fortsatt sammen med ham fra vgs.

For litt over 6 år siden ble det slutt mellom meg og han fra vgs og et par måneder senere begynte vi å rote (min kjære og jeg), men det var for tett opp i det andre forholdet så det ble ikke noe mer (selvom han var skikkelig forelska og ville utvikle forholdet).

Og for 5 år siden så så fant jeg ut at jeg var interessert i ham og da ble vi sammen uten problemer. Han hadde faktisk gått i 9 måneder og ventet på at jeg skulle innse at det var meningen at det skulle være oss to.

Og nå har vi jo kommet så langt at vi faktisk skal gifte oss.

[minniepus]

Minniepus, organisasjonen din heter vel ikke noe med NBU vel :-)

Har i hvertfall erfart og hørt at de har ganske høy ekteskapsinngåelsesprosent!

Nei.

[Frk. Lykkelig]

Jeg møtte også min kjære på nettet. Jeg var på besøk hjemme hos mine foreldre en uke, og da satt jeg mye på nettet og surfet. Logget meg inn på finnenvenn.no, og der fikk jeg mail fra han og godt over 200 andre.... Det var nok skjebnen som førte oss sammen, for han hadde verken bilde eller noe særlig omfattende profil. Men vi fant tonen via korte mail, og under en uke senere møttes vi i Oslo. Han viste seg å være både kjekk og morsom, og vi kommuniserte helt supert fra første stund. Det var nok kjærlighet ved første blikk!

[blyg]

Blyg og Blygemannen traff hverandre i russetiden....

Blåruss + rødruss = SANT!!

[blåveis]

Vi traff hverandre i en studentforening.. Klassisk..

[Scorpina]

Så koselig tråd dette er

Jo, jeg traff min kjære i OSTEDISKEN!!!

Dvs - jeg var ansatt i en kolonialbutikk (var før alle kjedene tok over de lokale småbutikkene) og dette var FØR mobilen OG pc ble "allmannseie"....

Først syntes jeg har var litt kjekk, hyggelig å snakke med. SÅ, etterhvert, syntes jeg han var veeeeeldig kjekk og søt og sjarmerende.....fikk tlf nr hans og vi ringtes litt. Men, han var jo innom butikken ofte (påfallende ofte) for å handle litt og kom KUN til min kasse Etter 2 mndr hadde en venninne bursdag - jeg inviterte han ut og på den festen sa det bare BANGGGGG med stor B altså hæhæ....

Etter masse date'ing og slikt......tok jeg, en stormfull vinterkveld - 16. desember 1992 faktisk - motet til meg - og kjørte opp til han. Spurte om "hva synes du om ideen at vi blir i lag??" og fikk til svar "det synes jeg er en VELDIG god ide"!

I februar -93 fløtta jeg permanent inn til han. Januar -94 kjøpte vi egen bopel og oktober -97 ble vi foreldre....

.....og om 14 dager gifter vi oss