Min kjære samboer er deperimert

[Gjest LadyAntebellum]

Hei

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg svært hjelpeløs. Jeg hae selv slitt med OCD og depresjon nå noen år, men vi har likevel hatt et bra samboerforhold og kjæresteforhold. Jeg har hele tiden betrygget ham om at det ikke har med ham og gjøre. Jeg går nå til dps for samtaler og er satt på antidep. Dette hjelper sakte men sikkert, og vi har hatt det strålende helt siden jeg traff ham for 4,5 år siden. Vi har som de fleste andre småting og jobbe med i hverdagen, men ikke noe voldsomme greier.

Så, for noen uker siden oppførte sambo seg merkelig, sov bort en hel helg, kald og avvisende, isolerte seg. Klassiske tegn på depresjon, men han har aldri noensinne tidligere vist sånne tegn - så jeg oppfattet det som avvisning og at noe med forholdet var galt. En dag brøt han sammen i gråt og fortalte meg at han har slitt en stund, orker ingenting, alt er et ork, han har begynt og spille på automater for og slippe tankene. Jeg ble helt sjokkert, han som alltid har virket å kose seg med livet, alltid er blid. Han har aldri trengt og streve med meg når jeg har vært deperimert, men jeg fryktet at det kunne ha med meg og min depresjon og gjøre så jeg spurte jo selvfølgelig om det, og nei det hadde ikke med meg og gjøre

Det stammer fra barndom, mobbing og ekstremt lav selvtillit. I det siste har det bygget seg opp, og nå sliter han ekstremt.

Så, det handler ikke om meg overhode, men.. Jeg føler meg så jævla (unnskyld meg) fortvilet.. Gutten jeg har vært sammen med i mange år sliter, jeg kjenner ham ikke igjen. Vi snakker nesten ikke sammen. Jeg gjør så godt jeg kan, kjenner min depresjon er kommet sterkt tilbake og jeg er bekymret døgnet rundt. Men jeg viser ikke ham at jeg sliter for jwg vil være der for ham. Jeg elsker ham.

Han er iskald, holder seg for seg selv, er ikke omtenksom(han er egentlig superomtenksom) smiler nesten ikke, irritert for alt, alt er et problem. Nå kom jeg nettopp hjem fra jobb ikveld, og han sover. Hvor lenge han har sovet mistenker jeg er helst siden han kom hjem fra jobb ca 16.00. Ser ingen tegn til at han har spist.

Igår skulle vi på butikken. Han er alltid forsiktig når han kjører, tar ingen sjangser. Igår opplevde jeg han som veldig careless, kjørte fort og tok brå svinger. Jeg spurte ham om det hjemme, han ble irritert. Jeg spurte hun jeg går til på dps om hva jeg kunne gjøre sist jeg var der. Jeg vil ha ham til samtale hos noen NÅ! Hun sa at vi kunne gå på legevakten, for vurdering. Jeg foreslo det da jeg føler dette utvikler seg til det veldig mye verre.

Det ville han ikke, han følte ikke at det var akutt. Men det føler jeg.. Alt har blitt akutt verre iløpet av kort tid. For bare noen uker siden var alt bare velstand.. Nå kjenner jeg ikke gutten jeg er sammen med igjen.

Trenger råd..

Vurderer og snakke med foreldrene hans, for dette er tungt for meg og bære. Men han hadde hatet meg for det, muligens slått opp. Men på en måte er jeg så glad i ham at ja..

Håper noen orker og svare en trist jente:(

[Gjest LadyAntebellum]

Ingen?:'(

[AnonymBruker]

Vel, han er en voksen mann, og bestemmer over sitt eget liv. Jeg har levd i mange år med min samboer, som får perioder med depresjon i blant. Har for lengst sett at dersom han ønsker å dø er det egoistisk av meg å tvinge han til å holde seg i live for min skyld. Dette er trist, men noe jeg ikke tenker for mye på. Har diskutert muligheten for terapi og medisinering, men han er knallhard på at han heller dør enn å rote seg borti psykiatrien, og dette synspunktet holder han på i friske perioder også. Så da er det ikke så mye mer jeg kan gjøre, annet enn å være generelt støttende og krysse fingrene for at han rir det av på egen hånd.

Hvis han skifter personlighet radikalt og over lengre perioder må du vurdere om dette er en personlighet du kan leve med eller ikke. Og ikke sitt på han, dersom du ikke føler deg trygg i bilen. Han bestemmer over sitt liv, men ikke risiker ditt eget.

Anonymous poster hash: a8410...431

[AnonymBruker]

Det er vel egentlig ikke noe du får gjort så lenge han ikke vil og føler for det selv. Men jeg har en samboer som faktisk fikk depresjoner over natten av en drøm. Det hadde bygget seg opp masse rundt faren hans og han at han til slutt sovnet stille en natt og våknet dagen etterpå og var svært deprimert, den dag i dag er han fortsatt deprimert og lei. Men det går bedre.

Jeg forklarte samboer at jeg vet hvordan det er, men du må ikke bryte sammen og gå din vei. Dette her skal vi komme oss igjennom, uansett hvor lang tid det vil ta. Noen ganger hjelper det faktisk å ta en rolig samtale om det og snakke om problemene til hverandre. Det gjør vi. Enkelte ganger syter man litt ekstra om hvordan man har det, noen ganger ikke. Men sånn må man bare lære å leve med hvis man elsker personen. Sånn er det vi klarer oss igjennom hverdagen sammen. Uansett hvor deprimert man er, så må man ikke slutte å finne på noe sammen som kjærester.

Nå kjenner jeg ikke deg eller kjæresten din, vet ikke hva dere pleier å gjøre. Så da blir det litt vanskelig å vite hva du skal gjøre, for det kommer ann på fra person til person.

Håper alt ordner seg for dere!

Anonymous poster hash: 1661e...890

[AnonymBruker]

Det som har fungert for meg av ting man kan gjøre selv uten profesjonelle er:

- spise sunt

- sove nok

- ta tran

- meditere, i begynnelsen daglig

- skrive daglig ned det jeg tenker på etter dagen gjennom ohlife.com

- lese "Tenk deg glad" av David Burns

Anonymous poster hash: afa0a...0fe

[AnonymBruker]

To ting:

Johannesurt, kjøpes på apotek uten resept

Samtaleterapi med profesjonell

Anonymous poster hash: 1df98...b2e

[pusen78]

En mann trenger mye god mat.Veien til en manns hjerte ligger gjennom hans mage.Middag:

1-suppe med fersk brød

2-hjemmelaget potetmos med nakkekoteletter +brun saus+salat

3-karamel pudding med vanilje saus

[AnonymBruker]

En mann trenger mye god mat.Veien til en manns hjerte ligger gjennom hans mage.Middag:

1-suppe med fersk brød

2-hjemmelaget potetmos med nakkekoteletter +brun saus+salat

3-karamel pudding med vanilje saus

Du kødder...

Anonymous poster hash: bd8c6...153

[pusen78]

Psykologi.....

[Gjest LadyAntebellum]

Takk for svar, utenom det svaret om måltidsforslag.

Jeg lager all mat fra bunnen, mye rent kjøtt og fisk samt grønnsaker, jeg er bevisst på at han skal få i seg næringsrik mat, vet jo ikke hvor mye han spiser for tiden da jeg jobber turnus og varierer veldig når jeg er hjemme, men mistenker at han ikke får i seg så mye - så jeg prøver ihvertfall og lage god og sunn mat.

Har lagt merke til at han har hatt tiltakende hodepine i det siste, noe som forteller meg at ting ihvertfall ikke blir bedre. Han har tidligere hatt hodepine kanskje bare 1 gang i halvåret.

Det er som noen av dere sier, han må ville det selv - og som en av dere skrev må jeg kanskje finne ut hvilket "språk" han responderer best på av de 5.

Jeg selv får ikke sove for tiden, skal snart på jobb men ingen søvn i sikte, slitsomt. Har avtalt med en kollega som slutter pp samme tidspunkt som meg imorgen og være med henne hjem etter jobb og bare slappe av der. Føler meg egoistisk men jeg er nødt til og få tankene over på noe annet og være en annen plass bare for en dag. Skal ikke sove der altså men bare være sammen med noen andre enn ham som er trist og lite sosial med meg akkuratt nå.

Takk for at dere svarer meg, så føler jeg meg ikke så alene:)

[pusen78]

Han er bekymret,ting går ikke som de skal.Han tenker,det er derfor han har lukket seg.

[Gjest LadyAntebellum]

Det er så vanskelig alt sammen, jeg gråter:( foreslo og se en julefilm sammen men det ville han ikke, vi har pleid og kose oss med julefilmer hvert år:( nå ble det avfeid og han ble irritert når jeg lurte på hvorfor:( savner gode kjæresten min