Kombinere utdanninger innen kropp og helse?

[bamsemums63]

Hei!

Jeg studerer for tiden ernæring, noe jeg synes er kjempespennende. Men jeg har blitt fortalt av mange innen denne bransjen at det er vanskelig å få jobb, og enda verre for meg da resultatene mine er veldig "gjennomsnittlige".

Jeg interesserer meg også for psykologi, medisin og kroppen generelt. Har derfor tenkt litt på å ta et årsstudium i psykologi på nett. Har noen tips om hvordan slike utdanninger kan kombineres?

Jeg har middels gode karakterer, og vil helst ikke flytte (bor i Stavanger). Veldig usikker på hvilken utdanning jeg skal ta, og hvordan jeg kan kombinere interessene mine..

Skal jeg kjøre på med den utdanningen jeg ønsker, og gå en usikker jobbfremtid i møte, eller ta en "safe" og litt kjedelig utdanning og være sikret jobb?

[AnonymBruker]

Tror nok ikke et års studier med psykolog vil hjelpe deg noe som helst dessverre.

Da bør du heller bygge på med en master.

Anonymous poster hash: f43fe...d6b

[AnonymBruker]

psykologi skulle det stå.

Anonymous poster hash: f43fe...d6b

[AnonymBruker]

Dersom du interesserer deg for ernæring og psykologi, kunne du være interessert i å jobbe med spiseforstyrrelser?

Anonymous poster hash: 07dce...5a0

[AnonymBruker]

Dersom du interesserer deg for ernæring og psykologi, kunne du være interessert i å jobbe med spiseforstyrrelser?

Anonymous poster hash: 07dce...5a0

Og da må man bli psykolog. Eller psykiatrisk sykepleier.

Anonymous poster hash: f43fe...d6b

[happiest]

Spørs jo hvor lang tilleggsutdanning du er villig til å ta. Psykriatrisk sykepleier som AB over nevnte. Eller du kan bli sykepleier og søke på en avd. som har har litt med psykologi eller ernæring å gjøre? Er sikkert mange kurs man kan ta innenfor det du interesserer seg for hvis du bli sykepleier.

Og kunnskapen kan du få bruk for på alt fra hjerteavdelinger til avdelinger med diabetes.

Også er man jo sikret jobb som sykepleier, uansett om du år jobbe med det du ønsker eller ikke.

[AnonymBruker]

Og da må man bli psykolog. Eller psykiatrisk sykepleier.

Anonymous poster hash: f43fe...d6b

Det spørs jo hvordan man tenker å jobbe med dette. Er det snakk om en terapeutfunksjon vil nok en utdannelse som sykepleier, psykolog eller sosionom være en fordel, men en person med erfaring innenfor spiseforstyrrelser vil kunne være en ressurs f. eks. på et dps med sengepost eller i kommunen.

Anonymous poster hash: 07dce...5a0

[AnonymBruker]

Det spørs jo hvordan man tenker å jobbe med dette. Er det snakk om en terapeutfunksjon vil nok en utdannelse som sykepleier, psykolog eller sosionom være en fordel, men en person med erfaring innenfor spiseforstyrrelser vil kunne være en ressurs f. eks. på et dps med sengepost eller i kommunen.

Anonymous poster hash: 07dce...5a0

Og hvordan får man "erfaring med spiseforstyrrelser"? Mener du utdannelse innen det?

Anonymous poster hash: f43fe...d6b

[AnonymBruker]

Og hvordan får man "erfaring med spiseforstyrrelser"? Mener du utdannelse innen det?

Anonymous poster hash: f43fe...d6b

Jeg mener faglig erfaring og kompetanse med spiseforstyrrelser.

Anonymous poster hash: 07dce...5a0

[AnonymBruker]

Jeg mener faglig erfaring og kompetanse med spiseforstyrrelser.

Anonymous poster hash: 07dce...5a0

Og hvordan får man faglig erfaring med det? Jeg ser ikke hvordan man skulle få det utenom å studere til psykolog eller videreutdannelse fra sykepleie osv.

Anonymous poster hash: f43fe...d6b

[AnonymBruker]

Og hvordan får man faglig erfaring med det? Jeg ser ikke hvordan man skulle få det utenom å studere til psykolog eller videreutdannelse fra sykepleie osv.

Anonymous poster hash: f43fe...d6b

Det finnes for eksempel flere forskjellige fordypningskurs innenfor helseforetakene som man kan være med på. Jeg tror nok likevel at man får en bredere faglig kompetanse gjennom å ta f. eks. sykepleier- eller sosionomutdannelse først, men jeg tror at en person med utdannelse innen ernæring vil være en veldig god ressurs for pasienter med spiseforstyrrelser. Jeg personlig ville nok i større grad klart å stole på en person som kunne mye om ernæring, enn en som ikke hadde det (jeg har en spiseforstyrrelse selv). Men nå vet vi jo ikke om dette er noe TS kunne tenke seg å jobbe med.

Anonymous poster hash: 07dce...5a0

[AnonymBruker]

Kunnskap om ernæring er absolutt noe å ta med seg videre som fysioterapeut også, dersom fysioterapi høres fristende ut.

Eksempel:

- vil du jobbe med trening er ernæring viktig

- vil du jobbe med eldre og/eller pasienter på sykehus er ernæring kjempeviktig i forhold til opptrening og behandling! Absolutt noe fysioterapeuter burde ha enda mer kunnskap om!

Så tror det er positivt med et år med ernæring på cv´n dersom du søker jobb som fysioterapeut!

Jeg er foresten fysioterapeut selv og kunne tenkt meg videreutdanning eller kurs innen ernæring!

Anonymous poster hash: 51c0c...0a0

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg studerer for tiden ernæring, noe jeg synes er kjempespennende. Men jeg har blitt fortalt av mange innen denne bransjen at det er vanskelig å få jobb, og enda verre for meg da resultatene mine er veldig "gjennomsnittlige".

Jeg interesserer meg også for psykologi, medisin og kroppen generelt. Har derfor tenkt litt på å ta et årsstudium i psykologi på nett. Har noen tips om hvordan slike utdanninger kan kombineres?

Jeg har middels gode karakterer, og vil helst ikke flytte (bor i Stavanger). Veldig usikker på hvilken utdanning jeg skal ta, og hvordan jeg kan kombinere interessene mine..

Skal jeg kjøre på med den utdanningen jeg ønsker, og gå en usikker jobbfremtid i møte, eller ta en "safe" og litt kjedelig utdanning og være sikret jobb?

Det er jo veldig riktig som folk sier, du tar en typisk artig utdannelse med liten faglig tyngde. Da er det kun de beste som får jobb eventuelt de med god teft som starter egne suksessfulle bedrifter. Psykologi er samme greia med mindre du tar feks Organisasjonspsykologi eller Profesjon, og Medisin krever gode karakterer for å komme inn.

Selv mener jeg det beste på generelt grunnlag er å ta en såkalt "safe utdannelse" for så å bruke den som grunnmur for så å bygge på den senere. Feks fysioterapaut eller naprapat.

Anonymous poster hash: 8248e...a46

[bamsemums63]

Takk for mange svar!

Problemet mitt er bare det at jeg ikke ønsker å utdanne meg til sykepleier.. Har blitt helt avskremt etter å ha jobbet innen helsesektor i flere år. Trives innen dette yrket altså, men har ett problem med å knytte meg til pasienter, og ta med dårlige opplevelser hjem. Dette sliter meg helt ut.

Fysioterapeut eller naprapat synes jeg høres kjempespennende ut! Problemet mitt er at jeg ønsker å bli boende her (er gift og nettopp kjøpt bolig). Tror heller ikke jeg orker 4 nye år med utdanning.

Ser ikke ut til at det finnes noen drømmejobb for meg med tanke på hvilken utdanning jeg har mulighet for å ta. Men setter pris på alle forslag :-)

[AnonymBruker]

Takk for mange svar!

Problemet mitt er bare det at jeg ikke ønsker å utdanne meg til sykepleier.. Har blitt helt avskremt etter å ha jobbet innen helsesektor i flere år. Trives innen dette yrket altså, men har ett problem med å knytte meg til pasienter, og ta med dårlige opplevelser hjem. Dette sliter meg helt ut.

Fysioterapeut eller naprapat synes jeg høres kjempespennende ut! Problemet mitt er at jeg ønsker å bli boende her (er gift og nettopp kjøpt bolig). Tror heller ikke jeg orker 4 nye år med utdanning.

Ser ikke ut til at det finnes noen drømmejobb for meg med tanke på hvilken utdanning jeg har mulighet for å ta. Men setter pris på alle forslag :-)

Hva med sykepleier så videreutdanning? Jobbe hardt med karakterene og spesialisere deg opp mot en stilling som ikke krever langvarig eller tett pasientkontakt?

Anonymous poster hash: 8248e...a46

[bamsemums63]

Hva med sykepleier så videreutdanning? Jobbe hardt med karakterene og spesialisere deg opp mot en stilling som ikke krever langvarig eller tett pasientkontakt?

Anonymous poster hash: 8248e...a46

Ja, jeg har tenkt på dette selv.. Jeg er bare redd jeg ikke er motivert nok til å komme meg igjennom sykepleiestudiene, spesielt med tanke på hvor mange praksisperioder det er der, og hvor lenge de varer.

Men jo mer jeg tenker på det, jo mer innser jeg at det kanskje er sykepleien som er den mest rette veien for meg å ta innen utdanning... Selv om jeg ikke har særlig lyst

[AnonymBruker]

Det spiller ofte mindre rolle hvilken grunnutdanning man har så ikke begynn på sykepleien om du ikke vil det. Tre år med bleieskift og sårstell og masse annet som ligger langt unna det du egentlig vil jobbe med. Sykepleie er først og fremst en pleie-utdanning,og grunnen til at man ofte har denne grunnutdanningen i bunn for videreutdannig er fordi det utdannes mange sykepleiere og de har gode videreutdanningsmuligheter. At en med spl utd i bunn har større faglig bredde og kompetanse til å f.eks jobbe med spiseforstyrrelser enn en sosionom,ernæringsfysiolog eller vernepleier med samme videreutd er bare en myte.

Jeg hadde gått for en årsenhet i psykologi og satt det sammen med ernæring til en fri bachelorgrad og deretter bygget ut med en master i helsefag el.lign.

Anonymous poster hash: 1438b...3fa

[bamsemums63]

Det spiller ofte mindre rolle hvilken grunnutdanning man har så ikke begynn på sykepleien om du ikke vil det. Tre år med bleieskift og sårstell og masse annet som ligger langt unna det du egentlig vil jobbe med. Sykepleie er først og fremst en pleie-utdanning,og grunnen til at man ofte har denne grunnutdanningen i bunn for videreutdannig er fordi det utdannes mange sykepleiere og de har gode videreutdanningsmuligheter. At en med spl utd i bunn har større faglig bredde og kompetanse til å f.eks jobbe med spiseforstyrrelser enn en sosionom,ernæringsfysiolog eller vernepleier med samme videreutd er bare en myte.

Jeg hadde gått for en årsenhet i psykologi og satt det sammen med ernæring til en fri bachelorgrad og deretter bygget ut med en master i helsefag el.lign.

Anonymous poster hash: 1438b...3fa

Ja, dette var et godt tips! Endelig noen som foreslår en løsning der jeg kan studere det jeg vil Har du noen tips til hvor man kan jobbe med slik utdanning? Jeg ser for meg at jeg har flere muligheter med en slik kombinert utdanning, men litt redd at det blir vanskelig å bli ansatt da jeg ikke har noen utdanningstittel.. Kan forsåvidt kalle meg ernæringsfysiolog, da dette ikke er en beskyttet tittel. Men det kan jo hvem som helst også gjøre..

[AnonymBruker]

Hva med master i folkehelse/public health?

Anonymous poster hash: aa5c4...949

[bamsemums63]

Jeg vil ta utdanningen i Stavanger, men vet at de i hvertfall har master i helsevitenskap her. Det kan jo også være noe.