Dere som har mange barn..

[AnonymBruker]

Og da tenker jeg på dere som har flere enn tre (fortrinnsvis med samme mann): Hva er grunnen til at dere har så mange barn? Drømte dere alltid om en stor ungeflokk da dere var yngre? Er dere religiøse og for eksempel imot bruk av prevensjon? Bare "ble det" sånn, uten at dere egentlig planla det?

Noen som har lyst til å fortelle om sine valg?

Anonymous poster hash: d21da...77c

[AnonymBruker]

Vi er religiøse og bruker ingen prevensjon. Har nå 10 barn i alderen 21 til 2. Manne jobber fultid, mens jeg har ikke jobbet de siste 10 år. Sparer heller pengene på å ikke ha barn i barnehage/SFO.

Anonymous poster hash: a591e...625

[AnonymBruker]

Jeg har ingen barn (enda). Men har alltid drømt om å få 4 barn :-)

Anonymous poster hash: 2dccf...fb8

[AnonymBruker]

Har 18 barn, religiøse grunner

Anonymous poster hash: e0028...7ef

[AnonymBruker]

Vi har har 5 barn. Når eldste var 5 år ønsket vi et til, og fikk da tvillinger. Begynte på p-piller, men ble likevel gravid 2 år etter. Sjokket var stort når det også var tvillinger! Gjett om vi har fått høre "trodde ikke det gikk ann jeg?!" Mange ganger...:-) De to minste er nå førsteklassinger og jeg er sterilisert;-)

Anonymous poster hash: a6c8d...93b

[AnonymBruker]

Dere som har en hel skoleklasse med unger i hus, tenker dere noen gang på hvordan det er for barna?

Jeg har mange søsken fordi mine foreldre var religiøse og ikke brukte prevensjon. Skulle ta imot alle barn som ble unnfanget og ikke forhindre noe unnfangelse. Jeg har blitt forsømt i barndommen min fordi mine foreldre ikke klarte å gi nok omsorg til alle. Jeg er eldste jente og ble derfor brukt som fungerende husmor fordi mamma ikke klarte å få alt til å gå rundt med så mange barn.

Kjenner jeg blir litt provosert når jeg hører om at folk har hele 18 barn av RELIGIØSE GRUNNER. Det er mye viktigere å tenke på at man skal kunne gi barna sine en god oppvekst enn å prioritere at religionen sier at man skal få så mange unger.

Jeg har selv kun et barn. Kunne tenkt meg et eller 2 barn til, men fordi barnet mitt har spesielle behov og krever veldig mye tilrettelegging og oppfølging så har jeg lagt tanken om flere barn på hylla for å fokusere på det barnet jeg har og ikke ødelegge barndommen til barnet mitt og eventuelt et til barn. Noen ganger har jeg fått høre at jeg må "tenke mer på meg selv" og at "jeg kunne trengt å ha et normaltfungerende barn også" men for meg er det viktigst at mitt barn kan se tilbake på barndommen sin med et smil og ikke bitterhet.

Anonymous poster hash: a5bc5...69a

[AnonymBruker]

Lavere utdanning og ressurssvake mennesker får mange barn.

Anonymous poster hash: 49638...08c

[AnonymBruker]

Har alltid lurt på hvorfor noen får 3 eller flere barn. 1 barn for å viderebringe menneskeheten, 2 barn for å supplemere (kanskje til og med i overkant). 3 barn+ er med på å gjøre jorden til en overfylt planet. Og selv om ikke alle andre har 3 barn+, så mener jeg at man må ha sine standarder for hva som er bærekraftig i verden.

Så ja, det kan stemme det som han over her skriver. Unnskyld meg, men en eller annen skrue må nok være løs.

Anonymous poster hash: beb2b...029

[AnonymBruker]

Jeg tror nok de som har fått mange barn ikke helt har reflektert over at de er med på å over befolke verden. Og hvis denne over befolkningen ikke skal skje, så må det begynne med en selv. Så konklusjonen er at man må være egoistisk/selvisk i natur for å få flere barn. Ikke bare ødelegger man verden for barna sine i fremtiden, men også for alle andre med at jorden blir mer befolket. Er det noe vi ikke trenger i dag, så er det masse økning av mennesker på jorden.

Anonymous poster hash: beb2b...029

[Ciara]

Jeg tror nok de som har fått mange barn ikke helt har reflektert over at de er med på å over befolke verden. Og hvis denne over befolkningen ikke skal skje, så må det begynne med en selv. Så konklusjonen er at man må være egoistisk/selvisk i natur for å få flere barn. Ikke bare ødelegger man verden for barna sine i fremtiden, men også for alle andre med at jorden blir mer befolket. Er det noe vi ikke trenger i dag, så er det masse økning av mennesker på jorden.

Anonymous poster hash: beb2b...029

Merkelig resonnement. Jeg er like mye med på å (over)befolke verden selv om jeg bare har to barn. På grunn av meg er det nå to flere forurensende individer enn det ellers kunne ha vært.

----

Det er trendy å få mer enn to barn, visste dere det? Det signaliserer overskudd av penger og energi.

[Mafalda]

Har alltid lurt på hvorfor noen får 3 eller flere barn. 1 barn for å viderebringe menneskeheten, 2 barn for å supplemere (kanskje til og med i overkant). 3 barn+ er med på å gjøre jorden til en overfylt planet. Og selv om ikke alle andre har 3 barn+, så mener jeg at man må ha sine standarder for hva som er bærekraftig i verden.

Så ja, det kan stemme det som han over her skriver. Unnskyld meg, men en eller annen skrue må nok være løs.

Anonymous poster hash: beb2b...029

Hmm, men selv jeg- ureflektert, egoistisk og med en skrue løs- ser jo at dette resonnementet er matematisk galt. Fødselsraten som må til for å opprettholde en stabil befolkning er omtrent 2,1 barn per kvinne. I Norge ligger vi, sist jeg leste noe om saken, på ca 1, 94, altså litt under idealtallet. Skandinavia ligger i snitt litt høyere enn Sør-Europa, som i mange år har slitt med negativ befolkningsvekst.

Jeg er på ingen måte uenig i at overbefolkning er et stort problem på verdensbasis. Men dere mener altså at det skal løses lokalt? Ta en titt på Japan, som ufrivillig har havnet i den situasjonen der fødselsraten har vært enormt lav over flere år. De snakker ikke om en eldrebølge, men om en eldreflodbølge, og det selges flere bleier for inkontinente pensjonister enn det selges babybleier. Å skaffe både penger og arbeidskraft til å ta vare på den aldrende befolkningen har lenge vært et mareritt for japanske politikere, men hei- dere har jo funnet løsningen allerede: blås i folkeretten og stjel noen milioner mennesker fra ett av landene med galopperende befolningsøkning (gjerne et underutviklet, fattig u-land), og vips! Problem solved. At ingen har tenkt på det før!

Det sitter vel noen hundre eksperter i FN og studerer hvordan befolkningsveksten kan bremses, men de er vel litt treige av seg siden de ikke har skjønt hvordan det henger sammen... Men fra spøk til alvor: det er fryktelig mange faktorer som spiller inn (fattigdom er en av de viktigste), og at løsningen er så enkel som at befolkningen i velfungerende i-land, der man har tilgang på både skole og helsetjenester, skal slutte å formere seg, er en utrolig overforenkling.

I tillegg er det ganske naivt å tro at et så sentralt livsvalg som å få barn fortrinnsvis tas på bakgrunn av hva som er samfunnsnyttig. Tross alt sliter myndighetene med å få folk til å pante flasker, ta toget og kjøre uten piggdekk, altså ting som er langt mindre sentralt i den enkeltes liv. Jeg håper da også at de som er frivillig eller ufrivillig barnløse ikke ligger våkne om natten og har dårlig samvittighet over Norges fødselsrate på 1,94. Det har de da ingen grunn til.

Men for å vende tilbake til TS' spørsmål, så har vi fem (synes ikke det er så fryktelig mange, egentlig. Flere enn snittet, men ikke på linje med 9 eller 12 eller 18...). Det var ikke en plan vi hadde eller noe vi drømte om, det har nok mer "blitt sånn" etter hvert som tiden har gått. De to minst planlagte var de eldste, de kom litt rekende på ei fjøl en stund før jeg hadde planlagt, og uten det hadde vi neppe hatt fem i dag (mine venninner har typisk barn på alder med mine to yngste).

Så hvorfor fortsette å fylle på nedenfra? Tja, for oss har hovedgrunnen vært at det er innmari moro med barn og vi trives godt med et liv fullt av kjøring, speiderdugnader, konserter og fotballkamper. Ungene har glede av hverandre, og vi har glede av dem, og til tross for et stappfullt program kunne vi ikke tenkt oss å ha det annerledes. Og hvis man på død og liv skal komme trekkende med den samfunnsmessige vinklingen, så tør jeg hevde at vi oppdrar individer som på sikt kommer til å tilføre samfunnet mye, selv om jeg ikke skal late som om det var min hovedmotivasjon og forvente stående applaus

Vi har ganske stor aldersspredning, så det er ikke noe problem å få tid til alle. Barna har sine forskjellige arenaer de må møtes på, tenåringene tar i bruk helt andre "mammafunksjoner" enn babyen og femåringen gjør. I tillegg er det jo også flott å være vitne til ungenes innbyrdes relasjonsbygging, de er en liten flokk med krangling og kjærlighet på kryss og tvers, det er rørende å se.

Så det har rett og slett vært omtrent sånn:

Hmm, nå begynner de eldste bli store... Nei, søren heller, det mangler noe i knehøyde! Vi skal ikke få en til da? Ingen fast plan, med andre ord Og jeg har aldri skjønt dette med å være "fort ferdig" med verken småbarnstid eller skolebarn, jeg synes oppriktig at begge deler er fryktelig hyggelig.

Når vi tenker sånn, så er det jo fordi vi føler vi har tid, penger og overskudd til det. Men det er jo også der vi bruker nettopp tiden, pengene og overskuddet. Det er ikke mye restaurantbesøk og langweekender på meg og mannen (hvis du da ikke regner med speiderturer og cup'er), derimot er det utrolig mye kakebaking, dugnader og foreldremøter. Vi bruker pengene på aktiviteter og ting til ungene, men kjører en særdeles lite fancy bil og har et bad med rosa fliser fra nittitallet. Vi har besteforeldre som gjerne passer, men prioriterer å la barna gjøre ting med besteforeldrene alene innimellom i steden for å få barnevakt til alle på en gang = lite alenetid.

Noen er sånn og noen er slik. Vår livsstil passer nok ikke alle, men den passer oss. Så får andre velge hva som passer for dem- om det er ett barn, "for å viderebringe menneskeheten", ingen barn, tre barn eller sju barn. Jeg vil ikke mene så mye om andre menneskers valg, selv om det for vår del har vært viktig at vi føler at alle får skikkelig oppfølging og ikke bare blir en i gjengen, eller enda verre: mors lille hjelper. Så lenge man har tiden, energien, lysten og det økonomiske på plass, så vil jeg ikke kritisere de som har flere enn meg, og så lenge man selv trives med valget sitt, vil jeg heller ikke kritisere de som har ett barn, eller velger bort barn i det hele tatt. Dette er valg man kun kan ta selv

Endret 3. desember 2013 av Mafalda

[AnonymBruker]

Noen MÅ få MANGE barn, da flere og flere velger å IKKE få... Norge er faktisk ikke det landet som bidrar til overbefolkning. Men å få mange barn, for å så ikke kunne vise dem den omsorgen de fortjener fordi du ikke har tid. DET er egoisme.

Anonymous poster hash: 5d976...a6b

[AnonymBruker]

Vi har fem planlagte barn. Vi fikk dem i løpet av ti år og vi har begge alltid ønsket oss stor familie. Vi er velig familieorienterte og gjør mye sammen med barna. vi har hans foreldre og hans søster med tre barn rett i nærheten og vi hjelper hverandre mye omgås mye. Det er akkurat slik vi ønsker å ha det.

Anonymous poster hash: 22cac...38b

[AnonymBruker]

Merkelig resonnement. Jeg er like mye med på å (over)befolke verden selv om jeg bare har to barn. På grunn av meg er det nå to flere forurensende individer enn det ellers kunne ha vært.

----

Det er trendy å få mer enn to barn, visste dere det? Det signaliserer overskudd av penger og energi.

Merkelig sier du? 2 barn er mye bedre enn 3,4,5,6,7,8 barn når det kommer til den økende verdensbefolkningen. Gjort er gjort, du trenger ikke slå deg selv i hode, men gjør det beste ut av det fra nå. Barna dine er ikke forurensede individer, det har jeg ikke sagt. Jeg snakker om det å tenke seg om før man velger å bidra til en enda større overbefolkningsvekst i verden. Fortid er fortid.

Anonymous poster hash: beb2b...029

[Teeny]

Mor har 9 barn, men med ulike fedre. Vi er 4 stk i mitt kull og 2 og 3 i de andre kullene. Hun hadde verken jobb eller utdanning, så antar at det bare ble sånn for henne. Hun planla egentlig en familie med 2 barn.

[asterix]

Jeg er ikke religiøs. Eksmannen min og jeg fikk 8 barn sammen, planlagte alle sammen fordi vi etter som tiden gikk følte at vi hadde lyst på og kapasitet til enda et barn. Angrer ikke på et eneste av dem. :-)

Jeg har forøvrig høyere utdanning og er i en godt betalt fulltidsjobb.

[Antoinette]

Vår nærmeste naboer som vi delte innkjørsel med hadde syv barn. Jeg vet at de var veldig isolerte siden de aldri var med oss andre barna på noe selv om det bare var å leke på lekeplassen. De måtte alltid hjem eller skolen og passe de andre, gjør hus- eller hagearbeid eller hjelpe til med noe annet.

De var hyggelige folk men har fått vite i ettertid at ting ikke var så bra innenfor husveggene. To av barna havnet i psykiatrien som ganske små men dette visste jeg ikke om før etter mange år.

[Gjest Conradine]

Dere som har en hel skoleklasse med unger i hus, tenker dere noen gang på hvordan det er for barna?

Jeg har mange søsken fordi mine foreldre var religiøse og ikke brukte prevensjon. Skulle ta imot alle barn som ble unnfanget og ikke forhindre noe unnfangelse. Jeg har blitt forsømt i barndommen min fordi mine foreldre ikke klarte å gi nok omsorg til alle. Jeg er eldste jente og ble derfor brukt som fungerende husmor fordi mamma ikke klarte å få alt til å gå rundt med så mange barn.

Kjenner jeg blir litt provosert når jeg hører om at folk har hele 18 barn av RELIGIØSE GRUNNER. Det er mye viktigere å tenke på at man skal kunne gi barna sine en god oppvekst enn å prioritere at religionen sier at man skal få så mange unger.

Jeg har selv kun et barn. Kunne tenkt meg et eller 2 barn til, men fordi barnet mitt har spesielle behov og krever veldig mye tilrettelegging og oppfølging så har jeg lagt tanken om flere barn på hylla for å fokusere på det barnet jeg har og ikke ødelegge barndommen til barnet mitt og eventuelt et til barn. Noen ganger har jeg fått høre at jeg må "tenke mer på meg selv" og at "jeg kunne trengt å ha et normaltfungerende barn også" men for meg er det viktigst at mitt barn kan se tilbake på barndommen sin med et smil og ikke bitterhet.

Anonymous poster hash: a5bc5...69a

Det er bare tull - ingen i Norge har født 18 barn. I hvert fall ikke den senere tid..

Endret 3. desember 2013 av Conradine

[AnonymBruker]

Det er bare tull - ingen i Norge har født 18 barn. I hvert fall ikke den senere tid..

Det var et eksempel (ref personen over som skrev 18 barn).

Men da jeg var liten så hadde familien min flere venner som hadde 12 og 15 barn

Anonymous poster hash: a5bc5...69a

[AnonymBruker]

Det var et eksempel (ref personen over som skrev 18 barn).

Men da jeg var liten så hadde familien min flere venner som hadde 12 og 15 barn

Anonymous poster hash: a5bc5...69a

Jehovas vitner, Smiths venner eller Læstadianere?

Anonymous poster hash: 4ec58...341