Slank, ung og Pcos

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ei jente på 25 som akkurat har fått diagnosen pcos. Etter elendig informasjon fra gyn, prøver jeg her i stedet. Etter en drøss med blodprøver etter at det på UL viste seg at jeg hadde Pco, sto det i brevet fra legen: Du har pcos. Bruk p piller for å beskytte eggstokker. I forkant av prøvene sa han at "jeg ikke ser ut som en typisk pcos`er, og trenger ikke tenke på dette før jeg evt vil prøve å få barn om blodprøvene skulle vise seg å tilsi Pcos". JAvel? Etter å ha lest mye på nettet, skjønner jeg det sånn at overvekt, sukkersyke, hjerte- og karsykdommer, insulinressistens og trøtthet og smerter, og ikke minst barnløshet, kan være/bli en del av hverdagen om jeg ikke passer på.

Jeg kjenner meg ikke veldig godt igjen i kjennetegnene på sykdommen til vanlig, bortsett fra den perioden jeg slutta på yasmin. Det var sånn jeg oppdaget at noe ikke var som det skulle. Da fikk jeg kviser, begynte å miste hår, og følte meg slapp og sliten. Hadde ikke mensen på et halvt år. Har begynt på pillene igjen, og da forsvant plagene igjen ganske fort. Jeg er slank, og heller lettrent. Får fort muskler(ikke overdrevent), og trenger ikke jobbe noe særlig for å gå ned i vekt. er 165 høy og veier 55 kg. Om jeg først legger på meg havner det på rumpa/lårene, og har vel det som kan kalles timeglassfigur mer enn epleform. Er ikke spesielt plaget med uønsket hårvekst, bare en antydning til bart som jeg har fjernet siden begynnelsen av tenårene.

Det står flere plasser at et skikkelig kosthold og regelmessig fysisk aktivitet ofte kan være nok for å få regelmessige sykluser, og mulighet for å bli gravid. Men hva med meg da?? Jeg spiser sunt, trener regelmessig, og dersom jeg går ned i vekt vil jeg jo bli "undervektig". Hva bør jeg gjøre for å stabilisere syklusen? Jeg leser flere plasser om Metformin, og lurer på om dette kan være noe for meg? Jeg prøver ikke å bli gravid for øyeblikket, men tenker at det er lurt å forebygge plagene som kan oppstå.

Spm mitt er vel om det er andre i lignende situasjon som meg, og om hvordan de griper det ann? Tar selvfølgelig gjerne i mot tips fra andre også, som vet mer enn meg om denne irriterende "greia" man har fått Føler meg egentlig forvirret og hjelpeløs, og vet ikke helt hvem jeg skal henvende meg til i og med at "helsevesenet" (nå stigmatiserer jeg veldig her) i mine øyner har lite å bidra med så lenge ikke ønsket mitt er å få barn så fort som mulig...

Anonymous poster hash: e49e7...211