2åring - Trass? ADHD?

[AnonymBruker]

Dette høres ut som normal trass. Språkutviklingen i begynnelsen av 2 års alderen er sjelden noe mer enn enkle ord, så det er ikke unormalt.

Ellers så ville jeg vært litt skeptisk til de som prøver å diagnosere ADHD, da dette er en veldig generell og enkel forklaring som ofte blir over-diagnosert.

Barnefaren har ingen rett til å "true" med straff om ikke. Dette er helt feil, da barnet er i en naturlig trass fase av livet sitt.

Ellers ville jeg prøvd å funnet ut om han har melkeallergi eller lignende, siden han reagerer med utslett.

Gå turer ut i naturen med han, pek på fugler "pip pip", fly, båter, biler, busser, blomster, trær osv. Det er ofte noe som barn lagrer raskt inn i ordforrådet sitt

Lykke til

Anonymous poster hash: 9b465...5c4

[Sophia]

Dere gjør tydeligvis ting helt forskjellig, så det første dere burde gjøre er å få felles veiledning når det kommer til grensesetting og ikke minst - samkjøring.

Å hive barnet i seng fordi det ikke er "snill" er ikke en god måte å gjøre ting på. Ikke be barnet om å være snill. Forklar at det gjør vondt når barnet slår, og vis barnet hvordan det heller kan Være god, som å stryke eller lignende.

Ellers så er det ikke uvanlig med ekstra utagering når barnet har dårlig språk.

Veldig enig i dette.

Som mor til et barn med særdeles dårlig språk og nesten helt fraværende kroppspråk (gester) må jeg si at det høres ut som barnet til ts har godt nok språk til å kunne kommunisere det som ønskes og trengs.

Ellers enig i resten. Veiledning vil nok kunne hjelpe mye her og samkjøring er ekstremt viktig. Forvirrende for barnet om den ene sier noe og den andre sier noe annet

Anonymous poster hash: 8e37d...d61

Joda, helt greit språk muntlig, men det er mulig at han forstår mindre enn de rundt han kanskje oppfatter. Da er det ikke uvanlig at barna blir frustrerte og kan utagere.

Jeg tenker at det kan være;

1) Trass

2) Forvirring- enten når det kommer til ulike signaler fra dere som foreldre, og/eller språkforståelsen.

Merkelig at de ansatte spekulerer i ADHD. Er enig med flere her om at det er for tidlig å begynne å spekulere i dette.

[AnonymBruker]

Høres ut som en helt normal toåring. "Alle" toåringer har "adhd", i større eller mindre grad.

Det er også ganske vanlig at foreldre har for store forventniger til en toåring og derfor kreve rmer enn barnet kan klare å oppnå og det gir et høyt konfliktnivå og frustrerte barn og foreldre. Husk at folk har veldig selektiv hukommelse og når andre foreldre "husker" hva deres barn kunne i den og den alderen, så ta det med en god klype salt. Jeg kjenner mange som bestemt husker at ettåringen kunne snakke lange setninger, men i realiteten var barnet nærmere to år. Det passer mange å justere barnets alder til det som fremstår best, så mange barn omtales som ettåringer til de er nærmere to eller omvendt.

Forøvrig har jeg merket meg at noen barnehager er opptatt av å få tidlige diagnoser på barn for å få ekstra støtte og midler fra kommunen!

Anonymous poster hash: 5667d...698

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en jente på 22 år, og har ALDRI følt meg mer sliten og utmattet før. Jeg har en sønn på 2 år og krever VELDIG mye oppmerksomhet og sier "nei" til alt! Han skal bar gjøre ting han IKKE har lov til (med et smil om munnen), slår, biter og hva som helst. Jeg føler jeg har prøvd alt, men ingenting funker.

Han har påvist melkeallergi. Barnehagen forteller meg at han grebber glass fra sidemannen med melk og drikker, går i bosspannet og spiser fra youghurter og spiser fra andres matpakker. Jeg tenker dette er noe som absolutt kan være unngått. Han reagerer med utslett, diare og mageknip.

Ellers er han aldri syk, men jeg lurer litt på om det kan være noe som plager han.

Språket hans er ikke noe bra, men han forstår alt som sies - så og si.

Faren er veldig streng, bruker høy stemme og fullfører konsekvenser han sier som "Om du ikke er snill nå så får du gå i sengen"... Jeg derimot sier det et par ganger så går det som regel over, for en liten stund.

Jeg er mer av typen hvor det sliter virkelig psykisk på; "har jeg feilet som mamma" "hva har jeg gjort galt" osv.

Barnehagen og helsesøster har begynt å snakke om at han kanskje har ADHD, da språket ikke er på topp, og han har konsentrasjonsproblemer.

Mitt syn på akkurat den delen er ikke lik. Jeg tenker han er en utrolig aktiv krabat som begynte å klatre før han lærte å gå osv. Han har ikke hatt tid til å snakke, men han har observert - uten tvil.

Han sier som regel to-ords setninger som "sitte der" "oppå der" "nede der" osv, men hermer etter alle ord og virker interessert i det siste til å lære.

Hver dag når jeg leverer han i barnehagen, gråter han når jeg går, men dette snur om når jeg skal hente han. I det siste har han sittet seg på bakbena og ikke ønsket å være med hjem. Nektet å kle på seg osv. Dette gjør han hver dag når vi skal gå noen plass også. Om morgenen er det forferdelig hardt med morgenstell, det er som regel en kamp!

Tilbake til hans oppførsel - dette tærer veldig på forholdet til meg og samboer - jeg syns han er alt for hard mot han, og han syns jeg er en stor fleip når det kommer til oppdragelse - noe som gjør meg enda mer usikker og gir meg dårlig samvittighet.

Dere bør jo være konsise i oppdragelsen. Det er det første. Får gutten ikke lov så får han ikke lov. Punktum. Enten det er deg eller far han spør. Men det er ikke greit for en voksen omsorgsperson å rope eller heve stemmen med mindre gutten gjør noe farlig. Og om en trusssel "gjør du x så må du gå og legge deg før barne-tv" feks fremsies så må den gjennomføres. Hver gang. Barn blir utrygge av det ukonsise. Faste, rimelig strenge grenser er derimot bare bra.

Pass også på at dere ikke går i den moderne oppdragelsesfella. Ikke spør gutten "vil du være med hjem?" eller "vil du legge deg nå?" når han i realiteten må. Dette stresser barn noe helt utrolig. De tror jo at de får et valg. Og så taes det valget fra dem. (Sier ikke at du spør, altså, men om du gjør det.)

Om barnehagen ikke klarer å hindre gutten i å spise melk må du nesten bare flytte han til en annen barnehage der de passer godt nok på. Klag skriftlig først.

Angående språk så betyr ikke det så mye. Bare fortsett å prate med og til han om ting i nærheten og mer komplekse ideer, så kommer nok det.

"Nei" og "vil ikke" er bare tegn på fri vilje. Det er et godt tegn, selv om det er litt irriterende. Hva med å la han velge uviktige ting litt selv? Hvilke sko han skal ta på (sett frem to par) og om han skal ha den blå eller grønne genseren. Om han vil ha sylte eller leverpostei på skiva. Om dere har to ruter hjem fra barnehagen så la han velge hvilken dere går, og mellom pasta eller taco til middag (gi han et par konkrete valg, ikke bare spør hva han vil ha). Uviktige men reelle valg om hans eget liv.

Anonymous poster hash: a8edf...320

[Vera Vinge]

Enig med de andre i at dere bør få foreldreveiledning. Det er god hjelp å få. Og som de andre sier, er dte viktig at dere er mer samkjørte. Det kan slik veiledning hjelpe på. Trodde forresten barnehagen kunne kontakte PPT, at det ikke måtte gå gjennom legen, men mulig jeg tar feil? BUP må jo gå gjennom lege, men PPT er mer lavterskel.

Og helt enig med de andre at det er forkastelig av barnehagen å snakke om ADHD på et så lite barn. Det er mange grunner til at småbarn er vanskelige å ha med å gjøre.

[Sophia]

Enig med de andre i at dere bør få foreldreveiledning. Det er god hjelp å få. Og som de andre sier, er dte viktig at dere er mer samkjørte. Det kan slik veiledning hjelpe på. Trodde forresten barnehagen kunne kontakte PPT, at det ikke måtte gå gjennom legen, men mulig jeg tar feil? BUP må jo gå gjennom lege, men PPT er mer lavterskel.

Og helt enig med de andre at det er forkastelig av barnehagen å snakke om ADHD på et så lite barn. Det er mange grunner til at småbarn er vanskelige å ha med å gjøre.

Barnehagen kan kontakte PPT ja Trenger ikke å gå gjennom legen.