2åring - Trass? ADHD?

[verron2]

Hei.

Jeg er en jente på 22 år, og har ALDRI følt meg mer sliten og utmattet før. Jeg har en sønn på 2 år og krever VELDIG mye oppmerksomhet og sier "nei" til alt! Han skal bar gjøre ting han IKKE har lov til (med et smil om munnen), slår, biter og hva som helst. Jeg føler jeg har prøvd alt, men ingenting funker.

Han har påvist melkeallergi. Barnehagen forteller meg at han grebber glass fra sidemannen med melk og drikker, går i bosspannet og spiser fra youghurter og spiser fra andres matpakker. Jeg tenker dette er noe som absolutt kan være unngått. Han reagerer med utslett, diare og mageknip.

Ellers er han aldri syk, men jeg lurer litt på om det kan være noe som plager han.

Språket hans er ikke noe bra, men han forstår alt som sies - så og si.

Faren er veldig streng, bruker høy stemme og fullfører konsekvenser han sier som "Om du ikke er snill nå så får du gå i sengen"... Jeg derimot sier det et par ganger så går det som regel over, for en liten stund.

Jeg er mer av typen hvor det sliter virkelig psykisk på; "har jeg feilet som mamma" "hva har jeg gjort galt" osv.

Barnehagen og helsesøster har begynt å snakke om at han kanskje har ADHD, da språket ikke er på topp, og han har konsentrasjonsproblemer.
Mitt syn på akkurat den delen er ikke lik. Jeg tenker han er en utrolig aktiv krabat som begynte å klatre før han lærte å gå osv. Han har ikke hatt tid til å snakke, men han har observert - uten tvil.

Han sier som regel to-ords setninger som "sitte der" "oppå der" "nede der" osv, men hermer etter alle ord og virker interessert i det siste til å lære.

Hver dag når jeg leverer han i barnehagen, gråter han når jeg går, men dette snur om når jeg skal hente han. I det siste har han sittet seg på bakbena og ikke ønsket å være med hjem. Nektet å kle på seg osv. Dette gjør han hver dag når vi skal gå noen plass også. Om morgenen er det forferdelig hardt med morgenstell, det er som regel en kamp!

Tilbake til hans oppførsel - dette tærer veldig på forholdet til meg og samboer - jeg syns han er alt for hard mot han, og han syns jeg er en stor fleip når det kommer til oppdragelse - noe som gjør meg enda mer usikker og gir meg dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

Reagerer veldig på at barnehage og helsesøster kan si at de tror han har ADHD og han er 2år gammel.

Jeg har en gutt på 3år som er autist. Mistenker adhd også fordi jeg har det i familien min og sønnen min sin atferd er veldig lik "symptomene" på adhd. Når jeg har snakket med lege og spesialisthelsetjenesten om å få han henvist til utredning har jeg fått i svar at de ikke kan utrede før han er i 5-6års alder. Barnehagen har også vært veldig forsiktige med å si hva de mener i forhold til om de tror han har adhd fordi de ikke har lov å synse og mene noe om diagnoser.

Be om henvisning til ppt, kanskje han trenger litt ekstra oppfølging, du kan få hjelp til grensesetting osv. Jeg VET hvor vanskelig det er for sønnen min er ekstremt utagerende, men med et team rundt oss som hjelper til så kommer vi oss fremover og ting blir bedre, sakte men sikkert.

Hvis det skulle vise seg å være adhd så er det ikke noe tap å ikke få utredet nå fordi det gis ikke medisiner til så små barn, helst ikke under skolealder tror jeg. Da er hjelpen man får veiledning og å trene på situasjoner, noe du kan få uten diagnose

Anonymous poster hash: 8e37d...d61

[Teriyaki]

Dere gjør tydeligvis ting helt forskjellig, så det første dere burde gjøre er å få felles veiledning når det kommer til grensesetting og ikke minst - samkjøring.

Å hive barnet i seng fordi det ikke er "snill" er ikke en god måte å gjøre ting på. Ikke be barnet om å være snill. Forklar at det gjør vondt når barnet slår, og vis barnet hvordan det heller kan Være god, som å stryke eller lignende.

Ellers så er det ikke uvanlig med ekstra utagering når barnet har dårlig språk.

[AnonymBruker]

Reagerer også på at de kan snakke om ADHD på grunnlag av at han har dårlig språk.. 2-åringer har VELDIG forskjellig språk, og så lenge han skjønner hva som blir sagt og betydningen av det, så er han ikke unormal!

Anonymous poster hash: 04d19...814

[AnonymBruker]

Dere gjør tydeligvis ting helt forskjellig, så det første dere burde gjøre er å få felles veiledning når det kommer til grensesetting og ikke minst - samkjøring.

Å hive barnet i seng fordi det ikke er "snill" er ikke en god måte å gjøre ting på. Ikke be barnet om å være snill. Forklar at det gjør vondt når barnet slår, og vis barnet hvordan det heller kan Være god, som å stryke eller lignende.

Ellers så er det ikke uvanlig med ekstra utagering når barnet har dårlig språk.

Som mor til et barn med særdeles dårlig språk og nesten helt fraværende kroppspråk (gester) må jeg si at det høres ut som barnet til ts har godt nok språk til å kunne kommunisere det som ønskes og trengs.

Ellers enig i resten. Veiledning vil nok kunne hjelpe mye her og samkjøring er ekstremt viktig. Forvirrende for barnet om den ene sier noe og den andre sier noe annet

Anonymous poster hash: 8e37d...d61

[verron2]

Dere gjør tydeligvis ting helt forskjellig, så det første dere burde gjøre er å få felles veiledning når det kommer til grensesetting og ikke minst - samkjøring.

Å hive barnet i seng fordi det ikke er "snill" er ikke en god måte å gjøre ting på. Ikke be barnet om å være snill. Forklar at det gjør vondt når barnet slår, og vis barnet hvordan det heller kan Være god, som å stryke eller lignende.

Ellers så er det ikke uvanlig med ekstra utagering når barnet har dårlig språk.

Reagerer også på at de kan snakke om ADHD på grunnlag av at han har dårlig språk.. 2-åringer har VELDIG forskjellig språk, og så lenge han skjønner hva som blir sagt og betydningen av det, så er han ikke unormal!

Anonymous poster hash: 04d19...814

Reagerer veldig på at barnehage og helsesøster kan si at de tror han har ADHD og han er 2år gammel.

Jeg har en gutt på 3år som er autist. Mistenker adhd også fordi jeg har det i familien min og sønnen min sin atferd er veldig lik "symptomene" på adhd. Når jeg har snakket med lege og spesialisthelsetjenesten om å få han henvist til utredning har jeg fått i svar at de ikke kan utrede før han er i 5-6års alder. Barnehagen har også vært veldig forsiktige med å si hva de mener i forhold til om de tror han har adhd fordi de ikke har lov å synse og mene noe om diagnoser.

Be om henvisning til ppt, kanskje han trenger litt ekstra oppfølging, du kan få hjelp til grensesetting osv. Jeg VET hvor vanskelig det er for sønnen min er ekstremt utagerende, men med et team rundt oss som hjelper til så kommer vi oss fremover og ting blir bedre, sakte men sikkert.

Hvis det skulle vise seg å være adhd så er det ikke noe tap å ikke få utredet nå fordi det gis ikke medisiner til så små barn, helst ikke under skolealder tror jeg. Da er hjelpen man får veiledning og å trene på situasjoner, noe du kan få uten diagnose

Anonymous poster hash: 8e37d...d61

Tusen takk for svar. Vurderer å koble inn lege i stedenfor, for å komme videre til PPT - jeg ble helt tatt på senga når ADHD kom i bildet. Jeg synes også det var veldig tidlig.

Denne sengetruslen funker ikke uansett, nei. Så den kuttes ut. Håper jeg får far med i slengen.

[La Luna]

1. Stramme opp barnehagen. Det er ikke akseptabelt at de ikke klarer å holde han unna melkeprodukter.

2. Samkjøre oppdragelsen, finne en gylden middelvei, eventuelt få hjelp til å finne den.

Ellers høres det ut som en veldig normal, aktiv toåring som utagerer fordi han er sen med språket. Slåing, kamper osv. er helt normalt selv om det er slitsomt.

[AnonymBruker]

Ut fra det du skriver er det vanskelig å konkludere med at gutten har noen diagnose. Språket utvikles i ulikt tempo, og det er vanlig at 2-åringer er bestemte.

Men det virker som dere reagerer både forskjellig og lite hensiktsmessig når barnet gjør ting som ikke er lov eller slår seg vrang. Som Teriyaki skriver så må dere samkjøre, det er vanvittig viktig.

Vær konkrete og konsekvente, men rolige! Ikke rop og skrik.

Konkret vil si at dere skal si HVA han gjorde galt eller ikke får lov til, ikke bruke abstrakte begreper som "snill" og "slem". For eksempel: "Det gjør vondt når du slår, det må du ikke gjøre" eller "Du må ta på skoene nå, for vi skal dra hjem fra barnehagen".

Konsekvent vil si at dere advarer om en konsekvens og fullfører denne. For eksempel "Hvis du kaster maten er du ikke sulten. Hvis du kaster maten igjen så tar jeg den bort". Kaster han igjen tar dere bort maten. Hver gang.

Anonymous poster hash: cf606...92c

[verron2]

1. Stramme opp barnehagen. Det er ikke akseptabelt at de ikke klarer å holde han unna melkeprodukter.

2. Samkjøre oppdragelsen, finne en gylden middelvei, eventuelt få hjelp til å finne den.

Ellers høres det ut som en veldig normal, aktiv toåring som utagerer fordi han er sen med språket. Slåing, kamper osv. er helt normalt selv om det er slitsomt.

Det er ufattelig slitsomt. Jeg trodde jeg skulle takle det å være mamma som 22 åring helt annerledes. Jeg er kjempe sliten.

[verron2]

Ut fra det du skriver er det vanskelig å konkludere med at gutten har noen diagnose. Språket utvikles i ulikt tempo, og det er vanlig at 2-åringer er bestemte.

Men det virker som dere reagerer både forskjellig og lite hensiktsmessig når barnet gjør ting som ikke er lov eller slår seg vrang. Som Teriyaki skriver så må dere samkjøre, det er vanvittig viktig.

Vær konkrete og konsekvente, men rolige! Ikke rop og skrik.

Konkret vil si at dere skal si HVA han gjorde galt eller ikke får lov til, ikke bruke abstrakte begreper som "snill" og "slem". For eksempel: "Det gjør vondt når du slår, det må du ikke gjøre" eller "Du må ta på skoene nå, for vi skal dra hjem fra barnehagen".

Konsekvent vil si at dere advarer om en konsekvens og fullfører denne. For eksempel "Hvis du kaster maten er du ikke sulten. Hvis du kaster maten igjen så tar jeg den bort". Kaster han igjen tar dere bort maten. Hver gang.

Anonymous poster hash: cf606...92c

Takk for råd, jeg må ha meg en samtale med faren i dag - han er en "verdensmester" så det blir sikkert litt vanskelig å fortelle han hva som er riktig og galt...

[Gjest Sagarmatha]

Det SKAL være en tøff jobb å være mamma. Du gjør nok en mye bedre jobb enn du tror selv. Det er sjelden det utredes for adhd før i 6-8 års alderen, og selv der mener en del at det er for tidlig. Barnet ditt er et barn, det skal løpes. Selvsagt skal du bli sliten av dette. Vi lever i et samfunn som litt for tidlig ønsker å sykeligjøre tilstander. Prøv å ta det med ro

[Gjest Arch]

Å kjefte på barn er dumt. Jeg ville fått med gubben og lest litt om positiv forsterkning.

[AnonymBruker]

Takk for råd, jeg må ha meg en samtale med faren i dag - han er en "verdensmester" så det blir sikkert litt vanskelig å fortelle han hva som er riktig og galt...

Det kan kanskje være fint om han får høre det fra fagfolk. Mulig han fortsatt vil mene at han vet best, kjenner til typen, men litt større mulighet for at han vil ta det til seg når det kommer fra folk som er utdannet innen dette området?

Forstår utrolig godt at du er sliten, det er tungt og det er sinnsykt tungt å ta slike kamper når man er sliten. Ikke ta alt for mange kamper av gangen, velg dere ut et par stk og vær bestemte. Prøver man å ta alt på en gang så vil det ikke gå.

Også enig i at bhg må holde barnet unna melkeproduktene. Det er ikke din jobb å passe på han når han er i bhg. Det kan også være en årsak til utagering når han ikke tåler det og får det i seg.

Anonymous poster hash: 8e37d...d61

[verron2]

Det kan kanskje være fint om han får høre det fra fagfolk. Mulig han fortsatt vil mene at han vet best, kjenner til typen, men litt større mulighet for at han vil ta det til seg når det kommer fra folk som er utdannet innen dette området?

Forstår utrolig godt at du er sliten, det er tungt og det er sinnsykt tungt å ta slike kamper når man er sliten. Ikke ta alt for mange kamper av gangen, velg dere ut et par stk og vær bestemte. Prøver man å ta alt på en gang så vil det ikke gå.

Også enig i at bhg må holde barnet unna melkeproduktene. Det er ikke din jobb å passe på han når han er i bhg. Det kan også være en årsak til utagering når han ikke tåler det og får det i seg.

Anonymous poster hash: 8e37d...d61

Ja, håper bare jeg får han med meg til fagfolk - da hadde det vært veldig kjekt. For vi komminiserer dårlig og er veldig uenig i det meste. (Ja, vi bor sammen - hehe)

[absinthia]

ADHD og dårlig språk har lite med hverandre å gjøre , min sønn med ADHD diagnose snakket med setninger på fire ord før han ble to år.

Ellers vil jeg råde dere til å fortelle barnet hva han kan få lov til å gjøre/ hva dere vil han skal gjøre i steden for å fokusere på det negative, samt at dere ikke kommer med trusler som " dersom du ikke er snill så..."

For eksempel: dersom barnet klatrer i gardinene så viser dere ham steder der han kan få lov til å klatre eller så kan dere ta frem noe helt annet som han kan få lov til å drive på med. Det er kjempegreit å ha noen leker som man har i et skap og som en kan ta frem iblant, som f.eks plastilina, malesaker, kjøkkensaker han kan få låne og leke at han lager mat og hva det enn måtte være.

Så kan du si:" vi skal ikke klatre i gardiner, men her kan du få lov til å klatre" eller " du kan ikke klatre i gardinene, men du kan få lov til å leke litt med dette" eller " kom hit, så kan du hjelpe mamma/ pappa å ta ut av oppvaskmaskinen"

Dette hjelper svært godt på lang sikt med å dempe uønsket adferd, men det går ikke over natta og dere som er voksne må jobbe mye med dere selv for å venne dere til å fokusere positivt, når barnet gjør noe negativt og til å vise at dere er positive.

Les litt om " positiv grensesetting" og bruk metoder derfra.

Toåringer er generelt slitsomme og har man en litt ekstra aktiv og viljesterk en, så kan det være utmattende. . ADHD - lignende oppførsel kan også komme av fysiske ting som allergier, dårlig syn eller hørsel, samt en hel rekke andre ting. Det kan også komme av at barn har kommet inn i et mønster der de er såpass opptatt av oppmerksomhet at de også søker etter negativ oppmerksomhet.

Ellers så får barnahagen passe litt bedre på at han ikke kommer til andres melk og yoghurter i søpla - det skulle være en rimelig enkel affære. Hjelper godt med krok øverst på kjøkkendøra.

[Hedgehog]

Hei!

Synes ikke din sønn høres helt uvanlig ut Noen starter trassen litt tidligere og dette kan være en svært krevende tid.

Diagnostisere en 2 åring med ADHD i barnehagen er da litt voldsomt, her har noen ikke helt gjort jobben sin ordentlig. Dette tas ofte opp til evt vurdering i 5 års alder, men utredes sjeldent før 1.klasse. Da skal det være meget "typiske tegn"

For at det skal bli lettere for veslegutten din så er det viktig at dere har samme reaksjonsmønstre hjemme, husk at han leser ansiktsuttrykkene deres spesielt dersom han har dårlig språk. Det at han smiler når han trasser er veldig vanlig, da de ikke kjenner til eller forstår at det kan virke provoserende

Spør på helsestasjonen om litt hjelp, det kan være at de har noen gode råd til dere også Dette fikser du helt sikkert fint!

[absinthia]

E ting til: Det hjelper også svært godt å være litt i forkant med å forberede barnet på det neste som skal skje. Dette kan være at dere snakker om at dere skal kle på dere og dra til barnehagen, når dere spiser frokost og at du f.eks snakker om hva barnet skal leke med / gjøre når det kommer i banrhagen rett før dere ankommer barnehagen.

Påkledning kan bli bedre dersom barnet få være medvirkende - dette trenger ikke å være at barnet kler på seg selv, men at du snakker med barnet om hva dere skal ha på under påkledningen.

[AnonymBruker]

Det er da i mange familier hvor det er litt forskjell på hva mor og far gjør. Det er da ikke helt krise. Barnet skjønner ofte det selv, at mor og far har ulik måte å gjøre ting på.

Anonymous poster hash: ea449...c65

[Poppip]

Når det gjelder språk ligger han kanskje litt bak snittet, men høres likevel ikke unormalt ut. Dessuten er gutter ofte litt tregere i språkutviklig enn jenter. Jeg kjenner en spesialpedagog som jobber med barn som har sent utviklet språk. Da snakker vi om fireåringer som snakker slik sønnen din gjør nå....

Når det gjelder foreldrestilen din deg og pappaen, kan det kanskje være en ide å gå på et foreldrekurs sammen? Da får dere mulighet til å tenke og reflektere litt over rollen deres. Barn takler at foreldrene har ulik stil og måte å gjøre ting på, men synes kanskje ikke den "harde" stilen til pappaen høres så bra ut. Han er sikkert en flott pappa, men alle kan lære seg mer hensiktsmessige metoder.

Lykke til!

[Celtic Heart]

Å kaste ut en ad/hd diagnose på en to-åring, var nok litt ekstremt. De aller fleste to-åringer er ekstremt slitsomme.

Jeg har 2 barn med ad/hd og de er så forskjellige som natt og dag.

Barn 1: Dårlig språk, lite trass, utredet og fikk diagnosen ad/hd da han var 4, utredet og fikk diagnosen asperger syndrom da han var 9. Denne gutten har vært rimelig enkel å ha med å gjøre hele veien. Snart 14 år gammel.

Barn 2: Bra språk allerede fra 11 mnd, ekstrem trass, masse uønsket adferd, lettlært, smart og utspekulert, voldelig, lyver, utredet og fikk diagnosen ad/hd da han var 9. Denne gutten har vært en utfordring fra dag 1, mest fordi du alltid må være på vakt: du vet aldri når engelen forvandles til et monster, eller hvor lang tid disse "anfallene" tar. 12 år gammel.

Så lenge dere er enig i grunnprinsippene om hva som er rett og galt, er det faktisk helt normalt at foreldre ikke gjør ting helt likt. For eksempel spør ungene aldri meg om de kan få is på hverdagene, det spørsmålet sparer de til pappa. De vet at jeg konsekvent svarer nei, hos pappa får de kanskje nei 2 av 10 ganger de spør.

Synes det er helt forferdelig at barnehagen ikke klarer å følge opp allergien til barnet ditt, tenk om barnet hadde vært så allergisk at dødsfall kunne vært utfallet ved konsumering.