Når man tror pappa har asperger

[AnonymBruker]

Hei, er mann på 25 og har vært hos psykiater for å sjekke om jeg har asperger. Viste seg at jeg har en lett variant, men da vi gikk gjennom testene så så jeg at pappa scorer gangske mye høyere enn meg. Kan selvsagt være at han ikke har asperger, men psykiateren min trodde det kunne være en av diagnosene han kunne ha. Så hva gjør jeg nå egentlig?

Anonymous poster hash: 807fa...c00

[AnonymBruker]

Trenger du å gjøre noe da? Hvis han har det bra og klarer seg bra i hverdagen er det vel ikke grunn til å gjøre noe spesielt. Får jo uansett ikke gjort noe med det om han har det

Anonymous poster hash: c685b...982

[Jade]

Tok faren din testen også da?

Hvis det ikke plager han i hverdagen er det vel ikke nødvendig å gjøre så mye med det. Han har vel lært seg å leve med det.

[Pinkee]

Hvis du er 25, så er vel faren din 45-50 år? Har han klart seg så lenge uten en diagnose, så klarer han sikkert resten av livet også.

[Hedgehog]

Det er ingenting du behøver å gjøre med det

[AnonymBruker]

Hei, er mann på 25 og har vært hos psykiater for å sjekke om jeg har asperger. Viste seg at jeg har en lett variant, men da vi gikk gjennom testene så så jeg at pappa scorer gangske mye høyere enn meg. Kan selvsagt være at han ikke har asperger, men psykiateren min trodde det kunne være en av diagnosene han kunne ha. Så hva gjør jeg nå egentlig?

Anonymous poster hash: 807fa...c00

En diagnose trenges først når det er et problem. Så lenge din far er i normal jobb og har et ok forhold til folk rundt deg trenger du ikke gjøre det slag.

Om han derimot generelt sliter i livet (og for det finnes ingen øvre aldersgrense) så ville jeg nok funnet en måte å få han til å søke hjelp. Det kan være han vil mestre livet lettere når han vet hvorfor han ikke passer inn. Eller det kan være folk rundt han har større terskel for hva som er ok.

Men kun om det er et problem. Ellers er jo diagnosen i beste fall unyttig og i verste fall noe som vil hemme han fremover.

Anonymous poster hash: d9ed5...8f8

[Missy1]

Det finnes ingen medisiner mot slike diagnoser, det man får av hjelp er i form av å trene på situasjoner man sliter i osv slik at man takler og mestrer det.

Hvis faren din klarer seg fint så er det jo ikke noe vits i å gjøre noe som helst. Tror du han føler han sliter selv, men ikke tør å søke hjelp så kan du jo snakke med han om at du har fått denne diagnosen og forklare hva det er så kanskje han kjenner seg noe igjen og søker hjelp selv om han føler han trenger det? Ville iallefall ikke slengt en diagnose i ansiktet hans og sagt "du har nok...."