Dødsangst

[AnonymBruker]

Jeg var syk tidligere i år og innlagt på sykehus. Går fortsatt på medisiner. Fikk dødsangst da jeg lå på sykehuset, men det gikk etterhvert over.

Var innom sykehuset igjen nylig, og pratet litt med legen. De sa det var 87% sjanse for at jeg holder meg frisk de neste fem årene.

Det var liksom måten han sa det på, vet ikke.. Han virket ikke negativ, men her sitter jeg da med tanker i hodet og er redd for å dø. Det gikk liksom opp for meg igjen at jeg ikke er udødelig. Man tar livet for gitt, og regner med at man lever for evig, stort sett. I hverdagen.

Men jeg sliter i kveld. Gråt istad. Dette er vanskelig for meg. Det sjokket man får når man virkelig innser farene ved å leve, og at alle dør til slutt. Redselen for å bli syk igjen. Kjenner meg ganske langt nede og har ingen å prate ordentlig med.

Den kalde, harde følelsen når man tenker på døden. Jeg blir redd

Anonymous poster hash: 6bd4a...fbc

[Kamikatze]

Døden i seg selv, er ikke noe å frykte. Det er måten en kan risikere å dø på, som gjør meg en smule skeptisk. Håper det skjer hurtig når det er min tur.

Det eneste rådet jeg kan gi, er å begynne å forsone seg med tanken om at du skal dø, og deretter oppskatte livet, fordi det er et så vidunderlig kort et blaff. Du er jo allerede godt i gang med prosessen. Først når du virkelig får opp øynene for at du ikke er her for evig, kan du fokusere på hva som faktisk er viktig i livet, og ikke bare noe markedsførere, film- og reklamefolk vil ha deg til å tro.

Åttisju prosent er vel bra? Det er nesten større risiko for at du kan bli kjørt ihjæl mens du krysser gata.

[AnonymBruker]

Ja, men fem år? Da er jeg ikke tredve engang.

Har sykdomsangst og, redd for å bli syk. Tåler f.eks ikke å få omgangssyken. Er livredd sykehus. Føler meg litt bedre idag.

Anonymous poster hash: 6bd4a...fbc