Kroppsfokus

[AnonymBruker]

Jeg hørte på nyhetene i går om en undersøkelse som avdekket av 2 av 10 ikke tør å vise seg nakne for partneren sin, i tillegg var det ytterligere 10 % som vegret seg sterkt for å vise seg lettere påkledd i andre sammenhenger.

(Linken viser til en "VG+-artikkel", og har ingen annen funksjon enn å bekrefte påstanden. Innlegget baserer seg på muntlig informasjon om undersøkelsen).

I artikkelen er det fokus på at kvinner ikke tør vise seg nakne for mannen sin, men undersøkelsen viste, så vidt jeg forsto, at det var omtrent de samme tallene for menn.

Bakgrunnen for redselen/vegringen er det ekstreme kroppsfokuset som er i samfunnet i dag, der idealet er den retusjerte kroppen.

Vi har fått et samfunn der små barn nekter å dusje i fellesdusjer, fordi de synes de er stygge, og hører jevnlig om 8-åringer som får spiseforstyrrelser fordi de har fått kommentarer om kroppen sin fra jevnaldrende.

Passer du ikke inn i idealbildet, enten fordi du er for tynn, for tykk, har for store eller små lepper, for korte, eller for lange ben, til å passe idealet, får du daglige påminnelser gjennom ulike media at du ikke er "perfekt", og "perfekt" må man selvsagt være til enhver tid.

Daglig ser vi artikler med overskriftene: "Slik kler du deg for å skjule....", "slik sminker du deg for å fremheve....", "slik spiser du for å bli...", "slik går du ned X kg på X uker".

Og alt er selvsagt basert på det retusjerte idealbildet!

Mange sier at "dette er ditt eget ansvar, du kan ikke skylde på andre for at du blir påvirket".

Og det er riktig, men du skal ha hard hud, og veldig godt selvbilde, for å tåle å bli møtt med dette hver eneste dag uten å bli påvirket på noe som helst vis.

Anonymous poster hash: cc423...a5a

[Binta Ba]

Jeg er helt enig.

Kroppsfokuset begynner utrolig tidlig, og jeg husker selv som 10-åring at andre jenter i klassen snakket om hvor tykke de var, og vi var født på 80-tallet.

Jeg kjøper minst mulig "skjønnhetsblader" for å unngå de artiklene og "tipsene". Jeg holder meg unna show på tv som snakker om å "fikse kroppen, se hvor mye finere jeg er NÅ!". Jeg følger moteblogger fra kvinner som er lik meg i kroppsform og stil, og henter inspirasjon fra de, ikke en artikkel som forteller meg hvordan jeg best kan se ut som jeg er to-fire str mindre enn jeg er.

Ja, det er viktig å spise sunt. Ja, det er viktig å være aktiv. Det er derimot ikke viktig å ha den perfekte klesstørrelsen ( Str og BMI er ikke nødvendigvis synonymt med sunnhet ), det er ikke viktig å følge en mal, det er ikke viktig å trene på studioet fem dager i uka.

Målet mitt er å aldri, aldri snakke negativt om kroppen min foran mine barn. Aldri. Jeg vokste selv om med en mor som alltid var, og ennå er, på diett, og det påvirker helt klart. Hun var, og er, aldri fornøyd med seg selv, og det er tungt å gå rundt med den følelsen konstant. Jeg ønsker ikke å sende det videre til datteren min.

[AnonymBruker]

Er såklart enig i det du skriver.. Og dette henger sammen med at samfunnet er mer sexfiksert. Sex og kropp, det er hovedtemaene.

Anonymous poster hash: c827c...a53

[Gjest Sobril]

Ja, det begynner ALT for tidlig!

Selv har jeg en datter på åtte. Hun har begynt på freestyle, en form for dans jeg ikke visste særlig mye om før jeg var med henne på dansekonkurranse for et par helger siden.

My God!! Denne type "dans" består visst av å løpe rundt i ring mens man tar et par split hopp, vrikker litt og går i spagaten. Det er begrenset hvor gode danseferdigheter man har i en alder av åtte år, men synet av jenter helt ned i seksårsalder, som flørtet med dommerne og nærmest jukket foran ansiktene deres, gjorde meg intet mindre enn kvalm!

Regner med at de gjorde dette etter pådriv fra foreldre som ivrig stod og hylte fra sidelinja.

Det var som å bivåne en amerikansk "beauty pageant konkurranse", og jeg fant til min gru at neste skritt er paljettdrakter til flere tusen kroner, løsvipper og et dypt dykk i sminkebagen.

Nå går min datter rimelig fort lei, men jeg ser at jeg må jobbe for å pense henne på riktig spor hva idrett gjelder.

Endret 30. november 2013 av Sobril

[Gjest Spirula]

Målet mitt er å aldri, aldri snakke negativt om kroppen min foran mine barn. Aldri. Jeg vokste selv om med en mor som alltid var, og ennå er, på diett, og det påvirker helt klart. Hun var, og er, aldri fornøyd med seg selv, og det er tungt å gå rundt med den følelsen konstant. Jeg ønsker ikke å sende det videre til datteren min.

Jeg snakker heller ikke negativt om kroppen min foran barna, det har jeg aldri gjort, men barna skal ikke være store før de fanger opp ting fra andre steder enn hjemmet.

Min datter var 11 år da jeg måtte sette meg ned med henne, vise henne på papiret at hun var normalvektig, at årsaken til at hun hadde lagt på seg var fordi hun hadde begynt å utvikle seg fra å være en jentekropp, til å bli en kvinnekropp med hofter og bryst, og forklare for henne hvorfor det er viktig å spise nok mat.

Da hadde hun fått høre fra skolekamerater at hun var feit, og løste problemet med å spise så lite som hun kunne komme unna med. Heldigvis oppdaget vi det raskt.

En gutt i samme alder utviklet spiseforstyrrelser på dette tidspunktet, fordi han trodde han var "feit" som ikke så magemusklene sine. Han var ikke engang stor! Han sliter fremdeles med dette mange år etterpå.

Da var "pro-ana"-slagordene "a minute on the lips, a lifetime on the hips", og "nothing tastes as good as skinny feels" hyppig brukt helt ned i barneskolealder.

Nå har slagordene endret seg til "strong is the new skinny", det fokuseres tilsynelatende på en sunn livsstil, men er det virkelig så sunt når barn og unge tenåringer tar 150 situps, jogger i timesvis hver eneste dag, og planlegger å få silikon og restylane bare de er gamle nok, bare for å passe inn i idealet?

Og hvis de ikke har forutsetninger for å ligne på idealet, er det selvsagt fordi de er "late, og tilbringer tiden på sofaen med brus, pizza og potetgull, i stedet for å spise riktig, trene nok, og gjøre det som ellers behøves for å bli "perfekte"".

Endret 30. november 2013 av Spirula

[Sir Winston]

Ja, det begynner ALT for tidlig!

Selv har jeg en datter på åtte. Hun har begynt på freestyle, en form for dans jeg ikke visste særlig mye om før jeg var med henne på dansekonkurranse for et par helger siden.

My God!! Denne type "dans" består visst av å løpe rundt i ring mens man tar et par split hopp, vrikker litt og går i spagaten. Det er begrenset hvor gode danseferdigheter man har i en alder av åtte år, men synet av jenter helt ned i seksårsalder, som flørtet med dommerne og nærmest jukket foran ansiktene deres, gjorde meg intet mindre enn kvalm!

Regner med at de gjorde dette etter pådriv fra foreldre som ivrig stod og hylte fra sidelinja.

Det var som å bivåne en amerikansk "beauty pageant konkurranse", og jeg fant til min gru at neste skritt er paljettdrakter til flere tusen kroner, løsvipper og et dypt dykk i sminkebagen.

Nå går min datter rimelig fort lei, men jeg ser at jeg må jobbe for å pense henne på riktig spor hva idrett gjelder.

"Selv har jeg en datter på åtte. Hun har begynt på freestyle"

Hun har altså begynt på noe du misliker sterkt?

En datter på 8 år, melder seg - mot sin mors vilje - inn i en danseklubb?

[Zinnia]

Ja, det begynner ALT for tidlig!

Selv har jeg en datter på åtte. Hun har begynt på freestyle, en form for dans jeg ikke visste særlig mye om før jeg var med henne på dansekonkurranse for et par helger siden.

My God!! Denne type "dans" består visst av å løpe rundt i ring mens man tar et par split hopp, vrikker litt og går i spagaten. Det er begrenset hvor gode danseferdigheter man har i en alder av åtte år, men synet av jenter helt ned i seksårsalder, som flørtet med dommerne og nærmest jukket foran ansiktene deres, gjorde meg intet mindre enn kvalm!

Regner med at de gjorde dette etter pådriv fra foreldre som ivrig stod og hylte fra sidelinja.

Det var som å bivåne en amerikansk "beauty pageant konkurranse", og jeg fant til min gru at neste skritt er paljettdrakter til flere tusen kroner, løsvipper og et dypt dykk i sminkebagen.

Nå går min datter rimelig fort lei, men jeg ser at jeg må jobbe for å pense henne på riktig spor hva idrett gjelder.

Hun trenger ikke slutte å danse om hun liker det, men få henne over på et skikkelig tilbud innen en annen sjanger hun synes er gøy, f eks, jazz, streetdance, hip hop eller noe. Freestyle blir regnet som sport, og ikke dans innen de fleste dansemiljøer. Ordentlige danseklasser har masse å bidra med for å bygge opp selvtillit, mestring, kroppsglede og sunt forhold til egen kropp.

(Hilsen dansepedagog som brenner for kunsten og faget sitt )

[Gjest Spirula]

"Selv har jeg en datter på åtte. Hun har begynt på freestyle"

Hun har altså begynt på noe du misliker sterkt?

En datter på 8 år, melder seg - mot sin mors vilje - inn i en danseklubb?

Jeg ville heller ikke trodd at dans/idrett for 8-åringer var bygget opp rundt seksualiserte bevegelser, og det er ingenting i beskrivelsen av dansen som tyder på at dette er informasjon de går ut med heller.

Freestyle – discojazz er en sprek ny dansesport

Discojazz og freestyle er den danseformen som har økt mest i popularitet det siste tiåret. Barn og unge liker både musikken og dansestilen som er trendy og moderne og som de kjenner igjen fra musikkvideoer. Danseantrekkene er også slik de unge liker dem. Freestyle har demed alle ingrediensene som skal til for å bli en vinner blant ungdommen

Freestyle og Discojazz Forbundet er medlem av Norges Danseforbund, som igjen er medlem av Norges Idrettsforbund. Det betyr at disco og freestyle er en idrett. Og ikke hvilken som helst idrett, disco og freestyle er den mest populære av danseidrettene, og er i ferd med å bli en av Norges mest populær idretter alt i alt. De andre danseformene som hører inn under Idrettsforbudet, er swing, og en tradisjonelle dansesporten sportsdans.

[AnonymBruker]

Mange sier at "dette er ditt eget ansvar, du kan ikke skylde på andre for at du blir påvirket".

Og det er riktig, men du skal ha hard hud, og veldig godt selvbilde, for å tåle å bli møtt med dette hver eneste dag uten å bli påvirket på noe som helst vis.

Anonymous poster hash: cc423...a5a

Men hvem er det som har ansvaret da? Noen er det jo, for ellers ville ikke de sterke markedskreftene som spekulerer i usikkerhet, misnøye og kroppsfokus eksistert.

Personlig mener jeg det er "godt" voksne mellom ca 30-60 som bærer mesteparten av ansvaret nå. Dette er en aldersgruppe som gjerne har gode forutsetninger for å se "galskapen" i det, men som kjøper tjenestene og produktene likevel. Og da bør det heller ikke være noen overraskelse at barna tar etter - de ser bare på foreldrene sine at mamma og pappa legger mye vekt på å ha perfekte kropper og hvertfall utad på død og liv skal leve glamorøse liv basert på forbruk og bruk og kast.

Hadde denne generasjonen begynt å tenke litt mer gjennom sitt handlemønster, økonomiske disposisjoner og hvilke bedrifter og krefter man velger å støtte så kunne man kanskje klart å begynne på en endring. Men det vil ikke skje før, alle tilbudene om hvordan man får perfekt kropp vil eksistere så lenge det er et marked for det.

Anonymous poster hash: c542d...287

[Gjest Sobril]

"Selv har jeg en datter på åtte. Hun har begynt på freestyle"

Hun har altså begynt på noe du misliker sterkt?

En datter på 8 år, melder seg - mot sin mors vilje - inn i en danseklubb?

Hun begynte fordi hennes beste venninne gikk. Jeg trodde, ærlig talt, at freestyle var mer som i hip hop. Hadde heller ikke i min villeste fantasi sett for meg seksualiserte småunger.

Jeg begynner tydeligvis å bli så gammel og utdatert at jeg trenger en skikkelig reality check.

Endret 30. november 2013 av Sobril

[Sir Winston]

Hun begynte fordi hennes beste venninne gikk. Jeg trodde, ærlig talt, at freestyle var mer som i hip hop. Hadde heller ikke i min villeste fantasi sett for meg seksualiserte småunger.

Jeg begynner tydeligvis å bli så gammel og utdatert at jeg trenger en skikkelig reality check.

Ikke for å irritere deg, men hun begynte fordi du lot henne begynne.

Og, dersom hun fremdles går til "freestyle" i den klubben, ja så er det fordi du tillater det.

[AnonymBruker]

Men hvem er det som har ansvaret da? Noen er det jo, for ellers ville ikke de sterke markedskreftene som spekulerer i usikkerhet, misnøye og kroppsfokus eksistert.

Personlig mener jeg det er "godt" voksne mellom ca 30-60 som bærer mesteparten av ansvaret nå. Dette er en aldersgruppe som gjerne har gode forutsetninger for å se "galskapen" i det, men som kjøper tjenestene og produktene likevel. Og da bør det heller ikke være noen overraskelse at barna tar etter - de ser bare på foreldrene sine at mamma og pappa legger mye vekt på å ha perfekte kropper og hvertfall utad på død og liv skal leve glamorøse liv basert på forbruk og bruk og kast.

Hadde denne generasjonen begynt å tenke litt mer gjennom sitt handlemønster, økonomiske disposisjoner og hvilke bedrifter og krefter man velger å støtte så kunne man kanskje klart å begynne på en endring. Men det vil ikke skje før, alle tilbudene om hvordan man får perfekt kropp vil eksistere så lenge det er et marked for det.

Anonymous poster hash: c542d...287

Jeg sier jo at ansvaret er mitt eget.

Men jeg kjenner meg ikke igjen i ditt ressonement.

Idealet har endret seg de siste årene, og det har endret seg raskere enn tidligere på grunn av internett, og det er ikke så lett å henge med, men det er ikke de mellom 30 og 60 (i Norge) som er årsaken til dette.

Reklamene rettes mot den yngre gruppen, og retusjering var ikke vanlig for få år siden, da så vi mennesker som de var på godt og vondt, og idealene var virkelige, og oppnåelige for vanlige mennesker.

Dette har endret seg med photoshop!

Barn får retusjert bort valpefett, skrammer og fregner på barnehagebilder, de må jo være perfekte, ikke sant? (Ofte også mot foreldrenes viten og vilje)

Vi ser fotomodeller og popstjerner som er mer enn bra nok i virkeligheten, men som likevel blir photoshoppet til det ugjenkjennelige fordi de skal være et bilde på det perfekte, de skal være idealet "slik alle ønsker å se ut".

Anonymous poster hash: cc423...a5a

[AnonymBruker]

Jeg sier jo at ansvaret er mitt eget.

Men jeg kjenner meg ikke igjen i ditt ressonement.

Idealet har endret seg de siste årene, og det har endret seg raskere enn tidligere på grunn av internett, og det er ikke så lett å henge med, men det er ikke de mellom 30 og 60 (i Norge) som er årsaken til dette.

Reklamene rettes mot den yngre gruppen, og retusjering var ikke vanlig for få år siden, da så vi mennesker som de var på godt og vondt, og idealene var virkelige, og oppnåelige for vanlige mennesker.

Dette har endret seg med photoshop!

Barn får retusjert bort valpefett, skrammer og fregner på barnehagebilder, de må jo være perfekte, ikke sant? (Ofte også mot foreldrenes viten og vilje)

Vi ser fotomodeller og popstjerner som er mer enn bra nok i virkeligheten, men som likevel blir photoshoppet til det ugjenkjennelige fordi de skal være et bilde på det perfekte, de skal være idealet "slik alle ønsker å se ut".

Anonymous poster hash: cc423...a5a

Poenget er at barn som regel i seg selv har lite kjøpekraft til å bidra til å understøtte bransjen. De med mest kjøpekraft er som regel de mellom 30-60, og hvis det ikke hadde vært nok kommersiell interesse blant denne aldersgruppen så hadde heller ikke disse tilbudene eksistert.

Jeg ser gjerne argumentet ved at det retter seg mot barn slik at foreldrene blir "tvunget" til å spille med på notene, men dette er jo ikke noe nytt, og det er heller ikke noe nytt med photoshopping. Teknologien for å retusjere bilder har jo eksistert i en 15-20 år allerede og mange av selskapene benyttet seg av det allerede da. Formidlingsmediet (internett) har også allerede eksistert relativt lenge, og det var veldig mange som hadde tilgang til nettet allerede på slutten av nittitallet.

Og uansett om tilbudene i noe større grad nå henvender seg til barn/unge så er jo interessen like fullt et derivat av tilstrekkelig interesse for det samme blant foreldrene, og det er derfor jeg plasserer ansvaret per dags dato hos denne aldersgruppen, det er ingen andre med samme kjøpekrat som har noen reell mulighet til å påvirke.

Anonymous poster hash: c542d...287

[Gjest Blondie65]

Hvordan kan vi bidra med bedre idealer da?

Fornuftig kosthold der man spiser sunt, variert og passe mengde samt trening der en foluserer på helse er også sunt for barn. Å være i fysisk aktivitet en halvtime pr dag betyr å gå, sykle eller løpe - denne treningen kan en jo fint gjøre som en del av skoleveien - fremfor å bli kjørt/ta buss.

150 sit ups daglig for et barn som ikke trener i en idrett med et fysisk krav er langt over det som er nødvendig.

Jeg vil anbefale barn å trene kampsport - det er noe av et kinderegg når det gjelder å bygge kropp, motoriske og selvtillit. Jeg trente selv i to år (som voksen) og gikk fra å være en klums som renner borti alt til å ha en helt annen kroppsholdning og kroppskontroll. Jeg lærte også hvor mye kroppen faktisk tåler av trening og at når en tror at nå er det virkelig ikke mer å gi så har man faktisk kun ytt 30 prosent. Denne forståelsen og det endrede synet på meg selv har fulgt meg selv nå over 10 år etter at jeg sluttet.

Jeg tror at den rette typen dans kan gi samme mestring og kroppsholdning.

[Gjest Spirula]

Og uansett om tilbudene i noe større grad nå henvender seg til barn/unge så er jo interessen like fullt et derivat av tilstrekkelig interesse for det samme blant foreldrene, og det er derfor jeg plasserer ansvaret per dags dato hos denne aldersgruppen, det er ingen andre med samme kjøpekrat som har noen reell mulighet til å påvirke.

Anonymous poster hash: c542d...287

Nå ja, ut i fra hva jeg ser i hverdagen, og i tråder her inne, er det ganske stor kjøpekraft i aldersgruppen 20-30 også.

Og dette ekstreme kroppsfokset er av nyere dato, noe jeg tror kan komme av at en del toppbloggere hvis fokus ligger på utseende (trening, kosthold og mote) henvender seg til de som er 30 år og yngre.

[AnonymBruker]

Hvordan kan vi bidra med bedre idealer da?

For egen del prøver jeg å bidra gjennom eksempel.

Jeg er en av dem som egentlig veldig sjenert for å vise meg fram naken, eller lettkledd, og mannen min så meg heller ikke uten klær før jeg fødte vårt første barn.

Denne sjenansen er noe jeg har vært bevisst på å ikke videreføre til barna, selv om jeg fremdeles gruer og har klump i magen foran hver sommer.

Jeg passer på at familien har et godt og sunt kosthold i hverdagen, og at vi har en god balanse mellom hverdag og fest, og jeg oppmuntrer til å delta i morsomme aktiviteter.

Samtidig har jeg også vært bevisst på å ikke kommentere noens kropp eller utseende dersom det kunne unngås! Fokuset har vært på å framheve det positive i hver enkelt, og da i all hovedsak personlighet, ikke utseende.

Dette ser det heldigvis ut til at barna, som nå er så store at jeg ikke har særlig påvirkningskraft lenger, har tatt til seg, og det virker som om de har et sunt forhold til kropp og helse, og at de vektlegger personlighet framfor utseende både hos seg selv og andre.

Anonymous poster hash: cc423...a5a

[Binta Ba]

Jeg snakker heller ikke negativt om kroppen min foran barna, det har jeg aldri gjort, men barna skal ikke være store før de fanger opp ting fra andre steder enn hjemmet.

Min datter var 11 år da jeg måtte sette meg ned med henne, vise henne på papiret at hun var normalvektig, at årsaken til at hun hadde lagt på seg var fordi hun hadde begynt å utvikle seg fra å være en jentekropp, til å bli en kvinnekropp med hofter og bryst, og forklare for henne hvorfor det er viktig å spise nok mat.

Da hadde hun fått høre fra skolekamerater at hun var feit, og løste problemet med å spise så lite som hun kunne komme unna med. Heldigvis oppdaget vi det raskt.

En gutt i samme alder utviklet spiseforstyrrelser på dette tidspunktet, fordi han trodde han var "feit" som ikke så magemusklene sine. Han var ikke engang stor! Han sliter fremdeles med dette mange år etterpå.

Da var "pro-ana"-slagordene "a minute on the lips, a lifetime on the hips", og "nothing tastes as good as skinny feels" hyppig brukt helt ned i barneskolealder.

Nå har slagordene endret seg til "strong is the new skinny", det fokuseres tilsynelatende på en sunn livsstil, men er det virkelig så sunt når barn og unge tenåringer tar 150 situps, jogger i timesvis hver eneste dag, og planlegger å få silikon og restylane bare de er gamle nok, bare for å passe inn i idealet?

Og hvis de ikke har forutsetninger for å ligne på idealet, er det selvsagt fordi de er "late, og tilbringer tiden på sofaen med brus, pizza og potetgull, i stedet for å spise riktig, trene nok, og gjøre det som ellers behøves for å bli "perfekte"".

Jeg må si at når det gjelder alt dette, har mannen min lært meg utrolig mye.

Han kommer fra ett veldig fattig land. Det er ingen som dør av sult der, og i hans familie får alle seg mat 1-3 ganger om dagen, alt ettersom hvor de bor og hvor mange barn osv.

Noen i familien hans ville blitt klassifisert som sykelig overvektige, andre som sykelig underernærte, i Norge.

Alikevel spiser de alle det samme, og like ofte, og like mye. De spiser ren, fersk og sunn mat. Det går i frukt, grønnsaker og fisk, samt ris. De drikker vann, og kaffe.

Alikevel er de så ulike i kroppen, og de vokser opp med "så lenge du er sterk, spiller det ingen rolle hvordan du ser ut." Med andre ord; sunn. Så lenge organene dine, kroppen og hodet ditt er SUNT og FRISKT og du er en god person...

Det tok meg mange år å lære å elske meg selv. Mye pga moren min, og hvordan hun alltid har holdt på. Jeg ser jo hvor hun gjerne har det fra; min mormor er over gjennomsnittet opptatt av kropp hun også, men fokuserer mer på at man skal spise sunt og være aktiv.

[AnonymBruker]

Ikke overraskende. Bare å se her inne på KG. Egne tråder hvor kvinner rakker ned på fittene til hverandre. For store kjønnslepper. Hengefitter etc.

Hver dag dukker det opp 2-3 nye tråder om menns "mikropeniser". Det er diskusjoner om for vide fitter. Hengepupper, hengeræv.

Tragisk.

Anonymous poster hash: e5453...927

[AnonymBruker]

Ikke overraskende. Bare å se her inne på KG. Egne tråder hvor kvinner rakker ned på fittene til hverandre. For store kjønnslepper. Hengefitter etc.

Hver dag dukker det opp 2-3 nye tråder om menns "mikropeniser". Det er diskusjoner om for vide fitter. Hengepupper, hengeræv.

Tragisk.

Anonymous poster hash: e5453...927

Dette har jeg ikke sett, men slik jeg forstår deg, mener du at det er kvinner som er kritiske til hverandres kropper.

Det forklarer ikke hvorfor kvinner er redde for at deres partnere, som oftest menn, skal se dem nakne, eller lettkledde.

Det går mest på følelsen av egen utilstrekkelighet, de fleste er mer kritiske til egen kropp, enn til andres, og det er fordi vi sammenligner oss med det uoppnåelige retusjerte idealbildet.

Anonymous poster hash: cc423...a5a

[AnonymBruker]

Dette har nok både med økt kroppsfokus og generell seksualisering av nakenhet. Når jenter/kvinner i stadig mindre grad tør å dusje naken sammen med andre jenter så er det nok både lav selvtillitt i forhold til egen kropp og at jenter er mer kritisk til hverandre. Det er ca tre ganger så mange jenter som har problem i forhold til kropp som det er gutter.

Sex har blitt veldig synlig i media og å ha en kropp som er attraktiv for sex har blitt et viktig ideal. At man kan ha et godt seksualiv selv om man ikke har kroppen til en glamourmodell er ikke en synlig holdning.

Redselen rundt nakenhet har blitt så stor at en vesentlig andel nekter å kle av seg i nødsituasjoner selv om det medfører økt dødsfare.

Anonymous poster hash: b41dc...24a