En eller to julefeiringer?

[Papputen]

I år er det jeg som har barna på julaften, jeg har gledet meg lenge til å stelle i stand for dem, fra morgen til kveld.

Jeg husker med fryd hvordan jeg som barn gledet meg. Disse timene fra jeg våknet til vi satt oss til bords, og julekvelden begynte på ekte. Dagen er fylt med tradisjoner, nye som gamle.

Og det er den ene dagen i året vi riktig koser oss, så det monner.

Godteri fra morgen til kveld, gaver, film, lang frokost, finklærne, flott middag, lys, juletre, ja bare velstand...

Men, problemet er, de har alt feiret denne dagen på lille julaften med min eks.

Magien er brukt opp, de synes ikke det er så spesielt lenger. Nok en dag med gaver og godter...

Hva gjør vi med barna våre? Er dette greit? Tar vi fra dem forventningene, spenningen og gleden? Er det greit at alt blir i dobbelt opp?

Og sist men ikke minst, gjør vi dette for barna eller for oss selv?

Trenger de en julaften med mor og en med far?

Mange spørsmål, men jeg vurderer seriøst og kjøre opp gaver og finklær til eks, og la barna få feire en skikkelig julaften der.Så "ofrer" jeg meg.

Hva er deres oppfatning her?

Kanskje noen tips på hvordan andre løser dette?

Legger til at de årene de ikke feirer jul hos meg, leverer jeg pakker og barn til eks på lille julaften.Min mening er at det holder med en julaften i året.

Og det å feire sammen er ikke et tema.

[AnonymBruker]

Jeg tror det ligger mye i det at mor og far selv ønsker å feire jul med barna.

Er selv skilsmissebarn, og levde veldig godt med at det ene året var det jul hos mamma, det andre året hos pappa. Gikk helt fint det

Derimot taklet mine foreldre det forskjellig. Det året min far ikke hadde meg i jula, dro han til utlandet og koste seg på ferie i varmere strøk, så jeg hadde null dårlig samvittighet. Det året min mor ikke hadde meg i jula, satt hun hjemme og syntes synd på seg selv...

Jeg tror det er helt unødvendig å ha to julaftener, det dekker bare foreldrenes eget behov. Og jeg tror også det er unødvendig å ha felles feiringer med mindre dette er oppriktig ønsket fra begges side. Barn takler helt fint å dele seg mellom mor og far annethvert år, så lenge ikke foreldrene lager det til et kjempetema....

Anonymous poster hash: d2d65...a7c

[Druid]

Vi feirer jula fra lille julaften til nyttårsdag, med relativt fast program på hver dag.

Litt pussig å flytte gavedagen, bare for å sabotere samværsretten, men gavedagen er mindre viktig en dagene etterpå. Man får ikke mye kontakt med ungene mens de "går i vente på gave"-rus ; -)

[Berit]

Det ideelle er en julaften i året.

[Papputen]

Vi feirer jula fra lille julaften til nyttårsdag, med relativt fast program på hver dag.

Litt pussig å flytte gavedagen, bare for å sabotere samværsretten, men gavedagen er mindre viktig en dagene etterpå. Man får ikke mye kontakt med ungene mens de "går i vente på gave"-rus ; -)

Julen går sin gang her og, men julaften slik den tradisjonelt blir feiret som julens høydepunkt blir jo litt glansløs når den skal feires to dager.

Og jeg saboterer ikke samværet. Eller hva mente du?

[AnonymBruker]

I år er det jeg som har barna på julaften, jeg har gledet meg lenge til å stelle i stand for dem, fra morgen til kveld.

Jeg husker med fryd hvordan jeg som barn gledet meg. Disse timene fra jeg våknet til vi satt oss til bords, og julekvelden begynte på ekte. Dagen er fylt med tradisjoner, nye som gamle.

Og det er den ene dagen i året vi riktig koser oss, så det monner.

Godteri fra morgen til kveld, gaver, film, lang frokost, finklærne, flott middag, lys, juletre, ja bare velstand...

Men, problemet er, de har alt feiret denne dagen på lille julaften med min eks.

Magien er brukt opp, de synes ikke det er så spesielt lenger. Nok en dag med gaver og godter...

Hva gjør vi med barna våre? Er dette greit? Tar vi fra dem forventningene, spenningen og gleden? Er det greit at alt blir i dobbelt opp?

Og sist men ikke minst, gjør vi dette for barna eller for oss selv?

Trenger de en julaften med mor og en med far?

Mange spørsmål, men jeg vurderer seriøst og kjøre opp gaver og finklær til eks, og la barna få feire en skikkelig julaften der.Så "ofrer" jeg meg.

Hva er deres oppfatning her?

Kanskje noen tips på hvordan andre løser dette?

Legger til at de årene de ikke feirer jul hos meg, leverer jeg pakker og barn til eks på lille julaften.Min mening er at det holder med en julaften i året.

Og det å feire sammen er ikke et tema.

Dere gjør det jo (selvsagt) fordi begge foreldre ønsker julemagi med barna. Dere har også for egen del valgt å ikke løse dette med å feire julaften sammen, begge foreldre og barn. Noe barna sikkert ikke hadde hatt noe imot. Så det er også pga foreldre.

Vil anbefale at dere feirer en julaften. Da annenhvert år i hvert deres hjem. Far/mor som ikke er vert bør vere invitert gjest (dere må jo komme overens ved barnas årlige bursdag, ved konfirmasjon og bryllup etc). Om ikke får dere feire jul med barna hvert andre år. Om barna selv utrykker ønske om å feire to ganger så gjør for all del det, men jeg ser ikke poenget med å ikke samfeire. Julen er jo utelukkende en barnefeiring. For oss voksne dreier det seg om hygge rundt mat og familie, og det kan en legge til dagen etterpå eller noe om en egentlig ikke trives sammen med barnefar/mor.

Det er heller ikke nødvendig å tilbringe timesvis sammen. 1 time kakespising og pakkeåpning og så går gjesten må være en grei start.

Anonymous poster hash: 340b7...7c7

[skruf]

Vi har aldri feiret to julaftener. Barnet er annenhver jul til faren og meg, og da feires det såklart på selveste julaften. Når hun er til far så sender jeg med pakkene hennes fra min side av familien, og faren gjør det samme når det er mi jul. Det eneste er at hun åpner pakken fra meg og stefaren sammen med oss, og omvendt når hun er til faren hvis vi har kjøpt hver for oss. Mange ganger spleiser vi, og da åpner hun der hun er.

Jeg synes det blir feil å feire to julaftener bare for at de voksne vil ha sin julaften sammen med barnet.

Edit;

I begynnelsen feiret vi ofte julaften sammen selv om det var slutt mellom oss, men etter at vi begge har familisert oss på nytt og fått nye barn så har vi tatt annenhvert år. Begrenset hvor stor husplass vi har og, når det kommer familiegjester fra alle kanter.

Endret 29. november 2013 av Pomperipossa

[Frisørdama]

Synes det er unødvendig med to julaftener. Har selv feiret jul annenhvert år hos mor og far, og har aldri hatt behov for å feire dobbelt opp.

[Rotemor]

MIne barn har faktisk 2-3 julefeiringer.

Magien er ikke borte for de

Tvert imot så pynter de seg litt med at de er heldige som har det sånn, og andre barn tror de blir misunnelige iblant.

Dette er et privilegium skilsmissebarn må få ha ettersom sannheten jo er at hverdagen deres er langt mer strabasiøs enn i "hele" familier.

De første årene synes jeg det var trist, men vår løsning er jo nå barnas tradisjon. Den er ikke slik som jeg hadde det, men det er nå slik deres jul er!

Grunnen til at det blir 3 selskaper er at vi er en enormt stor familie der begge besteforeldrepar også er skilt. At alle tilrettelegger best mulig for å få en god jul er langt bedre enn at det skal være restriksjoner fordi noen ikke anser det som tradisjonelt nok.

Nå får alle feire med alle og jeg vil alltid være takknemlig for at øvrig familie ønsker jul med mine barn. Det er viktigst for meg.

[Tiril Amalie]

Hvordan går du overens med eksen din? Er det en mulighet at den som har ungene på juleaften inviterer den andre forelderen over til middag og gaveåpning?

[Silfen]

1 gavefeiring. Når barn er hos far, sendes gaver med dit, og motsatt.

[Papputen]

Dere gjør det jo (selvsagt) fordi begge foreldre ønsker julemagi med barna. Dere har også for egen del valgt å ikke løse dette med å feire julaften sammen, begge foreldre og barn. Noe barna sikkert ikke hadde hatt noe imot. Så det er også pga foreldre.

Vil anbefale at dere feirer en julaften. Da annenhvert år i hvert deres hjem. Far/mor som ikke er vert bør vere invitert gjest (dere må jo komme overens ved barnas årlige bursdag, ved konfirmasjon og bryllup etc). Om ikke får dere feire jul med barna hvert andre år. Om barna selv utrykker ønske om å feire to ganger så gjør for all del det, men jeg ser ikke poenget med å ikke samfeire. Julen er jo utelukkende en barnefeiring. For oss voksne dreier det seg om hygge rundt mat og familie, og det kan en legge til dagen etterpå eller noe om en egentlig ikke trives sammen med barnefar/mor.

Det er heller ikke nødvendig å tilbringe timesvis sammen. 1 time kakespising og pakkeåpning og så går gjesten må være en grei start.

Anonymous poster hash: 340b7...7c7

Uaktuelt å feire jul sammen.

Og jeg skrev også at jeg ikke feiret julaften med barna det året de ikke er hos meg...

For enkelt å svare slikt!

[Papputen]

MIne barn har faktisk 2-3 julefeiringer.

Magien er ikke borte for de

Tvert imot så pynter de seg litt med at de er heldige som har det sånn, og andre barn tror de blir misunnelige iblant.

Dette er et privilegium skilsmissebarn må få ha ettersom sannheten jo er at hverdagen deres er langt mer strabasiøs enn i "hele" familier.

De første årene synes jeg det var trist, men vår løsning er jo nå barnas tradisjon. Den er ikke slik som jeg hadde det, men det er nå slik deres jul er!

Grunnen til at det blir 3 selskaper er at vi er en enormt stor familie der begge besteforeldrepar også er skilt. At alle tilrettelegger best mulig for å få en god jul er langt bedre enn at det skal være restriksjoner fordi noen ikke anser det som tradisjonelt nok.

Nå får alle feire med alle og jeg vil alltid være takknemlig for at øvrig familie ønsker jul med mine barn. Det er viktigst for meg.

Jeg var ganske bestemt på at min måte var best, men dette inlegget fikk meg til å tenke litt.

Godt svart.

[Papputen]

Hvordan går du overens med eksen din? Er det en mulighet at den som har ungene på juleaften inviterer den andre forelderen over til middag og gaveåpning?

Dessverre er ikke det en løsning.

[AnonymBruker]

Jeg er skillsmissebarn, og har feiret to julaftener.

Hvis det var julekvelden hos mamma, var jeg hos pappa på dagen, spiste grøt, pyntet juletreet, fikk lov til å åpne en julegave, så på Askepott og Reisen til julestjernen sammen med han, samboeren og søsknene mine. Dro senere til mamma, ordnet meg, spiste god julemat med mamma sin familie, hadde gaveåpning, drakk kaffe osv. 3. Juledag dro jeg hjem til pappa, da koste vi oss ute i snøen på dagen, hadde god julemiddag, gaveåpning og så på julefilm etterpå. Syns dette har vært en veldig koselig måte å gjøre det på, da vi barn gjerne vil feire jul med begge to!

Anonymous poster hash: d8c87...58a

[Furstina]

Jag tycker i grunden inte att man ska "tjuvstarta" julen med firande före själva julafton. Men att ha flera sällskap med gaver utöver juldagarna ser jag inget fel i.

När jag var liten hade vi ALLTID en julafton och ALLA var samlade. Nu var vi inte så många eftersom varken jag eller mina föräldrar har syskon. Det gjorde att det inte heller var några tanter eller onkler som hade egna firanden och ville styra eller tycka.

Det var jag, mina föräldrar och alla fyra besteföräldrar.

Enkelt, litet, smidigt, hanterbart och familjärt.

Men det var över med julafton. Vi hade allesammans firat tillsammans och på juldagen och annandagen (1:e och 2 dag jul) när mina kompisar besökte sina fastrar, eller hade besteföräldrar på besök då satt jag "ensam" hemma eftersom alla mina släktingar redan firat julhelg.

Jag minns tyvärr ganska tydligt hur långa mellandagarna kunde bli när kompsiarna inte kunde leka.

Senare, när jag var 10-11 år skilde sig min farfar och farmor.

Då fick jag också två julfiranden. Ett nästan som tidigare, och ett med farfar + hans nya fru på juldagen.

Det blev tradition, och en väldigt fin dag där VI kunde umgås länge och julmässigt.

[Tiril Amalie]

Dessverre er ikke det en løsning.

Nåja, det skrev du visst også i posten din, og så misset jeg det. Hvis du ikke feirer jul sammen med ungene når du ikke har dem, så gjetter jeg på at det er samværet med ungene dine som er viktigst med jula for deg. Hvis de ikke synes det er så artig å spise snop og åpne gaver to dager på rad, så kan dere kanskje finne på noe annet sammen? Det behøver jo ikke være en fast greie. Da jeg var liten, etter at mamma og pappa skilte seg, så husker jeg at vi brukte en hel jul på å spille nintendo sammen med mamma. En annen gang hadde vi bygget fort i kjelleren der vi satt og leste bøker. Altså, vi hadde jo tre og julemusikk og middag og alt det der, men det var liksom mer dekorativ jul, om du vet hva jeg mener.

[Papputen]

Nåja, det skrev du visst også i posten din, og så misset jeg det. Hvis du ikke feirer jul sammen med ungene når du ikke har dem, så gjetter jeg på at det er samværet med ungene dine som er viktigst med jula for deg. Hvis de ikke synes det er så artig å spise snop og åpne gaver to dager på rad, så kan dere kanskje finne på noe annet sammen? Det behøver jo ikke være en fast greie. Da jeg var liten, etter at mamma og pappa skilte seg, så husker jeg at vi brukte en hel jul på å spille nintendo sammen med mamma. En annen gang hadde vi bygget fort i kjelleren der vi satt og leste bøker. Altså, vi hadde jo tre og julemusikk og middag og alt det der, men det var liksom mer dekorativ jul, om du vet hva jeg mener.

Fine tips.

Takk.

[AnonymBruker]

I år er det jeg som har barna på julaften, jeg har gledet meg lenge til å stelle i stand for dem, fra morgen til kveld.

Jeg husker med fryd hvordan jeg som barn gledet meg. Disse timene fra jeg våknet til vi satt oss til bords, og julekvelden begynte på ekte. Dagen er fylt med tradisjoner, nye som gamle.

Og det er den ene dagen i året vi riktig koser oss, så det monner.

Godteri fra morgen til kveld, gaver, film, lang frokost, finklærne, flott middag, lys, juletre, ja bare velstand...

Men, problemet er, de har alt feiret denne dagen på lille julaften med min eks.

Magien er brukt opp, de synes ikke det er så spesielt lenger. Nok en dag med gaver og godter...

Hva gjør vi med barna våre? Er dette greit? Tar vi fra dem forventningene, spenningen og gleden? Er det greit at alt blir i dobbelt opp?

Og sist men ikke minst, gjør vi dette for barna eller for oss selv?

Trenger de en julaften med mor og en med far?

Mange spørsmål, men jeg vurderer seriøst og kjøre opp gaver og finklær til eks, og la barna få feire en skikkelig julaften der.Så "ofrer" jeg meg.

Hva er deres oppfatning her?

Kanskje noen tips på hvordan andre løser dette?

Legger til at de årene de ikke feirer jul hos meg, leverer jeg pakker og barn til eks på lille julaften.Min mening er at det holder med en julaften i året.

Og det å feire sammen er ikke et tema.

jeg har ikke lest alle svarene dine, men jeg synes at måten du gjør det på er den "eneste" rette. Eller hvertfall den som er mest rettferdig. For hvis hun skal holde på slik må jo du også feire "jul" på lille-julaften nesteår slik at du får oppleve magien du også.

Anonymous poster hash: ee4d7...c60

[Miamaia83]

Jeg er for EN feiring. Ungene feiret hos meg i fjor og skal derfor være hos far i år. Jeg kjenner det stikker i meg at jeg ikke skal få se gleden og forventningene deres på julaften men det betyr IKKE at jeg kommer til å feire ekstra julaften her. De skal få beholde magien. Også er det da opp til meg å svelge noen kameler og sende de gladelig avgårde lille julaften.

Synd pappaen til barna deres skal lage ekstra feiring men det er nok ikke mye du kan gjøre med det. Jeg synes du skal beholde gavene deres hos deg, gi dem god stemning og magi på

Julaften selv om de har feiret hos far, og kose deg glugg i hjel! Du kan kun feie for din egen dør.