3-åringen leser - hva er dette da?

[AnonymBruker]

Jeg funderer en del over datteren min på 3 år og fire måneder for tiden. Den siste tiden har vi vært mye på besøk hos venner med barn på samme alder eller litt eldre. De blir sjokkert over hva datteren vår kan, og jeg merker også at det er en viss forskjell.

Jenta vår har f.eks knekt lesekoden og kan lese ukjente ord på ca 5-6 bokstaver og kommer seg gjennom korte setninger med litt hjelp. Hun lytter lett ut både første bokstav i et ord og flere bokstaver inni ordet, hun kan rime og generelt har hun et stort ordforråd. Hun har stålkontroll på sammenligningsord (større, mindre, høyere, lavere, kortere, lengre osv), mange fargenyanser (det har hun hatt lenge) og navn på flere geometriske figurer.

I tillegg til det språklige har hun god tallforståelse. Hun kan telle og kjenne tallene fra 0 til 20, og har forstått systemet med hvordan hun skal telle videre selv om hun ikke alltid husker om det er 30, 40 eller 50 som er neste steg. Hun kobler riktig mengde av noe til riktig tall. Hun forstår veldig enkel pluss, minus og dele og bruker det mye når hun snakker ("jeg har to og du har to, da blir det fire til sammen"). Hun liker puslespill godt, og vi har avansert til ca 50 brikker nå.

Hun har veldig god hukommelse, og kan huske detaljer fra over et år tilbake som vi verken har snakket om eller sett på bilder av. Hun stiller ekstremt mange hvorfor-spørsmål, og omtrent hvert eneste hvorfor-spørsmål følges om med "men hvorfor?". Hun er veldig glad i bøker, og henger med på ganske lange fortellinger. I barnehagen har de kommentert at hun er ganske tidlig ute med mye, og at hun ofte leker med de større barna fordi hun både har godt nok språk og forståelse for måten de leker på.

Jeg opplever at jenta vår ligger langt foran de jevnaldrende som vi kjenner. Men når jeg leser om begavede barn, føler jeg ikke at vi er helt der heller. Historier om barn som begynte å lese flytende som toåringer og løste ligninger med to ukjente i hodet før de fylt fire, er langt fra vårt tilfelle. Jeg opplever heller ikke at vi har så mye av de problemene som man følge med begavede barn. Jenta vår fungerer svært godt i barnehagen og oppleves som en treåring som er lett å ha med å gjøre (hun har jo sine utbrudd som alle treåringer altså...)

Så lurer jeg da, er hun bare litt tidlig ute? Eller kan det være noe mer? Hva kan vi vente oss fremover, når hun kan mye av det som forventes av 1. Klassinger allerede? Noen med erfaringer som kan gi noen innspill?

Anonymous poster hash: fe771...124

[AnonymBruker]

Normalt, jeg var også sånn som 3-åring, og er gjennomsnittlig smart idag.

Ikke noe supergeni

Anonymous poster hash: 50c3b...acd

[AnonymBruker]

En liten bønn fra én som også var tidlig ute (leste da jeg var 2): Ikke haus opp om at jenta er spesiell. I dag er jeg skikkelig innadvent og sjenert, og takler ikke oppmerksomhet. Jeg hadde foreldre som til stadighet snakket om meg i alle arenaer, og jeg måtte til stadighet bli fortalt hvor dyktig jeg er. La jenta utvikle seg uten å bli dyttet fram "i lyset" av overivrige foreldre. Det var en påkjenning å begynne på skolen, ikke fordi jeg var flinkere enn de andre, men fordi foreldrene mine ikke lot meg være én av de andre.

Anonymous poster hash: 2b7c6...ea4

[AnonymBruker]

Jeg var også sånn, ikke noe wonder child, men ja, jeg lærte å lese som treåring, jeg kunne legge sammen og trekke fra da jeg var 3,5 og jeg kunne enkel multiplikasjon (lille gangetabellen) da jeg var 4, og var generelt tidligere ute enn mine jevnaldrende med det meste.

Jeg var flink på skolen, alltid blant de beste i klassen. På barne- og ungdomsskolen cruiset jeg gjennom og behøvde i grunnen aldri gjøre noen særlig innsats for å få gode resultater. Sånn var det delvis på videregående også, selv om jeg der begynte å merke at jeg måtte jobbe litt mer. Virkelig tøft ble det imidlertid da jeg begynte på universitetet, jeg hadde jo aldri behøvd å lære meg teknikker for innlæring av pensum osv, og strøk faktisk på ex phil og ex fac første semester Greide heldigvis å lære meg det selv etter hvert, og gikk ut med en A på masteroppgaven min. Men det var et skikkelig slag i trynet da jeg gjorde det så utrolig dårlig på universitetet i starten.

Så er det noe jeg vil anbefale dere å passe på, så er det å lære jenta deres å jobbe godt med skolearbeidet helt fra starten av, det er skummelt hvis man venner seg til å alltid kunne hvile på laurbærene!

Anonymous poster hash: ff004...995

[AnonymBruker]

Jenta mi er 2,5 og kan mye av det du ramser opp her. Hun kan ikke å lese, men kan nesten alle bokstavene.

Hun får veldig mye skryt å bhg, noe jeg synes er ubehagelig til tider. Jeg var redd for at de ville vha høye forventninger til henne fremover og at det kunne bli slitsomt for jenta.

Uansett, dette er helt normalt. Noen er raskere i utviklingen. Kanskje fortsetter hun i samme tempo, men det kan også vhende at det jevner seg ut med tiden og at hun blir på lik linje med de andre.

Veldig klomsete skrevet, men sitter på mobilen..

Anonymous poster hash: 9c1a1...c4e

[AnonymBruker]

Vær obs på dette fremover. Det er ikke noe problem, men dersom det skulle vise seg at jenta er velsignet med et godt over gjennomsniittlig godt hode, da bør dere sørge for å få det med dere. La henne være barn, bare pass på når skolegangen begynner. Selv satt jeg og stirret i veggen på skolen i mange år, og det har fullstendig ødelagt arbeidsvanene mine. Ramlet ut av skolen (altså sluttet) og har trengt profesjonell hjelp for å komme igang igjen. Det er ikke bare-bare å rette opp i i etterkant.

Jeg sier på ingen måte at dere bør bekymre dere, dette er jo en fin ting, men vær oppmerksomme. Ikke få henne til å føle seg som så annerledes enn de andre, men pass også på at hun utvikler arbeidsvaner og ikke bare surfer gjennom helt til hun møter veggen en dag. Sjansen for det er til stede uten adekvat oppfølging.

Men. Dette kan veldig gjerne være normalt. Det lyder ikke som noe helt eksepsjonelt, selv om det lyder som en over gjennomsnittlig utviklet treåring.

Anonymous poster hash: 1dd57...0b7

[AnonymBruker]

Takk for gode svar og tanker rundt situasjonen. Det er fint å få innspill fra andre siden det er et tema som kan være litt "tabu" å diskutere ellers. Man blir lett stemplet som en som bare vil skryte, men setter pris på de seriøse tilbakemeldingene her:)

Anonymous poster hash: fe771...124

[Turid Laila]

Jeg var også slik, og det samme gjelder datteren min som nå er fem. Jenta di er nok tidligere ute enn gjennomsnittet, men samtidig er det nok ikke spesielt uvanlig at en treåring kan disse tingene. Tror som nevnt det er greit å ikke lage noe nummer ut av det så slipper du at hun blir opptatt av at hun er så "flink"

[MarenogAron]

Bare pass på at hun får nok utfordringer når hun begynner på skolen. Er ikke alltid like gøy å sitte der dag etter dag mens de andre lærer å lese enstavelsesord.

[AnonymBruker]

BAre husk at det er ikke slik at alle begavede barn har vansker. Noen tilpasser seg godt omgivelsene og finner mye glede i sin egen utforskning og egendrevet læring. Busk også at et begavet barn bare ivaretar sine ressurser med å faktisk bruke dem, de trenger derfor stimulering av sine evner, sin nysgjerrighet og din lærelyst.

Anonymous poster hash: 00a54...eb1

[Pearl2.0]

Jeg var tidlig ute med det samme, den eneste fordelen jeg kan se i ettertid er at de første årene på barneskolen var veldig enkle. De fleste tok jo igjen meg, er derfor man går på skolen

[AnonymBruker]

Jeg kunne lese kjempe bra da jeg var 4år gammel og leste tykke bøker uten noe særlig med bilder i (f.eks alle barna i bakkebygrenda) på en kveld.

Jeg kunne også høre på en lydbok mens jeg leste en helt annen bok og fikk med meg begge handlingene.

Men noe begavet barn var jeg nok ikke. Vil ikke kalle meg selv noe særlig smart

Noen barn lærer tidligere enn andre, noen barn lærer uten å bli undervist. Jeg lærte meg å lese helt av meg selv, sikkert fordi jeg var interessert i sånt

Anonymous poster hash: 85b41...bc5

[Enyya]

Høres ut som min sønn. Han er nå 5 år og har startet i 1.klasse. Sliter litt med at han ikke får nok utfordringer på skolen i og med at han kan alt de lærer allerede. Heldigvis jobber jeg som lærer selv så klarer å gi han litt utfordringer og har tett kontakt med læreren hans. Er viktig at barn som er langt fremme også får utfordringer slik at de ikke mister motivasjonen. I tillegg er det viktig at man ikke skryter alt for mye av hvor flinke de er da det kan føles som et press for barna.

Tror heller ikke at dette er unaturlig. Din datter, min sønn og en del andre barn var kanskje litt tidlig ute med ting, men mest sannsynlig jevner det seg ut med årene. Hadde de skrevet et stort pianostykke eller lært seg kinesisk på egenhånd før de fylte 6 år, da kan man starte å snakke om vidunderbarn;-)

[pautina]

Jeg funderer en del over datteren min på 3 år og fire måneder for tiden. Den siste tiden har vi vært mye på besøk hos venner med barn på samme alder eller litt eldre. De blir sjokkert over hva datteren vår kan, og jeg merker også at det er en viss forskjell.

Jenta vår har f.eks knekt lesekoden og kan lese ukjente ord på ca 5-6 bokstaver og kommer seg gjennom korte setninger med litt hjelp. Hun lytter lett ut både første bokstav i et ord og flere bokstaver inni ordet, hun kan rime og generelt har hun et stort ordforråd. Hun har stålkontroll på sammenligningsord (større, mindre, høyere, lavere, kortere, lengre osv), mange fargenyanser (det har hun hatt lenge) og navn på flere geometriske figurer.

I tillegg til det språklige har hun god tallforståelse. Hun kan telle og kjenne tallene fra 0 til 20, og har forstått systemet med hvordan hun skal telle videre selv om hun ikke alltid husker om det er 30, 40 eller 50 som er neste steg. Hun kobler riktig mengde av noe til riktig tall. Hun forstår veldig enkel pluss, minus og dele og bruker det mye når hun snakker ("jeg har to og du har to, da blir det fire til sammen"). Hun liker puslespill godt, og vi har avansert til ca 50 brikker nå.

Hun har veldig god hukommelse, og kan huske detaljer fra over et år tilbake som vi verken har snakket om eller sett på bilder av. Hun stiller ekstremt mange hvorfor-spørsmål, og omtrent hvert eneste hvorfor-spørsmål følges om med "men hvorfor?". Hun er veldig glad i bøker, og henger med på ganske lange fortellinger. I barnehagen har de kommentert at hun er ganske tidlig ute med mye, og at hun ofte leker med de større barna fordi hun både har godt nok språk og forståelse for måten de leker på.

Jeg opplever at jenta vår ligger langt foran de jevnaldrende som vi kjenner. Men når jeg leser om begavede barn, føler jeg ikke at vi er helt der heller. Historier om barn som begynte å lese flytende som toåringer og løste ligninger med to ukjente i hodet før de fylt fire, er langt fra vårt tilfelle. Jeg opplever heller ikke at vi har så mye av de problemene som man følge med begavede barn. Jenta vår fungerer svært godt i barnehagen og oppleves som en treåring som er lett å ha med å gjøre (hun har jo sine utbrudd som alle treåringer altså...)

Så lurer jeg da, er hun bare litt tidlig ute? Eller kan det være noe mer? Hva kan vi vente oss fremover, når hun kan mye av det som forventes av 1. Klassinger allerede? Noen med erfaringer som kan gi noen innspill?

Anonymous poster hash: fe771...124

Sånn er min også, og jeg var det selv også, pass på for hun får dårlige arbeidsvaner, skolen blir et cruise med god tid til å bruke energien på faen i stedet, hverken datter eller jeg er noe Mozart geni, kan akkurat bli med i mensa selv, og regner med hun er i samme kategori. bare en fordel å være flink i det meste:)

[miramis]

Ikke send ungen på offentlig skole, jeg ligger langt til venstre politisk og liker ikke privatisme, men skolen ødelegger smarte elever..

[Mafalda]

Tror heller ikke at dette er unaturlig. Din datter, min sønn og en del andre barn var kanskje litt tidlig ute med ting, men mest sannsynlig jevner det seg ut med årene. Hadde de skrevet et stort pianostykke eller lært seg kinesisk på egenhånd før de fylte 6 år, da kan man starte å snakke om vidunderbarn;-)

Enig i dette. Eller hvis de løser tredjegradsligninger før skolestart...

Min eldste datter kunne også lese og skrive i 3/4-årsalderen, og i første klasse leste hun "vanlige" bøker mens de andre i klassen lærte sine første bokstaver. På samme måte som enkelte er litt trege i utviklingen er det også en del som er langt framme uten at det er noe "unormalt" over det.

Det jevner seg ganske mye ut med tiden. Etter hvert som læringskravene øker blir det mer å sette tenna i også for de flinkeste. På alle foreldremøter i første- og andreklasse jeg har vært i, har det vært foreldre som er bekymret for om deres flinke barn får nok utfordringer. Når de kommer opp i femte, sjette, sjuende er det sjelden et tema De fleste lærere jeg har møtt er helt med på tanken om å gi barna ekstra utfordringer, så hvis du som mor også tilrettelegger med litt oppgavebøker, ekstra oppgaver osv, slik at starten på skolegangen ikke blir så kjedelig, så går det sannsynligvis helt fint. Pass på arbeidsvanene (som mange har nevnt før), oppmuntre til lærelyst, så tror jeg dette vil gå helt fint

[Anciol]

Guttungen min har regnet matte og spillt sjakk siden 3 års alderen, og knakk lesekoden en gang han satt på potten og leste i en barnebok i 3 års alderen:) Han er 6 år nå og bestemann i klassen. Men han har arvet faren og oldefaren sine skarpe mattehjerner:)

[AnonymBruker]

Lærer barna seg bokstavene og å lese helt på egenhånd? Imponert.

Anonymous poster hash: 51b7e...c00

[kaprifolen]

Jeg var også et slikt barn (og min niese viser samme tendenser), og kan bare signere de over her. Ikke lag for mye oppstyr, men vær også obs på å la henne være et vanlig barn som trenger både ros og konstruktiv kritikk som alle andre. Jeg kjedet meg enormt på skolen, og ble mobbet på barneskolen fordi læreren min heller brukte meg som assistent enn å gi meg egne utfordringer.

Og det jeg føler mest på selv i dag, pass på at barnet lærer arbeidsvaner. Jeg fløt gjennom til langt inn på videregående. I dag går jeg på høgskole og sliter veldig med å fokusere på pensum og selvstudier, siden jeg aldri har trengt å jobbe for å lære meg noe.

Jeg var tospråklig før barneskolen etter eget initiativ, men slet med å lære kasusene i spansk på vgs, for eksempel.

[Gjest Belle âme]

Eg kunne dette også