Legging som tar tre timer. Utslitt

[Nemesis75]

Hei. Har ei jente på to år som alltid har vært en glad og livlig jente. Leggingen har ofte tatt litt tid ( og da mener jeg fra hun legger seg i sengen til hun sovner) men vi synes d er en koselig stund og har alltid sittet inne hos henne til hun har sovnet. Det har sjeldent vært noe problem da hun har sovnet til slutt. Det har tatt fra ti minutt til en liten time.

Men den siste tiden har d gått over alle støvleskaft. Nå blir hun ekstremt hyper og leggingen tar tre timer. Fra syv til ti. Det er samboern som legger henne og d høres ut som en krigssone der inne inntil han kommer ut rutete i fjeset etter tre timers kamp. Hun er helt vill, danser , kaster ut dyner ut av senga, hiver smokken på gulvet, hopper opp og ned, skriker, u name it...

Vi fikk en sønn for to uker siden så d kan jo spille en rolle. Vi har ikke endret på kveldsrutinene som følge av dette. Bading, tannpuss, kveldsmat..alt er som før. Vi gir minst like mye oppmerksomhet og inkluderer henne i stell av lillebror osv. Det er akkurat som hun bikker over i overtrøtthet og ikke klarer komme seg ut av det moduset. Istedet for å roe ned, blir hun hyper.

Vi har prøvd d meste, men nå er jeg litt i villrede. I barnehagen sier de at hun virker litt trøtt. Det er jo ikke så rart. Natta blir jo en eneste serie med oppvåkninger og styr. Det er sånn annen hver kveld nå. Vi er utslitte og vet ikke hva vi skal gjøre. Nå er jeg sammen babyen mens samboer tar legging, men hva når han må jobbe sent? Jeg kan jo ikke sitte inne hos henne i tre timer m babyen .

Sukk....

[AnonymBruker]

Det er vel ikke utenkelig at det er en reaksjon på å ha fått et søsken. Trolig sjalu for at babyen får alenetid med mamma og pappa.

Kanskje det hadde vært forsøket verdt å også stelle babyen for kvelden samtidig (og samtidig få rutiner på det) og la henne tro at babyen også skal legge seg.

Anonymous poster hash: 88fee...a60

[Version 2.0]

Vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg vet hva du går gjennom. Vi hadde også en slik periode da han var rundt 2 år. Leggingen tok 2-4 timer hver eneste kveld i et par måneder. Forsøkte det meste, endte med samsoving som var det eneste som funka. Dette tok også litt tid, men kanskje bare 1 time i stedet for 4. Jeg var fulltidsstudent, i jobb og alenemor, så jeg gav opp kampen etter et par måneder. Skulle kanskje holdt ut lengre, men klarte ikke.

Sover ennå sammen, og han er 4 år..

[Nemesis75]

Vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg vet hva du går gjennom. Vi hadde også en slik periode da han var rundt 2 år. Leggingen tok 2-4 timer hver eneste kveld i et par måneder. Forsøkte det meste, endte med samsoving som var det eneste som funka. Dette tok også litt tid, men kanskje bare 1 time i stedet for 4. Jeg var fulltidsstudent, i jobb og alenemor, så jeg gav opp kampen etter et par måneder. Skulle kanskje holdt ut lengre, men klarte ikke.

Sover ennå sammen, og han er 4 år..

Har prøvd det, men det ender opp i hopping og lek istedet. Prøvde å legge meg i senga hennes sammen med henne i forrigårs, men da kikka hun rart på meg og ba meg sette meg på stolen ved døra. "Sitte der mamma". Det ender gjerne opp m at samboer legger seg på madrass på gulvet ved siden av henne . Kanskje vi skal gå for den madrassen fra starten av ...

[Nemesis75]

Det er vel ikke utenkelig at det er en reaksjon på å ha fått et søsken. Trolig sjalu for at babyen får alenetid med mamma og pappa.Kanskje det hadde vært forsøket verdt å også stelle babyen for kvelden samtidig (og samtidig få rutiner på det) og la henne tro at babyen også skal legge seg. Anonymous poster hash: 88fee...a60

Takk for tips. Verdt et forsøk. Går for den i mårra kveld:)

[Version 2.0]

Har prøvd det, men det ender opp i hopping og lek istedet. Prøvde å legge meg i senga hennes sammen med henne i forrigårs, men da kikka hun rart på meg og ba meg sette meg på stolen ved døra. "Sitte der mamma". Det ender gjerne opp m at samboer legger seg på madrass på gulvet ved siden av henne . Kanskje vi skal gå for den madrassen fra starten av ...

Hva skjer om dere går ut? Kommer hun også ut? Begynner å skrike?

Nei huff det der er temmelig slitsomt. De er i den alderen der de heller ikke forstår så mye, så går liksom ikke å snakke de til fornuft.

[Nemesis75]

Hva skjer om dere går ut? Kommer hun også ut? Begynner å skrike?

Nei huff det der er temmelig slitsomt. De er i den alderen der de heller ikke forstår så mye, så går liksom ikke å snakke de til fornuft.

Hun kommer etter....

[Gjest Magdalene]

Hun kommer etter....

Da må dere jo bare følge henne tilbake.

Når det er sagt; hun har akkurat blitt storesøster. Det er en ufattelig omveltning. Gi henne litt tid. Nå er ikke tidspunktet å plutselig bli streng på den leggingen.

[Vera Vinge]

Hvordan ville det vært å bare la henne være oppe sent noen kvelder? Er hun typen som ville få dårlige vaner av det? Når sønnen min på snart to er vanskelig å legge en gang i blant, må jeg si jeg ikke gidder å holde på med legging i timesvis. Så jeg lar ham være oppe og leke en time eller to lenger (han sover gjerne da lenger om morgenen eller på dagsovingen da heldigvis). Men dette blir kanskje rot for en del andre barn, hvis dere erfarer at hun har det best med rutiner.

Uansett, tror du ikke dette er en fase? Ikke så rart at hun reagerer på å bli storesøster, og det er vel ganske typisk at det går utover søvnen. Men forhåpentligvis vil hun roe seg litt når hun blir mer vant til den nye situasjonen?

[AnonymBruker]

Jeg tenkte overtrøtt, og det er du jo inne på selv. Jeg ville kanskje sett på dagsovinga og vurdert mulighetene for å justere den? Eventuelt prøvd å legge litt tidligere i en overgangsperiode. Det er grep som har hjulpet oss i de periodene leggingen har tatt uforholdsvismessig mye tid, og den lille har kommet inn i en dårlig sirkel med for lite søvn.

Anonymous poster hash: 711b4...2eb

[AnonymBruker]

Hvordan sover hun i barnehagen på dagen? Mange sover for lite på dagen siden det første man ofte gjør er å kutte dagsøvnen, mens for mange bør den helst vært litt lenger. Min på snart 2 år og 10 mnd sover fortsatt 1-1,5 time i barnehagen, og gjerne opptil 2 hjemme på dagtid.

Er det mulig for dere å legge babyen for en liten dupp en times tid før hun skal legge seg? Hun forstår kanskje om dere forklarer at baby er liten og må sove først, så skal hun som er litt større få være oppe litt sammen med dere. Så bruker dere tiden på henne begge to, med kveldsstell og kos. Babyen har vel ikke sørlig rutiner ennå, så det går kanskje lettere for en kort periode å justere på hans soving, til det har gått seg til med storesøster.

Anonymous poster hash: 10df2...539

[AnonymBruker]

Jeg tenke også at dette er relatert til den store endringen i livet hennes, at hun er blitt storesøster og må dele oppmerksomheten med en liten baby. Gi henne det hun trenger av tid og oppmerksomhet og la henne bli vant til situasjonen.

Anonymous poster hash: 090ba...1d7

[Chiquita]

Mulig jeg er litt streng her nå, men et barn på to år skal ikke trenge å ha foreldrene sittende hos seg til det sovner.

Dere burde skjønt st dette kunne bli en utfordring FØR babyen ble født (og dermed avvent)

Men nå er det jo for sent, og dere må nok bare 'holde ut' til hun kommer over kneika/sjokket/sjalusien ifht å ha fått et nytt søsken i huset...

[Gjest Magdalene]

Mulig jeg er litt streng her nå, men et barn på to år skal ikke trenge å ha foreldrene sittende hos seg til det sovner.

Dere burde skjønt st dette kunne bli en utfordring FØR babyen ble født (og dermed avvent)

Men nå er det jo for sent, og dere må nok bare 'holde ut' til hun kommer over kneika/sjokket/sjalusien ifht å ha fått et nytt søsken i huset...

Signerer dette altså.

[MockingJay]

Nå har ikke jeg stor erfaring på 2 åringer, men når jeg ikke får sove så hjelper det å spise en haug med karbohydrater (type pasta/ris dynket i bearne).

Det utløser vist søvn hormonet i hjernen:-)

Funker ikke om man kombinerer det med kjøtt, grønt etc. For da blir det motsatt effekt

[kokkos]

Vi var gjennom noe liknende med vår i samme alder, og her hjalp det å endre dagsøvn fra ubegrenset til en time. Det var ingen søsken inne i bildet. I og med at det er det hos dere kan det kanskje være de store omveltningene som er årsakeb.

[AnonymBruker]

Kuttet dagsøvnen?

Anonymous poster hash: 12610...5ab

[AnonymBruker]

Siden hun nettopp har fått søsken, så tror jeg det er en utløsende årsak mer enn at det er alderen /fase. Jeg antar at hun er i barnehagen hele dagen og du er hjemme med babyen (det er det vanlige, har jeg inntrykk av..)? Kan det være hun føler seg forlatt/oversett og det kan være lurt at du faktisk tar leggingen og far babyen? Det er jo faktisk slik at du og babyen representerer den største forandringen for henne, det er deg hun trenger oppleve er der. Far kan ikke erstatte deg og hans rolle er uansett annerledes (om du nå vil eller ikke, han er ikke den som er hjemme med babyen og ammer etc..).

For å bryte mønsteret kan dere jo prøve å drøye legginga eller faktisk ta med en bok/strikketøy og vær litt opptatt med det mens hun roer seg i senga. Får hun ha leker i senga? Bøker? Jeg vet om flere som har hatt suksess med lydbok!

Anonymous poster hash: 80030...57c

[Nada]

Mulig jeg er litt streng her nå, men et barn på to år skal ikke trenge å ha foreldrene sittende hos seg til det sovner.

Dere burde skjønt st dette kunne bli en utfordring FØR babyen ble født (og dermed avvent)

Men nå er det jo for sent, og dere må nok bare 'holde ut' til hun kommer over kneika/sjokket/sjalusien ifht å ha fått et nytt søsken i huset...

Oj. Kjente jeg følte meg skikkelig mislykket nå. Det var først når jenta mi ble 2 at hun måtte ha oss inne hos henne. Før det kunne vi bare legge henne ned i senge og gå ut. I perioden 2 til 2 år og to mnd så var hun utrolig krevende og jeg tror hun hadde et utviklingssprang da. (Hun viste alle tegnene på det) hun er nå 2 år og 7 mnd og jeg må fortsatt legge meg med henne, men jeg syns det er koselig jeg. Så snakker vi litt om dagen, forteller eventyr, synger og koser litt før vi sovner.

Men hun var akkurat slik som det er beskrevet her når det var på tide å kutte i dagsovingen. Ca 2 mnd siden nå. Etter at vi kuttet ut sovingen på dagen så sovnet hun mye fortere om kvelden. Hun var stuptrøtt i en periode (ca 1 mnd) hver dag etter barnehagen, men så gikk det seg til.

[Nemesis75]

Oj. Kjente jeg følte meg skikkelig mislykket nå. Det var først når jenta mi ble 2 at hun måtte ha oss inne hos henne. Før det kunne vi bare legge henne ned i senge og gå ut. I perioden 2 til 2 år og to mnd så var hun utrolig krevende og jeg tror hun hadde et utviklingssprang da. (Hun viste alle tegnene på det) hun er nå 2 år og 7 mnd og jeg må fortsatt legge meg med henne, men jeg syns det er koselig jeg. Så snakker vi litt om dagen, forteller eventyr, synger og koser litt før vi sovner.

Men hun var akkurat slik som det er beskrevet her når det var på tide å kutte i dagsovingen. Ca 2 mnd siden nå. Etter at vi kuttet ut sovingen på dagen så sovnet hun mye fortere om kvelden. Hun var stuptrøtt i en periode (ca 1 mnd) hver dag etter barnehagen, men så gikk det seg til.

Barnehagen mener at hun trenger dagduppen og at hun sovner av seg selv. Barnehagen har dagduppen senere enn oss og d kan være litt av problemet. Bi har den rundt elleve og de rundt tolv. Men har de den før er d midt i lunsjen. Må ta en prat m dem