Bekymringer

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal starte, men må bare å det ut. Virker sikkert som bagateller for noen, men for meg blir det faktisk problemer til slutt.

Venner og eksen + søvnprob.:

I det siste har jeg vært veldig sliten. Jeg har lagt meg om kvelden og det tar kanskej et par timer før jeg klarer å sovne. Det var ikke slikt før, for da sovnet jeg omtrent før jeg la meg ned på puten. Pga. dette må jeg sove noen timer etter jobb og skole. Det hjelper ikke med en liten høneblund.

Grunnen til søvnproblemene tror jeg at jeg vet. For en stund siden ble det slutt med kjæresten. Savnet etter å være sammen med han, var ikke der. Men savnet etter han, personen og vennskapet er der. Vi har ikke kontakt nå. Dette gjør at jeg ligger å tenker på dette om kvelden, og også litt på dagtid. Jeg skulle gjerne vist den egentlig grunnen til at det ble slutt og hvorfor han ikke vil ha kontakt med meg. Jeg spurte da han ikke ville ha kontakt, men fikk bare mangelfulle svar som for å si det sånn "ikke var god nok". Ingen konkret grunn som feks. utroskap osv.

Det å tenke på han tar så mye energi fra meg. Og det er ikke bare å slutte å tenke på han. Jeg blir irritert når folk sier jeg må komme over han. Alle reagerer ulikt.

Jeg har også blitt mer usosial. Det er jo også grunnet søvnen. Da får jeg jo mindre tid. I tillegg (ikke frekt ment) så orker jeg ikke å høre på andres plager. Jeg klager ikke og legger ikke ut om mine klager til andre og har mer enn nok med mitt eget. Kanskje ikke egoistisk, men slik er det nå bare. I tillegg føler jeg at det kun er jeg som tar kontakt med de. De tar ikke kontakt. Når vi er sammen har vi det jo kjekt, men savner at noen spør etter meg og viser at de faktisk vil være med meg.

Min eks har forresten også tatt kontakt igjen for å forklare seg om grunnen til at det ble slutt. Han tok kontakt uten at jeg spurte. Det var også en litt mangelfull forklaring. Vi har blitt enig om å møtes igjen, men ikke før om en stund pga. eksamenstid og div. annet. Jeg er jo glad for at han vil møte meg nå. Men jeg er redd for at han plutselig skal si at han ikke vil likevel. Så det er jo også noe jeg bekymrer meg over.

Min mor:

Jeg bekymrer meg også for min mor. Hun er overvektig. Hun har vært det hele livet. Hun har prøvd diverse dietter, men faller tilbake. Jeg er redd for at hun går å småspiser og kjøper noe ekstra på butikken når hun handler. Jeg kan ofte finne sjokoladepapir gjemt i bilen feks. Pga. overvekten er jeg redd hun kan bli syk. Hjerteproblemer og diabetes ligger i familien. Hun trener ikke og er for det meste hjemme. Når hun sier at hun skal begynne å trene, så skjer det aldri. Jeg prøver å motivere, men jeg klarer ikke. Og tilbake til spisingen, så tror jeg faktisk at hun trøstespiser litt. Hun er lite sosial (selv om hun har venner) og jeg tror hun kompenserer med noe "godis" for å føle litt "kos".

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, måtte bare få det ut.

Anonymous poster hash: 58b5d...423

[Gjest ghej75]

Hei,

det er helt normalt at du sliter med søvn og generelt å ha overskudd i livet ditt (også til andre) når du har opplevd et brudd, og når du bekymrer deg for en person som står deg veldig nærme.

Det med eksen din får du kanskje en mer avklaring på etterhvert, i verste fall ikke. Det er normalt at det tar tid, og at du ikke får kommet i gang med "komme over det"-fasen før du har fått snakket ut med ham, eller at du innser at du aldri får svarene fra ham som du ønsker.

Ut i fra det lille du forteller om situasjonen med moren din, kan det utover din faktiske, sikkert velbegrunnede bekymring, også tenkes at du tenker ekstra på dette nå fordi det tar tankene litt vekk fra dine egne problemer, og fordi du er redd du skal "ende" opp som henne selv? Jeg tenker på det fordi jeg har vært der selv, aner ikke om det er så i ditt tilfelle. Jeg har den samme (og flere andre) bekymringen med min mor. Det som funker best for meg, eller oss, er bare å ha det gøy sammen, le og kjenne at vi kan ha litt tid der ting føles litt enklere, da blir andre problemer lettere å møte også, og det er lettere å finne motivasjon. Kanskje dere kan gjøre noe sosialt/aktivt sammen? Bli med i en turgruppe, melde dere på treningssenter sammen eller et dansekurs eller noe sånt? Lage sunn og god mat sammen kan jo også være et prosjekt.

Det er ingen enkle løsninger på mange av livets utfordringer, man må bare komme seg gjennom dem, tiden løser mye.

[AnonymBruker]

Hei,

det er helt normalt at du sliter med søvn og generelt å ha overskudd i livet ditt (også til andre) når du har opplevd et brudd, og når du bekymrer deg for en person som står deg veldig nærme.

Det med eksen din får du kanskje en mer avklaring på etterhvert, i verste fall ikke. Det er normalt at det tar tid, og at du ikke får kommet i gang med "komme over det"-fasen før du har fått snakket ut med ham, eller at du innser at du aldri får svarene fra ham som du ønsker.

Ut i fra det lille du forteller om situasjonen med moren din, kan det utover din faktiske, sikkert velbegrunnede bekymring, også tenkes at du tenker ekstra på dette nå fordi det tar tankene litt vekk fra dine egne problemer, og fordi du er redd du skal "ende" opp som henne selv? Jeg tenker på det fordi jeg har vært der selv, aner ikke om det er så i ditt tilfelle. Jeg har den samme (og flere andre) bekymringen med min mor. Det som funker best for meg, eller oss, er bare å ha det gøy sammen, le og kjenne at vi kan ha litt tid der ting føles litt enklere, da blir andre problemer lettere å møte også, og det er lettere å finne motivasjon. Kanskje dere kan gjøre noe sosialt/aktivt sammen? Bli med i en turgruppe, melde dere på treningssenter sammen eller et dansekurs eller noe sånt? Lage sunn og god mat sammen kan jo også være et prosjekt.

Det er ingen enkle løsninger på mange av livets utfordringer, man må bare komme seg gjennom dem, tiden løser mye.

Tusen takk for svar! Hjalp å lese selv om bekymringene ikke går vekk, så hjelper det at noen forstår

Anonymous poster hash: 58b5d...423

[Gjest Heartbeat]

Sovingen din på dagen, ødelegger nok også endel for at du får sove om nstten. et råd jeg fikk fra legen var å legge seg en time senere enn vanlig og stå opp en time tidligere. Og IKKE sove på dagen og IKKE sove lengre i helgene

Forhåpentligvis vil kroppen finne mønsteret sitt igjen.

Men det med tankene er jo verre og jeg støtter det som brukeren over sier