Dere som studerer medisin...

[AnonymBruker]

Det var da endelig godt å høre Hvordan er miljøet der? Vil gjerne høre litt generelt om hvordan det er å studere på UiO, dersom du gidder å skrive litt.

Anonymous poster hash: 108cd...17f

Jeg syns miljøet på kullet mitt er veldig bra, men det er mange kull som er veldig klikkete. Det er nok ikke så lett å komme inn som ny på et nytt kull dersom du ikke kjenner noen. Men du begynner jo på 1.sem og da går det nok helt fint! Det er jo også alltid noen som faller litt utenfor, sånn er det dessverre overalt :/ Vi øver jo dessuten på hverandre på funksjons- og klinisk undersøkelse, da blir man godt kjent! Hehe

Syns det blir litt vanskelig å bare skulle fortelle helt generelt, er det noe spesielt du lurer på? Hvis ikke kan dette bli veldig langt! Hehe

Nå må jeg også si at jeg er utrolig fornøyd med valget mitt, og jeg gleder meg til å bli ferdig utdannet lege! Det gjør kanskje at jeg ikke er såå kritisk som mange andre kanskje er? For vi har dårlige forelesere, administrasjonen har ikke alltid helt kontroll og det er noen veldig merkelige folk på alle kull. Men alt i alt så stortrives jeg. Klinikken er gøy og jeg lærer så mye interessant!

Anonymous poster hash: 8b556...fd1

[AnonymBruker]

På mitt kull var det en gjeng som var veldig dominerende sosialt sett, virket som de så litt ned på alle andre. Var også ganske mange veldig nerdete folk (ikke noe galt i å være nerd, tvert imot, men kjedelig når de eneste "referansene" de har å snakke om er å sitere hva de svarte på kjemieksamen på videregående/sitere kjemiboka ordrett...) som var hyggelige, men ikke noe sosiale utenfor skolen. Og så var det noen legesønner og -døtre med foreldre på fakultetet/Riksen... og selvfølgelig noen helt normale folk, men synes det var få. Mye spisse albuer på mitt kull.

Skiftet studiested etter førsteåret og har aldri angret et sekund på det, verken sosialt eller faglig

Anonymous poster hash: 16374...5f3

[AnonymBruker]

Hvorfor trivdes du ikke i Oslo? Det er der

jeg ønsker å studere.. :/

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

108cdcee2409e61e54e1467a717c317f"]

108cd...17f

Jeg opplevde et veldig klikkete miljø i Oslo. Det var en sosial elite der som dominerte, bare de kule fikk henge med. De gjorde alt sammen, og dominerte veldig på forelesninger, kurs og klinikk. De hadde en tendens til å få andre til å føle seg mindre intelligent. I tillegg er det mange bedritne forelesere og klinikere som kjører deg hardt. Det er tydelig mange forelesere, klinikere (leger) som mener at man er kremen av befolkningen, og at alt annet i livet ditt er totalt underordnet i forhold til det å bli lege. Du må vise at du brenner for studiet og jobben, at du er villig til å sette legeyrket foran alt (egen sykdom, dine barns sykdom, død hos familiemedlemmer). Hvis ikke er du ikke skikket til å være lege, da kan du like gjerne finne deg noe annet å drive med. Jeg opplevde et sterkt konkurransemiljø, spisse albuer. Summen av det hele + at jeg ikke var motivert for å gå inn i et yrke der du må gi avkall på så mye, og som dels er vanskelig å kombinere med familie, et miljø med mennesketyper som vet alt og er vant til å være best, valgte jeg å finne meg noe annet å gjøre. En setning som ofte ble sagt på sykehuset, den som har lavest feber tar vakten, sier mye om imagen til veldig mange leger...dessverre. Heldigvis finnes det unntak der ute :-) Uansett, man må finne sin vei å gå, hvis man virkelig vil noe og brenner for det, hopper man i det selv om ikke alt er optimalt med studieopplegget.

Anonymous poster hash: 3d46f...d27

[AnonymBruker]

På mitt kull var det en gjeng som var veldig dominerende sosialt sett, virket som de så litt ned på alle andre. Var også ganske mange veldig nerdete folk (ikke noe galt i å være nerd, tvert imot, men kjedelig når de eneste "referansene" de har å snakke om er å sitere hva de svarte på kjemieksamen på videregående/sitere kjemiboka ordrett...) som var hyggelige, men ikke noe sosiale utenfor skolen. Og så var det noen legesønner og -døtre med foreldre på fakultetet/Riksen... og selvfølgelig noen helt normale folk, men synes det var få. Mye spisse albuer på mitt kull.

Skiftet studiested etter førsteåret og har aldri angret et sekund på det, verken sosialt eller faglig

Anonymous poster hash: 16374...5f3

Hvor studerer du nå, om jeg kan spørre?

Anonymous poster hash: 108cd...17f

[AnonymBruker]

Jeg opplevde et veldig klikkete miljø i Oslo. Det var en sosial elite der som dominerte, bare de kule fikk henge med. De gjorde alt sammen, og dominerte veldig på forelesninger, kurs og klinikk. De hadde en tendens til å få andre til å føle seg mindre intelligent. I tillegg er det mange bedritne forelesere og klinikere som kjører deg hardt. Det er tydelig mange forelesere, klinikere (leger) som mener at man er kremen av befolkningen, og at alt annet i livet ditt er totalt underordnet i forhold til det å bli lege. Du må vise at du brenner for studiet og jobben, at du er villig til å sette legeyrket foran alt (egen sykdom, dine barns sykdom, død hos familiemedlemmer). Hvis ikke er du ikke skikket til å være lege, da kan du like gjerne finne deg noe annet å drive med. Jeg opplevde et sterkt konkurransemiljø, spisse albuer. Summen av det hele + at jeg ikke var motivert for å gå inn i et yrke der du må gi avkall på så mye, og som dels er vanskelig å kombinere med familie, et miljø med mennesketyper som vet alt og er vant til å være best, valgte jeg å finne meg noe annet å gjøre. En setning som ofte ble sagt på sykehuset, den som har lavest feber tar vakten, sier mye om imagen til veldig mange leger...dessverre. Heldigvis finnes det unntak der ute :-) Uansett, man må finne sin vei å gå, hvis man virkelig vil noe og brenner for det, hopper man i det selv om ikke alt er optimalt med studieopplegget.

Anonymous poster hash: 3d46f...d27

Har opplevd mye sykdom i familien, det er en av grunnene til at jeg vil bli lege. Men det er et alternativ å studere i en annen by enn Oslo da, Bergen f.eks. Brenner for dette, er ikke noe annet jeg kan tenke meg å gjøre.

Anonymous poster hash: 108cd...17f