Angst for barna

[AnonymBruker]

Noen som kjenner seg igjen Jeg har alltid barna i hodet mitt , og er alltid redd noe kan skje dem på noen som helst måte. Tiltider slapper jeg mer av, men tiltider blir det for mye tungt spinn for meg... Jeg spinner og tenker på alt som kan gå gale.....Har skikkelig angst for barna.

Noen som har hatt det likt, eller har det likt? Og vet hvordan jeg skal prøve å koble mer av ?

Anonymous poster hash: 86e31...e5a

[Erazor]

Mange engster seg for ting de ikke kan kontrollere. Man prøver å forberede seg på alle mulige kriser og bruker mye tid og krefter på dette. Men det er ikke mulig å vite hva som vil skje. Hva om en forbereder seg på «feil krise»? Er det verdt å investere så mye i å bekymre seg over ting man uansett ikke kan gjøre noe med?

I stedet for å bruke tid og krefter på å bekymre seg, kan man velge å legge vekt på de tingene man faktisk kan gjøre noe med. Man kan velge å bruke tid på å være en god mor, eller å få kvalitetstid med barn og partner. Det viktige er å få tankene inn på riktig spor i stedet for å kverne på ting man ikke selv kan råde over.

[AnonymBruker]

Det du sier er sant.

Jeg må prøve å fokusere på nåtiden, og hvor glad jeg er for å ha dem her og nå, og kose meg. For jeg får ikke kost meg skikkelig når angsten tar overhånd, da blir det bare grubling. Kvalitetstiden har vi her og nå, og da gjelder det å nyte tiden her og nå. Nå har barna det bra, og ingenting galt har skjedd. Er dumt å tenke på alt galt som kan skje, men tror jeg ikke er alene om det, er vel mange andre som stresser også og tenker.

Værste tanken min er: tenk om et av barna eller alle barna mine dør før meg....

Men, ingenting er garantert, men gjelder å nyte livet her og nå, og det du skrev er rett tankegang. Jeg har det bedre når jeg tenker sånn som du skrev.

Anonymous poster hash: 86e31...e5a