Sviket

[AnonymBruker]

Forferdelig historie TS.

Vanskelig å sette seg i dine sko, men hadde dette vært meg tror jeg at jeg hadde bedt om skillsmisse.

Hadde det vært så vel at hun var full og dum på et julebord eller jobbreise og havnet i sengen med sjefen. Da kunne man kanskje jobbet seg gjennom dette og gått videre sammen. Men denne type bedrag som du beskriver er så drøyt at jeg ikke kunne levd videre med noe sånt. Det kommer til å tære på deg.

Hun har blitt gravid, tatt abort, levd et dobbeltliv med en annen mann, sviktet deg og ungene. Hadde hun ikke blitt avslørt så hadde det vel pågått enda.

Siden bedraget er så grovt så tror jeg at jeg vill fortalt det til denne sjefens kone også. Hun lever på en løgn og siden du vet om dette så bør du fortelle henne.

Anonymous poster hash: 757c2...298

[AnonymBruker]

La oss si at jeg hadde hatt mann og barn på dette tidspunktet, og et forhold til sjefen.

Den ene gangen jeg tok en abortpille, tenkte jeg: Aldri igjen. Det gikk ut over menstrasjon, hormonene, humøret, og det tok en tid før kroppen min føltes normal.

Hvordan skulle jeg ha følt meg, hvis jeg hadde mann og BARN hjemme, mens jeg satt der gravid med en annen og måtte ta ABORT på sykehuset? Nei, fy søren. Hun fortsatte faktisk etter en slik hendelse.

Få henne bort.

Anonymous poster hash: 65ede...26a

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere, Kyrre?

Anonymous poster hash: 65ede...26a

[Pene sko...]

Åh, herregud, min gode mann. Du fortjener en klem for det helvete du har vært gjennom. Jeg har ikke ord, og ble bare mer og mer målløs mens jeg leste. Jeg satt tidvis med åpent gap.

Du har tenkt mye kan jeg se. Hva du burde gjøre er ikke lett å si. At det har pågått så lenge som det har gjort, og at du måtte kvele det ut av henne, tyder på at det sannsynligvis ikke vil gå lang tid før hun finner på noe tull igjen. Og ikke bare det, men om du skulle finne på å tilgi, vil du noensinne være i stand til å stole på henne igjen?

Vil hun jobbe for forholdet? Vil hun legge ned en betydelig innsats for å redde forholdet, eller ligger hun bare og gråter krokodilletårer og sier "unnskyld..."?

Alt i alt er jo sviket enormt i dette tilfellet. Mange ville nok bare forsvunnet fort som fy, og totalt overkjørt dama i retten, og flådd henne til beinet sammen med en bitter kvinnehater av en sveket og forlatt advokat.

Endret 7. januar 2014 av Pene sko...

[Pene sko...]

Forferdelig historie TS.Vanskelig å sette seg i dine sko, men hadde dette vært meg tror jeg at jeg hadde bedt om skillsmisse.Hadde det vært så vel at hun var full og dum på et julebord eller jobbreise og havnet i sengen med sjefen. Da kunne man kanskje jobbet seg gjennom dette og gått videre sammen. Men denne type bedrag som du beskriver er så drøyt at jeg ikke kunne levd videre med noe sånt. Det kommer til å tære på deg.Hun har blitt gravid, tatt abort, levd et dobbeltliv med en annen mann, sviktet deg og ungene. Hadde hun ikke blitt avslørt så hadde det vel pågått enda. Siden bedraget er så grovt så tror jeg at jeg vill fortalt det til denne sjefens kone også. Hun lever på en løgn og siden du vet om dette så bør du fortelle henne. Anonymous poster hash: 757c2...298

I grunnen enig dette. Tull i fylla er jo i prinsippet like ille og likefullt utilgivelig og enormt svik. Men sidespranget i gjeldende tilfelle er jo bare grenseløst.

[Kyrre]

Hvordan går det med dere, Kyrre?

Anonymous poster hash: 65ede...26a

Tja... Etter forholdene ikke så verst.

Første møte med familieterapi i slutten av neste uke, og er litt spent på hva som kommer ut av det.

Har det bedre enn før jul, men sliter med varierende humør og tidvis lite søvn fortsatt.

Takk for omtanken 😊

[Kyrre]

...vil du noensinne være i stand til å stole på henne igjen?

Vil hun jobbe for forholdet? Vil hun legge ned en betydelig innsats for å redde forholdet, eller ligger hun bare og gråter krokodilletårer og sier "unnskyld..."?

Vet ikke om jeg kan svaret på dette enda... Endret 8. januar 2014 av Kyrre

[Gjest Ferie]

Du fortjener noen bedre. En som elsker deg. Du virker som en real kar, Hun har ikke en gang prioritert barna.

[Gjest Ferie]

Og du bør ta vare på barna dine. De fortjener deg, det er du som har tatt ansvar. Utenom det så prioriter deg selv - gjør det du vil.

[Tba]

Hadde jeg vært hans kone ville jeg satt pris på at du tok kontakt og fortalte alt (med bevis) så jeg slapp leve en løgn.

Og de fortjener jo faktisk å miste både jobb og ansikt når man gjør sånt...

Jeg tror også at hun vil sette pris på få vite hva mannen hennes har gjort.

Hun har nok mistanker om at noe er galt, men blir møtt med at hun er

sjalu og paranoid osv. Da er det godt å få vite sannheten, og slippe å

føle at det er noe galt med henne som mistenker utroskap.

[regine]

Først: TS - jeg føler med deg, dette er en fryktelig tung og vanskelig situasjon, som det vil ta tid å ordne opp i, uansett hva utfallet blir.

Samtidig: Barna er DERES. ikke DINE. Selv om du kanskje har vært mer tilstede enn henne. Det er fascinerende i denne tråden å se alle som mener at han må "kaste ut" moren og ikke la henne være med ungene fordi hun er så grusom som har vært utro.

Vel......

Når en forsmådd kvinne skriver her inne, er det ikke måte på hvor stor forståelse hun må legge til grunn for at far fortsatt er viktig for barna og har alle rettigheter i forhold til dem. HUN får klar beskjed om å legge all bitterhet til side, "det er ikke ungene han har bedratt, han er fortsatt glad i barna og de i ham". Far flytter rett inn til ny dame? Spiller ingen rolle - samvære skal gjennomføres og mor har å tilrettelegge. Mor skal ikke uttrykke noen som helst bitterhet, og skal være overbærende mot fars svik mot familien umiddelbart.

Interessant at når en mann skriver om at han er den bedratte, så er det sååå greit å mene at han bare stenge mor ute fra barna. Han kan ikke det, og uansett hva som skjer så er hun faktisk mor til barna. Og de er helt sikkert like glad i henne som i faren.

[Gjest Heartbeat]

Ikke fall i hevngryta iallefall, da er du ikke noe bedre enn henne_!

Det verste her er jo at hun har gått bak ryggen din .

Hun burde ha vært ærlig og gjort det slutt med deg å en ordentlig måte, før hun innledet et forhold til en annen mann.

Tviler på at dette er noe å bygge videre på, da du sikkert alltid vil lete etter grunner for å ta henne for utroskap og tilliten er nok brutt.

Det blir i så fall veldig vanskelig for deg, og vil du egentlig ha et kvinnemenneske som har sviktet deg så mye?

Nei, få skilsmisse og gå videre med hodet høyt hevet. planlegge hevn er bare utrolig barnslig og går ut over deg og ungene til slutt. Da viser du iallefall at du er såret og ødelagt av hennes svik.

Og da skaper du bare uhygge og hevn nr det gjelder barna og samvær også! Dont go there!

Ellers får du en klem av meg og et ønske om at du får det bedre videre i livet Og at du finner en jente som er deg verdig

[Pixxie]

Hei!

Først og fremst må jeg si at jeg beundrer tankegangen din i en slik situasjon.

Hadde jeg blitt utsatt for noe slikt hadde jeg prøvd å se på hva hun har gitt deg i løpet av de siste årene, og hva du har ofret.

Hun virker veldig egoistisk, og har fått deg til å ofre både venner og jobben du trivdes i, alt for å komme seg frem selv.
At hun har hatt et forhold så lenge, og i tillegg løyet hver gang du har konfrontert henne med dette synes jeg er helt uakseptabelt!

Etter min mening ville hun leve et spennende liv med mye sex og spenning men allikevel ha deg hjemme som en trygghet.

Et forhold skal være likestilt, jeg synes du har vært altfor grei med henne og at du burde ha satt foten ned for lenge siden.

Å fortsette i denne løgnen av et forhold gjør deg ingenting godt, og det bør være fokus for deg nå!

Skill deg, ta vare på barna og spar dem for morens handlinger, men kom deg bort og fortsett med livet ditt. Ta vare på de som fortjener det, for det kan du da virkelig ikke mene at kona di fortjener etter alt hun har utsatt deg for?

Fy skamme seg altså, at mennesker kan være så onde mot familien sin!!

[AnonymBruker]

I gode OG onde dager....

Anonymous poster hash: f3bab...c11

[Cascade]

Føler virkelig med deg.

Da jeg var ung tilgav jeg en samboer for gjentatte utroskap, det har nesten ødelagt meg for livet. Jeg manglet "guts" til å si nei og elsket henne så uendelig mye.

Nå aksepterer jeg ingenting mer, det er hva jeg har bestemt, men, hva gjør man når situasjonen oppstår?

Lett å love, vanskelig å fullføre.

Jeg har ikke hatt så fin jul heller egentlig, oppdaget noe jeg ikke burde, rystet over hele kroppen, magen blev en fotball og jeg tenkte umiddelbart på ny jobb og flytte så langt bort som overhodet muligt. Jeg gjorde nesten som du, dagen etter. Sagde jeg ville prate med henne om julebordet, men jeg blev ikke klokere etter den samtale, avslørte ikke hva jeg hadde sett da. Dagen etter samtale nummer to, nå ville jeg vite hva hun hadde for med (navn), truet med å flytte ut om jeg ikke blev fortalt sannheten om en sommerflørt og en episode under samboerens julebord på jobben, men jeg har ikke fått svar jeg føler jeg kan stole på og vi har pratet tre ganger nå. (Tror ikke noe har skjedd men der er fortsatt flere former for utroskap) Ikke har hun lagt seg flat, ikke har hun beklaget, hun har dog innrømt hun har forsømt meg.

Ellers har jeg opplevd samme som deg i flere år, jeg føler jeg blir sett på som en god hjelper i hjemmet (ingen barn dog), flink til å handle inn, lage mat, støvsuge og gjøre rent, eminent til å alltid være der for henne når hun trenger hjelp, men ikke fått så mye igjen selvom jeg er en romantisk type. Alltid hodepine, må tidlig opp, må vaske håret osv.

Så ja, her sitter vi fortsatt sammen, alt er tilbake til det normale, for henne da, jeg venter på en anledningen til å få sannheten. Å kontakte gubben er ikke aktuelt har kloke personer fortalt meg, da ville jeg virke som en idiot.

Men du, jeg ville absolutt ha kontaktet gubbens kone da dette blev oppdaget og spurt en samtale. Kanskje det ikke hadde interessert henne men likevel...jeg ville gjort det.

Når noe har pågått over så lang tid hadde jeg ikke kunnet tilgi, der vil være så mange detaljer i dette der vil følge deg resten av livet.

Endret 22. januar 2014 av Cascade

[AnonymBruker]

Du har virkelig gjennomlevd et lite helvete Kyrre, og jeg må faktisk si jeg beundrer deg for hvordan du ser ut til å takle dette.. Du har klart å være noenlunde fattet og rolig, selv da bomben ble sluppet pådeg midt i familielivets krav... Å finne ut alt dette,finne den loggen og så klare å beholde roen nok til å få ungene i seng og konfrontere henne på en rolig måte...?! Utrolig. selv klarer jeg ikke skjule følelser så godt og ville antakelig reagert mye sterkere (utad)..

Kudos til deg for at du i det hele tatt vurderer å jobbe deg gjennom dette, for alt du har ofret for familien din, for måten du står i det på, for å skjerme barna (jg forsto det slik)...

Hvis det skal være noen sjanse i havet for at dere skulle kunne fortsette er vel første krav at hun sier opp jobben sin- og DU får sjansen til å prioritere dine ønsker på jobbfronten. Andre krav er at hun involverer seg i barna og familielive ti mye større grad. Det at hun kunne finne på å bare styrte ut av huset når minstebarnet trasset viser jo bare med all mulig tydelighet hvordan du er primæromsorgsgiveren til barna- hun har lempet den rollen i fanget ditt.. Jeg synes hennes handlinger det siste året, hennes løgner, hennes bedrag og dobbeltspill illustrerer hvilken hjerteløs bitch hun er. Hvilket menneske klarer å bedra mannen sin på denne måten, ødelegge familien sin, omgi seg med løgner, ofre familielivet kun for sitt eget ego? Hvordan kan du elske henne igjen? Og hun deg? Kan man elske noen og samtidig gå til sengs med en annen over lang tid? I mitt hode kan man ikke det, jeg vet ikke hva du tenker. Hun er i alle fall imponerende blottet for empati..

Men igjen, honnør til deg for at du er storsinnet nok til å gi det et forsøk. Jeg tenker at sjansen er stor for at tvilen vil nage deg i fillebiter om dere fortsetter, at du blir paranoid og konstant mistenksom og bitter? Det ville i alle fall vært nærliggende for meg.

Kunne en løsning være å separeres for en periode mens man jobbet med forholdet, altså bo hver for seg men ha muligheten åpen? Hvis du fikk litt tid alene, til å finne deg igjen, gjøre ting du har lyst til og ting som gjør deg glad, pleie deg litt, gjøre noe med venner igjen - kanskje det vil gjøre noe med balansen mellom dere?Jeg sitter nemlig med følelsen av at hun har gitt deg husmorrollen, så du er bastet og bundet hjemme med alt ansvaret i en safe setting der du ikke kan utgjøre noen trussel. Hva om du bare fikk tid til å gå ut, flørte litt bare (ikke mer), la henne få vite det litt sånn tilfeldig.. kanskje hun vil se deg med andre øyne..

Og kanskje realiteten vil komme og bite henne i ræva når hun ser hvordan 14--14 fordelingen er i praksis og hun er alene om all jobben halv tida.. Hun fortjener deg jo ikke. samtidig skjønner jeg mer og mer jo eldre jeg blir at det sitter langt inne å ta skrittet ut av hjemmet når man har barn sammen og en lang historie.. Jeg skjønner det. selv om hun har dolket deg så ettertrykkelig i ryggen.. tenk om du skulle sagt at dere fortsetter sammen på den betingelse at hun tar alt hovedansvar hjemme, går litt ned i stilling, du jobber mer, reiser mye fremover OG får knulle en annen dame hele det neste året, liksom? Fy faaaen for ei tispe! Beklager men svik og bedrag provoserer meg så inni h....

Kanskje venter en annen fremtid på deg, Kyrre? Med delt omsorg og en ny forelskelse med ei snill og pålitelig dame...?

Spent på å høre om du deler mer, hvordan det går nå.... Stå på!

Anonymous poster hash: 114fb...414

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere..?

Anonymous poster hash: 114fb...414

[Kyrre]

... Spent på å høre om du deler mer, hvordan det går nå.... Stå på!

Anonymous poster hash: 114fb...414

Takk for et gjennomtenkt bidrag...

Det ER faktisk ikke så svart/hvitt når man har levd en del år sammen, har tre barn mellom 4 og 11, og delt så mye.

Må si jeg er forundret over hvor lang tid det tar å få time hos familievernkontoret (de avlyste den første timen vi hadde, så vi venter på ny).

Jeg vet faktisk ikke hva utfallet av dette sviket blir enda... jeg har fått så mye tilbakemeldinger i denne tråden at jeg kommer til å oppdatere status da det har gått en tid (dere fortjener jo det alle sammen).

[Gjest stian86]

Takk SologVind og Amberleaf.

Hvis man skal følge alle råd man får vil man få problemer med logistikken ;-)

Må uansett ta tiden litt til hjelp, da beslutningen kan bli drastisk og endelig, uansett utfall.

Til deg siste anonyme og Arianna,

Jeg har brukt dette forumet for å lufte mine tanker og frustrasjoner. Setningen dere plukker ut er løst revet ut av sammenhengen, der jeg listet opp forskjellige mulige utfall.

Jeg er en ansvarlig person og prøver å beholde min egen integritet oppe i det her. Kan derfor trøste dere med at jeg ikke på noe vis vil plassere barna i mellom oss.

En ting til...

Vi krangler faktisk ikke om temaet... bare gråter.

Takk for alle svar og gode tanker...

Vil nødig trakke på deg, kan nok ikke sitte meg inn i dette helt. Men har sjøl vært innblandet i en helvetes smørje uten like. Det beste for deg og din fremtid er og komme deg videre. Om hun hadde elsket deg hadde hun aldri gjort noe sånt mot deg, man behandler ikke den man elsker på den måten. Og seff sitter hun og griner og angrer, hun er jo blitt fersket, er då plutselig alle angrer på det de har gjort. Rart med det;-) greit dere har barn osv, men og holde ut for og holde ut er jo feil for alle. Alle kan gjøre feil, men dette her er ikke en feil. Er en bevist handling som er tatt i lang tid. Sex er gale nok, men når følelser en innvolvert er det ti ganger værre. Sorry for min ærlighet, følg hjerte ditt så vet ka vei som er riktig for deg hvertfall. Lykke til

[AnonymBruker]

Takk for et gjennomtenkt bidrag...

Det ER faktisk ikke så svart/hvitt når man har levd en del år sammen, har tre barn mellom 4 og 11, og delt så mye.

Må si jeg er forundret over hvor lang tid det tar å få time hos familievernkontoret (de avlyste den første timen vi hadde, så vi venter på ny).

Jeg vet faktisk ikke hva utfallet av dette sviket blir enda... jeg har fått så mye tilbakemeldinger i denne tråden at jeg kommer til å oppdatere status da det har gått en tid (dere fortjener jo det alle sammen).

Den lange ventetiden på time hos familievernkontoret var også noe jeg reagerte på. Da vi ringte dit var krisen et faktum og vi måtte vente over 1 mnd på time... I løpet av den mnd skjedde det jo litt av hvert og tonen mellom oss ble ikke bedre.

Sikkert lurt av deg/dere å ikke snakke for mye sammen om forholdet deres nå før dere har den timen. Det blir litt tungt å snakke der hvis alle temaer er gjennomsnakket mange ganger allerede.

Tren, møt venner, gå tur, se film og gjør ting dere kan gjøre hver for dere når dere ikke er med barna.

Anonymous poster hash: 39065...a31