Er tenåringen min unormal?

[Gjest FuturePrimitive]

Husker jeg hata fedrene våre for at de pælma oss ut av kjellerstuene når vi spillte, og hadde spillt commodore 64 i fire timer. "Ut å bygg hytte" pleide èn å si mens han stod i døråpningen og pekte mot utgangsdøra. Nå tenker jeg at den øldrikkende slabbedasken av en far (ikke min far riktignok) hadde et jævla godt poeng, og at han egentlig var et geni. Når jeg tenker tilbake på opplevelsene jeg hadde i det området som barn, lekene i skogen, hyttene, demningene, oppdagelsesturene, flåtebyggingen, plumpingen, isgåingen, snøhyttene, fall fra trær, grotte-oppdagelser osv, så blir jeg fyllt av en utrolig god følelse. Jeg har masse minner. Jeg husker ikke så mye av dataspillingen og inne-lekingen. Jeg har kanskje ett statisk bilde i hodet mitt, men av utelekingen så har jeg hundretalls av bilder i hodet som alle gir en god følelse.

Lurer på hvor mange minner dagens ungdom vil ha fra barndommen. Åhh! Husker du den gangen du spillte det spillet på ipadden eller? Øhhh..nei?

[missuvillig]

Normal!
Kanskje hun trives i sitt eget selskap?
Hvis hun er innadvent så er det større sjanse for at hun trives best alene, med få avvekslinger Var helt lik på den alderen! Hater enda mennesker av og til, selv om jeg alltid er den hyggeligste i verden!

[skreppamedleppa]

Jeg snakker ikke om tvangssosialisering.

Jeg snakker om at dersom hun er ufrivillig ensom, så erikke dette noe hun umiddelbart vil vedgå - fordi det føles skamfullt og sårt for de det gjelder.

Så sier jeg at dersom det er frivillig og ønskelig, så er pc og xbox en alt for passiv aktivitet å utelukkende drive med. Man trenger å utvikle seg på flere arenaer, og de trenger overhodet ikke være sosiale.

Det er mange sporter og aktiviteter ute og hjemme som man driver med for seg selv, som utvikler hjernen og kroppen bedre enn timesvis med pc.

Selvsagt kan spill også stimulere og gi læringseffekter, men Halo på XBox i 8 timer i strekk er ikke ett av dem.

Grunnen til at man føler det skamfullt og sårt er jo kun fordi det finnes folk som deg med flere som er ekstremt sosial som du selv sa, prøver å gjøre det normen for alle mennesker. Du snakker mye om ensomhet i innleggene dine i denne tråden og tar det opp i hvert eneste innlegg her, og mener vi andre virkelig burde stusse over dette med at hun har få venner og at det er tiden hennes alene som er problemet. Men som sagt jeg ser virkelig ingen andre problemer med dette annet enn folk som er så opp hauset på at man skal være og bør være kjempe sosial. Du klarer å se forskjellen på å være ufrivillig ensom og det å være frivillig aleine sant?

Det er snakk om tvang sosialisering om man skal tvinge denne ungdommen til å skaffe seg flere venner eventuelt tvinge hun til mer sosial samvær.

Og som sagt når du skriver at de aller, aller aller færreste virkelig ønsker å være alene så bagatelliserer og mistror du fryktelig mange mennesker og gjør til at man skal skamme seg for noe de overhode ikke er grunn til å skamme seg over. Er det noen grunn til at du gjør det annet enn at du selv muligens ikke klarer å sette deg inn i situasjonen til introverte? At du mener man bør skamme seg for å trives og ønske å være i sitt eget selskap? Det høres i alle fall ut som om at du ikke forstår at andre ikke er som du noe du mener alle bær være når det gjelder det sosiale.

Endret 25. november 2013 av skreppamedleppa

[blondien]

som tennåring var jeg bare på rommet mitt, lite med venner. jeg tror det var fordi jeg var deprimert og hadde dårlig selvtillit. mener ikke at det er det samme med ditt barn, men er noe å tenke på...

[Gjest åffårno]

Grunnen til at man føler det skamfullt og sårt er jo kun fordi det finnes folk som deg med flere som er ekstremt sosial som du selv sa, prøver å gjøre det normen for alle mennesker. Du snakker mye om ensomhet i innleggene dine i denne tråden og tar det opp i hvert eneste innlegg her, og mener vi andre virkelig burde stusse over dette med at hun har få venner og at det er tiden hennes alene som er problemet. Men som sagt jeg ser virkelig ingen andre problemer med dette annet enn folk som er så opp hauset på at man skal være og bør være kjempe sosial.

Det er snakk om tvang sosialisering om man skal tvinge denne ungdommen til å skaffe seg flere venner eventuelt tvinge hun til mer sosial samvær.

Og som sagt når du skriver at de aller, aller aller færreste virkelig ønsker å være alene så bagatelliserer og mistror du fryktelig mange mennesker og gjør til at man skal skamme seg for noe de overhode ikke er grunn til å skamme seg over. Er det noen grunn til at du gjør det annet enn at du selv muligens ikke klarer å sette deg inn i situasjonen til introverte?

Jeg har ikke problemer med å sette meg inn i introvertes behov.

Men jeg har problemer med at et barn bruker mange timer daglig foran en passiv aktivitet, når de i tillegg til den kan lese bøker, bevege seg(alene) og så videre. Er det problematisk?

Men ikke alle her i verden med få venner er introverte, og jeg mener det er et poeng i å følge opp sine barn med mer en et nikk og passiv "OK" om man er usikker på noe.

Det handler om at man ønsker at barnet skal kunne åpne seg til en, og ikke ta alt for gitt.

Det skader ingenting å bygge seg opp tillit nok til å få en ærlig versjon av en situasjon.

Da kan TS ha en åpen samtale med barnet - og finne mer stimulerende måter å være introvert på i tillegg til pc/spill.

Å legge skamfølelse ovenfor ensomhet på grunn av "folk som meg" er jo helt på viddene - nå får du skjerpe deg. Ingen grunn til å gå til personangrep.

Jeg snakker om å følge med på barna sine - se litt under overflaten, noen ganger finner man en ungdom med masse potensiale for flotte talenter de kan utvikle, noen ganger finner man også mørke sider som må tas tak i. Og de ligger aldri på overflaten.

Jeg ville aldri latt innlegg på KG hindre meg i å snakke sammen med barnet mitt.

Jeg har nok av introverte venner jeg, de evner fint å sosialisere de også - så her trekker du skiller som er særdeles unyanserte og fordomsfulle.

Ekstremt få er utelukkende èn bestemt personlighetstype - de aller, aller fleste har trekk fra begge sider på ulike vis.

Og du finner ikke ett menneske i hele verden som har godt av å bruke et stort andel timer passivt foran en PC - dette er forsket på og vedtatt.

[Avalon]

Jeg var også slik, men satt ikke like mye på PC og hadde ikke tvspill.

Jeg trivdes i eget selskap, var ikke oppvokst sammen med andre barn. Gikk ikke i barnehage osv, så var vandt til å underholde meg selv.

Jeg gikk tur når jeg følte for det, leste bøker… og slik er jeg enda.

[skreppamedleppa]

Jeg har ikke problemer med å sette meg inn i introvertes behov.

Men jeg har problemer med at et barn bruker mange timer daglig foran en passiv aktivitet, når de i tillegg til den kan lese bøker, bevege seg(alene) og så videre. Er det problematisk?

Men ikke alle her i verden med få venner er introverte, og jeg mener det er et poeng i å følge opp sine barn med mer en et nikk og passiv "OK" om man er usikker på noe.

Det handler om at man ønsker at barnet skal kunne åpne seg til en, og ikke ta alt for gitt.

Det skader ingenting å bygge seg opp tillit nok til å få en ærlig versjon av en situasjon.

Da kan TS ha en åpen samtale med barnet - og finne mer stimulerende måter å være introvert på i tillegg til pc/spill.

Å legge skamfølelse ovenfor ensomhet på grunn av "folk som meg" er jo helt på viddene - nå får du skjerpe deg. Ingen grunn til å gå til personangrep.

Jeg snakker om å følge med på barna sine - se litt under overflaten, noen ganger finner man en ungdom med masse potensiale for flotte talenter de kan utvikle, noen ganger finner man også mørke sider som må tas tak i. Og de ligger aldri på overflaten.

Jeg ville aldri latt innlegg på KG hindre meg i å snakke sammen med barnet mitt.

Jeg har nok av introverte venner jeg, de evner fint å sosialisere de også - så her trekker du skiller som er særdeles unyanserte og fordomsfulle.

Ekstremt få er utelukkende èn bestemt personlighetstype - de aller, aller fleste har trekk fra begge sider på ulike vis.

Og du finner ikke ett menneske i hele verden som har godt av å bruke et stort andel timer passivt foran en PC - dette er forsket på og vedtatt.

Men du har ikke bare fokusert på aktivitetene hun driver på med, Den første setningen din i denne tråden handlet om at det ikke var andre som reagerte på at hun var mye aleine, det er der fokuset ditt har vært mye av tiden din noe jeg mener er ganske krenkende i grunn. Som sagt du prater mye om ensomhet og fryktelig lite om at dette er normalt for mennesker som er introverte. Du går også ut i fra at datteren her er ensom og tviler på realiteten i ts historie om hennes guttevenner og den gode jentevenninen hennes, hvorfor føler du får å betvile situasjonen? På samme måte som at ikke alle mennesker er introverte er heller ikke alle mennesker ensomme så snart de får litt egentid, det er det viktik å være opps på, fordi det er my snakk om at alle skal være sosiale, og det er mys fokus på ensomhet men med en gang noen liker å være aleine så sniker det seg inn slike setninger som din at de færeste ønsker dette, man blir mistrodd med en gang. Noe du også gjør. Du legger ikke skamfølelse ovenfor ensome, men du legger mye skam på introverte med en slik holdning.

Og når man går ut i fra at dette er ufrivillig egentid (igjen så var din settnig at du tvilte sterkt på at de aller aller aller fleste ønsket å være aleine) så gir du inntrykk av at du i din situasjon som ekstremt sosial ikke klarer å sette deg inn i virkeligheten at jo! mange velger å bruke tiden sin aleine.

Som sagt ut i fra det bitte lille vi får vite om datteren til ts så skjønner ikke jeg grunn til bekymring, hun får gode karakterer på skolen, har noen venner, så lenge det ikke er noe annet så ser jeg som sagt ikke noe bekymrings materialet her nei.

[mandel92]

Jeg var heller nesten aldri ute av huset som tenåring, satt hjemme om kveldene, leste bok, var aldri på fest og stort sett hjemme på lørdagskveldene, og jeg trivdes godt med det. Jeg tror det er mer normalt enn man skulle tro, men det er kanskje ikke så sosialt akseptert? Samfunnet forventer egentlig at alle skal være fryktelig utadvendt og hypersosial, jeg synes det er utrolig slitsomt, og synes ikke man skal presse noen til å være mer sosial enn man er, bare fordi det er det som forventes av omverden.

Så lenge hun trives og har det bra så burde du være fornøyd, det blir ikke bedre av å presse henne noe til hun ikke vil. Jeg fikk ofte høre at jeg var altfor usosial, stille osv., og det gjorde meg veldig usikker.

[AnonymBruker]

Nå er det slik at desverre så er "gaming" en hobby som ikke er sosialt akseptert å blir sett ned på av alle som ikke driver med det selv.

Kanskje er hun som flere har nevnt før meg introvert/deprimert/trives i eget selskap etc, som tenåring er ikke alt like enkelt bestandig, men mye kan forandre seg fort i lpet av noen år.

Var selv i samme båt når jeg var på den alderen, mulig av andre årsaker, men skjønner at du kan være bekymret, men trenger ikke nødvendigvis å være noe å bekymre seg for.

Anonymous poster hash: e8192...3d0

[Kjempeliten]

Det er helt normalt. Jeg var og er sånn selv. Men man samler jo venner hele tiden. Fra u-skole, vgs, studier, jobb osv.. Ikke noe å stresse med. Dessuten er det noe hun må jobbe med selv, om hun bare er ufrivillig usosial. Syns ikke foreldre skal tvinge ungen å begynne på teater eller noe sånt. Man kan jo selvfølgelig hinte litt om det da!

Dessuten må man ikke ha ørten venner.

[Ymra]

Etter det du skriver virker det helt normalt!

Jeg er ikke introvert og er ganske sosial. Men da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg lite sammen med venner etter skolen og var heller ikke med på organiserte aktiviteter. Grunnen var rett og slett at jeg hadde fått nok sosialt påfyll gjennom skoledagen. Kanskje også sammenheng med at det ikke var så mange på min alder som bodde helt i nærområdet. Men husker mest at jeg syntes det var godt å bare slappe av, henge med familien, lese og kanskje rusle meg en tur...

På videregående og i studietiden har jeg blitt mer sosialt aktiv. Hvor sosial man er kan jo variere ganske mye gjennom livet.

[pingu 78]

Ja, i denne digitale tidsalderen så er det nok mange som er slik ja. Men det avtar jo gjerne litt når de for alvor begynner å bli interessert i det motsatte kjønn. Anonymous poster hash: 4fa63...952

eller samme kjønn

[pingu 78]

Ja, i denne digitale tidsalderen så er det nok mange som er slik ja. Men det avtar jo gjerne litt når de for alvor begynner å bli interessert i det motsatte kjønn. Anonymous poster hash: 4fa63...952

eller samme kjønn

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[Aphrodite]

Jeg syntes det høres veldig normalt ut. Har ei søster som er like gammel som henne, og hun gjør aldri noe sosialt i ukene utenom når hun er på trening (i hvert fall av det jeg har fått med meg, det er store avstander mellom oss).

Det blir veldig dumt hvis du skal tvinge barnet ditt til å gjøre noe mer sosialt, når du ser at hun ikke er tydelig lei seg men at hun trives på rommet sitt.

Og jeg er en del år eldre enn din datter, men jeg trives fortsatt veldig godt på rommet mitt og det å være alene.

[AnonymBruker]

Jeg satt dag ut og dag inn på PCen da jeg var 13-14 år :-)

Anonymous poster hash: 7f889...8a6

[Erica❤]

Hun er nok helt normal:) Men det er veldig forskjellig fra person til person. Datteren min på 13 er med venner hele tiden. Gjerne flere på en gang. Hun har en bestevenn og 5-10 gode venner. Ca 6 av de er gutter. Sønnen min på 15 er litt mindre sosial. Han har 2 bestevenner og han er ofte bare med de. Det er fint att hun har som hobby å tegne da:) Trener hun? Det kan hende det hjelper henne å komme seg litt ut hvis du syntes hun sitter mye inne.

[Gjest Gjest]

Jeg er introvert, og var det selvfølgelig også da jeg gikk på ungdomsskolen. Etter en dag på skolen hadde jeg rett og slett ikke behov for å være mer sosial den dagen. Takk og lov for at foreldrene mine ikke maste på meg om det.

Å bare sitte foran pcen hele dagen er jeg mer skeptisk til, for helsas skyld. Men det må man jo bare snakke om.

Sier det samme.

Ekstroverte mennesker kan være unormalt masete...

[bobler]

Som hun en sjelden gang besøker eller får besøk av ja.

Så mitt spørsmål er fortsatt om hvorfor de sosialiserer så sjeldent. Det er uansett ikke bra å velge bort tid med venner til fordel for pc/spill - absolutt alt som finnes av forskning viser at det øker negative helseeffekter.

Det er noe med middelveien her.

Nå ville jeg ikke presset frem dette fra henne slik sett, men jeg ville vel litt diskret forsøkt å finne ut hva som er hennes faktiske situasjon - ikke bare hva hun eventuelt later som/formidler.

guri altså, man sosialiserer jo gjennom spill

[bobler]

Jeg har ikke problemer med å sette meg inn i introvertes behov.

Men jeg har problemer med at et barn bruker mange timer daglig foran en passiv aktivitet, når de i tillegg til den kan lese bøker, bevege seg(alene) og så videre. Er det problematisk?

Men ikke alle her i verden med få venner er introverte, og jeg mener det er et poeng i å følge opp sine barn med mer en et nikk og passiv "OK" om man er usikker på noe.

Det handler om at man ønsker at barnet skal kunne åpne seg til en, og ikke ta alt for gitt.

Det skader ingenting å bygge seg opp tillit nok til å få en ærlig versjon av en situasjon.

Da kan TS ha en åpen samtale med barnet - og finne mer stimulerende måter å være introvert på i tillegg til pc/spill.

Å legge skamfølelse ovenfor ensomhet på grunn av "folk som meg" er jo helt på viddene - nå får du skjerpe deg. Ingen grunn til å gå til personangrep.

Jeg snakker om å følge med på barna sine - se litt under overflaten, noen ganger finner man en ungdom med masse potensiale for flotte talenter de kan utvikle, noen ganger finner man også mørke sider som må tas tak i. Og de ligger aldri på overflaten.

Jeg ville aldri latt innlegg på KG hindre meg i å snakke sammen med barnet mitt.

Jeg har nok av introverte venner jeg, de evner fint å sosialisere de også - så her trekker du skiller som er særdeles unyanserte og fordomsfulle.

Ekstremt få er utelukkende èn bestemt personlighetstype - de aller, aller fleste har trekk fra begge sider på ulike vis.

Og du finner ikke ett menneske i hele verden som har godt av å bruke et stort andel timer passivt foran en PC - dette er forsket på og vedtatt.

hun driver med kunst om du leser litt lengre opp..