Ville du ansatt en funksjonshemmet?

[AnonymBruker]

Til ledere: Ville dere ansatt en person med en funksjonshemming gitt at h*n hadde kvalitetene du/dere søkte etter?

Hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: c811b...dd1

Anonymous poster hash: c811b...dd1

[AnonymBruker]

Kommer sikkert til å bli masse ja-svar her men de fleste som svarer er nok ikke ledere. Og mange av de som svarer ja vil nok heller ikke ende opp med å gjøre det i virkeligheten. Jeg har litt erfaring med ansettelsesprosesser så jeg kan gi et kort svar på hvordan jeg ser på det.

Det første man må tenke på er hva slags type funksjonshemming det er snakk om, og hva slags konsekvenser den vil ha i praksis. Å drive business handler i stor grad om å minimere kostnader og maksimere inntekter, en del av dette er at man vil riktig antall mennesker på jobb. Altså ikke ha 10 mennesker på jobb hvis man bare trenger 9 for å få jobben gjort. Grunnen til at jeg nevner dette er fordi det i de fleste stillinger er vanskelig å ansette noen man ikke kan stole på at møter opp.

Hvis man har et normalt lavt sykefravær, så er ikke noe problem å gjøre en jobb med en arm selv om man er litt mindre effektiv enn noen som har to. Fordi det at du jobber litt tregere da er noe man fint kan ta høyde for. Hvis du kun klarer å yte tilsvarende en 60% eller 80% stilling, så kan det være helt greit.

Men hvis man derimot er periodevis syk blir ting fort veldig annerledes. Fordi det blir vanskelig for arbeidsgiver å planlegge hvordan ting kommer til å ligge an i fremtiden.

Si at man har en arbeidsplass, der det trengs 10 mennesker for å få ting til å gå rundt. Om en av dem er syk 1 av 4 uker, kan det hende man må ansette en hel ekstra person bare for å dekke opp den ene uken du innimellom er syk. Og så ender man opp med en mann for mye på jobb når du ikke er det. Det samme gjelder også dersom stillingen krever at du skal jobbe selvstendig og møte en deadline.

Det neste punktet på listen er rett og slett om du kan passe til arbeidsoppgavene. Selv sliter jeg litt med å finne arbeidsoppgaver som kan passe for noen som ikke møter opp konsistent, men det finnes jo allikevel garantert stillinger som kan passe. En grei sammenligning her er journalist vs forfatter. Mens du er totalt avhengig av at en journalist møter opp på jobb hver eneste dag og er klar til dyst, så gjør det derimot ikke nødvendigvis like mye for en forfatter som skal gi ut en bok i året om han er syk så ofte som en uke i måneden.

Anonymous poster hash: 8fdb8...9c8

[Topplue]

Det spørs jo helt hva slags funksjonshemming.

[Kjempeliten]

Selvfølgelig, sålenge de kan utføre arbeidsoppgavene med den funksjonshemmingen de har.

[AnonymBruker]

Tvilsomt, fordi det mest sannsynlig fører til ekstra utgifter for bedriften. Både i form av sykefravær, tilrettelegging av kontorfasiliteter, evt bygging av handicaptoalett som vi ikke har pr i dag, vanskelig å leie lokaler uten tilpassing, behov for mer tid ved møter/konferanser utenbys pga tilrettelegging, nedsatt arbeidskapasitet og større mulighet for misforståelse ved forstyrrelser i f.eks syn/hørsel. Både staten og handicapforbundet har jobbet mye for at alt mulig skal tilrettelegges og likestillies, og hvis du ikke gjør sånn og slik eller glemmer en liten bit i hverdagen, så blir du straffet med bot. Dermed har de skutt seg selv i foten, det blir for komplisert og for stor økonomisk risiko. Så hvis jeg kan velge mellom en som er funksjonsfrisk og en som er handicapet så hadde jeg nok godt for førstnevnte.

Anonymous poster hash: 21406...52a

[Gjest Riskjeks]

Det er faktisk ikke slik at en funksjonshemmet person ikke klarer noe som helst... Man utdanner seg jo og søker jobb innenfor noe man faktisk mestrer tross sin funksjonshemming! Det er ikke slik at blinde satser på å bli yrkessjåfører, liksom... Som alle andre personer, så søker de på en stilling de er kvalifiserte for, og en stillingsprosent de klarer å gjennomføre. Det er ikke slik at funksjonshemmede er et slags åk som ikke klarer å gjøre noe som helst.

[AnonymBruker]

Ja, uten tvil. Vi har plass til alle og muligheter for hjemmekontor, så det skulle være uproblematisk.

Anonymous poster hash: 94ad0...315

[Christiane_W]

Det er faktisk ikke slik at en funksjonshemmet person ikke klarer noe som helst... Man utdanner seg jo og søker jobb innenfor noe man faktisk mestrer tross sin funksjonshemming! Det er ikke slik at blinde satser på å bli yrkessjåfører, liksom... Som alle andre personer, så søker de på en stilling de er kvalifiserte for, og en stillingsprosent de klarer å gjennomføre. Det er ikke slik at funksjonshemmede er et slags åk som ikke klarer å gjøre noe som helst.

Nettopp! Fetteren min brakk ryggen i en bilulykke for et par år siden og havnet i rullestol. Han er "kontorrotte" og funksjonsnedsettelsen hindrer ham ikke i å gjøre jobben sin. Heldigvis har han en arbeidsgiver som ser dette og sjefen hans var klar på at han ville ha ham tilbake når han var klar. Han begynnte å jobbe i halv stilling noen måneder etter ulykken og nå er han tilbake i full jobb.

Jeg har flere ganger opplevd at nye mennesker vi møter blir overrasket når han forteller at han jobber i en ganske høy stilling og trives med jobben sin. I følge enkelte burde han søkt om uføretrygd og tilbrakt dagene med å se på søple-TV eller spille Playstation i leiligheten sin - en holdning jeg skjønner lite av.

[*Mocca*]

Ja, uten tvil. Vi har plass til alle og muligheter for hjemmekontor, så det skulle være uproblematisk. Anonymous poster hash: 94ad0...315

Da lurer jeg på hva slags jobbet det er? Hvilken sektor/bransje jobber du innen?

Hadde vært ypperlig for mange inkludert meg å hatt den type fleksibilitet når msn kan fungere bra lenge og hs muligheten til å jobbe, selv om man noen dager ikke kommer seg ut av huset.

[Cata]

Veldig enig med AB#2. Jeg har ikke personalledelse, men har vært med i noen ansettelsesprosesser og har rimelig grei innsikt i hvordan man tenker.

Hos oss ville to hovedfaktorer slått inn:

• Kan vedkommende gjøre jobben han settes til uten alt for mye ekstra tilrettelegging?
• Kan man forvente et uvanlig høyt sykefravær pga. funksjonshemmingen?

Hvis svaret på det første er "nei" og/eller "ja" på det andre så er personen uaktuell. Vi har en svært "slank" organisasjon så vi er avhengig av at folk er fysisk (og psykisk) i stand til å gjøre det de skal, og at de møter på jobb regelmessig.

Når det er sagt så har vi opp gjennom årene hatt folk med forskjellige fysiske handicap i jobb, rett og slett fordi deres kompetanse passet inn.

[AnonymBruker]

Jeg studerer IT, og har to medstudenter som sitter i rullestol. De stiller på lik linje med de funksjonsfriske, faktisk virker det som de har en fordel fordi mange moderne selskap ønsker mangfold. Det er ingenting i veien for å jobbe innen IT, da de fleste har nye åpne lokaler, muligheter for hjemmekontor, det er tilrettelagt på buss for rullestolbrukere, og begge medstudentene mine kjører bil.

Disse er heldige, så vidt jeg har skjønt det, for de har gode tilpassede treningstilbud, og har ingen senvirkninger av å ha blitt henholdsvis lam i begge føtter og amputert en fot ved øvre lår. Hun som er blitt lam fra livet og ned kjenner behovet for å gå på do, og å øke blodgjennomstrømning og slikt er en del av treningen.

Ingen av dem har noe fravær, og sliter ikke lenger psykisk med uhellene som har skjedd dem. Hadde ikke nølt med å ansette dem, om de selv følte og visste at de kunne prestere i jobben.

Anonymous poster hash: c1a6e...1fa

[Gjest Summers]

Nå er ikke jeg sjef, men hadde sikkert anasatt personen, nok av funksjonsfriske som er tards både faglig og sosialt så finner man en arbeider som passer til jobben så tar man vel han uansett om han er i rullestol eller ikke.

oppegående mennesker er en mangelvare, ikke noe man kan velge og vrake i.

Endret 24. november 2013 av Summers

[AnonymBruker]

Vi har to med downs som hjelper til med posten og er internbud. De er så søte og morsomme når de humper og dumper rundt på huset. Fine folk!

Anonymous poster hash: 9d79d...060

[Gjest Riskjeks]

Nettopp! Fetteren min brakk ryggen i en bilulykke for et par år siden og havnet i rullestol. Han er "kontorrotte" og funksjonsnedsettelsen hindrer ham ikke i å gjøre jobben sin. Heldigvis har han en arbeidsgiver som ser dette og sjefen hans var klar på at han ville ha ham tilbake når han var klar. Han begynnte å jobbe i halv stilling noen måneder etter ulykken og nå er han tilbake i full jobb.

Jeg har flere ganger opplevd at nye mennesker vi møter blir overrasket når han forteller at han jobber i en ganske høy stilling og trives med jobben sin. I følge enkelte burde han søkt om uføretrygd og tilbrakt dagene med å se på søple-TV eller spille Playstation i leiligheten sin - en holdning jeg skjønner lite av.

Har også lagt merke til dette.

Og så blir de kritisert når de ikke jobber også da, for da er de late. Men ingen vil ansette dem, for funksjonshemmede klarer ikke å jobbe. Det blir en ond sirkel... Synd mange ikke ser dette!

[Christiane_W]

Har også lagt merke til dette.

Og så blir de kritisert når de ikke jobber også da, for da er de late. Men ingen vil ansette dem, for funksjonshemmede klarer ikke å jobbe. Det blir en ond sirkel... Synd mange ikke ser dette!

Det var faktisk en saksbehandler på NAV som oppfordret fetteren min til å søke om uføretrygd mens han var på rehabilitering. At han er høyt utdannet og har et yrke hvor rullestolen ikke er en hindring hadde denne saksbehandleren svært vanskelig for å se. Fetteren min avslo blankt og gjorde det klart at han skulle tilbake i jobb så fort han var klar. Han har fortalt meg at vissheten om at han hadde støtte fra arbeidsgiver og at jobben ventet på ham når han var ferdig rehabilitert var en viktig motivasjonsfaktor og hjalp ham gjennom tøffe perioder. For ham har det hele tiden vært uaktuelt å søke trygd og sitte hjemme uten å gjøre noe - det er jo bare bena som ikke funker, hodet hans er det ikke noe galt med.

Det er absolutt en ond sirkel og det må nok gjøres en jobb i forhold til å endre folks holdninger og å fjerne fordommer - det beviser denne tråden. Folk må bli flinkere til å se forbi funksjonshemmingen og se personen bak. Vi har masser av ubenyttede ressurser i Norge fordi arbeidsgivere er så skeptiske til å ansette folk med funksjonshemminger og det er utrolig synd.

[Rakel Rips]

Hva er vitsen med det?
Greit hvis de ikke kan gå, men sitter forann data å gjør jobben, men idiotisk å drive å rulle rundt på dem å bruke ekstra resurser på det lissm. Ville ikke ansatt noen som ikke funker helt...

[Gjest Riskjeks]

Det var faktisk en saksbehandler på NAV som oppfordret fetteren min til å søke om uføretrygd mens han var på rehabilitering. At han er høyt utdannet og har et yrke hvor rullestolen ikke er en hindring hadde denne saksbehandleren svært vanskelig for å se. Fetteren min avslo blankt og gjorde det klart at han skulle tilbake i jobb så fort han var klar. Han har fortalt meg at vissheten om at han hadde støtte fra arbeidsgiver og at jobben ventet på ham når han var ferdig rehabilitert var en viktig motivasjonsfaktor og hjalp ham gjennom tøffe perioder. For ham har det hele tiden vært uaktuelt å søke trygd og sitte hjemme uten å gjøre noe - det er jo bare bena som ikke funker, hodet hans er det ikke noe galt med.

Det er absolutt en ond sirkel og det må nok gjøres en jobb i forhold til å endre folks holdninger og å fjerne fordommer - det beviser denne tråden. Folk må bli flinkere til å se forbi funksjonshemmingen og se personen bak. Vi har masser av ubenyttede ressurser i Norge fordi arbeidsgivere er så skeptiske til å ansette folk med funksjonshemminger og det er utrolig synd.

Helt enig! Kjenner igjen erfaringene du beskriver etter hva folk jeg kjenner i samme situasjon har fortalt.

Hva er vitsen med det?

Greit hvis de ikke kan gå, men sitter forann data å gjør jobben, men idiotisk å drive å rulle rundt på dem å bruke ekstra resurser på det lissm. Ville ikke ansatt noen som ikke funker helt...

Vet ikke om du er seriøs her, men som jeg skrev i tidligere innlegg, er det ikke slik at funksjonshemmede søker jobber de ikke er kvalifiserte for! Funksjonshemmede er som alle andre, de søker jobber de klarer å utføre.

Funksjonshemming er heller ikke bare å sitte i rullestol, er en masse andre tilstander/sykdommer. Felles for alle er at mange av dem greier å jobbe, men at fordommer osv gjør dette vanskelig.

[Knirke]

Jeg valgte å ikke svare fordi jeg ikke er arbeidsgiver. Hadde jeg vært arbeidsgiver ville det vært veldig avhengig av hvilke arbeidsoppgaver jeg hadde trengt vedkommende til.

Jeg jobber per i dag i en jobb der man ikke trenger annet enn ører og munn for å snakke i telefonen med, og armer til å kunne skrive på en pc. Kontoret ligger i 1. etg, og det hadde ikke vært noe problem å komme inn med rullestol (med litt hjelp). Men nei, jeg hadde ikke ansatt en uten armer, en døv eller en stum, til å gjøre akkurat den jobben.

[AnonymBruker]

Ja, jeg ville gjort det, jeg ville i hvert fall strukket meg langt for å få det til. Har flere nære venner med funksjonshemming, og jeg har sett hvor hardt de har jobbet gjennom utdanningsvalg, studier og jobbsøkingsprosesser, og det tror jeg gjelder flere enn mine venner... Så jeg tror man kan få flinke, topp motiverte arbeidstakere

Men jeg ville ikke ansatt noen på bekostning av en bedre egnet bare fordi de er funksjonshemmet - men hvis det hadde stått mellom to likeverdige kandidater, kan det være jeg hadde valgt den funksjonshemmede.

Anonymous poster hash: 4260b...dbd

[Christiane_W]

Denne artikkelen fra Aftenposten burde alle lese. Jeg håper inderlig at det har skjedd en holdningsendring blant folk flest når Marianne og de andre 13-åringene blir voksne og skal ut i arbeidslivet. De er ressurser og de fortjener respekt.