Spørsmål om bulimi og matmengde

[AnonymBruker]

Jeg har vært bulimisk i 15 år, og jeg har aldri vært i nærheten av å spise sånne mengder som i den bloggen. For min del strekker gjerne et spisekick seg over en hel kveld, og jeg kaster opp flere ganger. I kveld er jeg alene hjemme, og har "gledet" meg til spisingen i mange dager. Først spiste jeg en frossenpizza med rømmedressing og kastet opp den. Så et par timer senere har jeg nå spist en potetgullpose med dip og en 200 grams sjokolade. Spiser i normalt tempo og altså ikke så veldig mye mer enn andre kan finne på å trøkke i seg i løpet av en kveld, men forskjellen er jo at jeg kaster det opp. I dag har jeg hatt et planlagt spisekick, men selv når jeg får spontane kick pga jeg er deppa e.l. spiser jeg ikke noe særlig mer enn noe junk til middag og en pose potetgull...

Når det gjelder de stakkarne som virkelig spiser enorme mengder vil jeg tro at de kaster opp veldig mange ganger i løpet av et kick.

Anonymous poster hash: d1594...41d

Er du ikke redd for å ødelegge hals og tenner?

Anonymous poster hash: 23fbd...552

[AnonymBruker]

Er du ikke redd for å ødelegge hals og tenner?

Anonymous poster hash: 23fbd...552

At man skader kroppen sin er ikke akkurat det man tenker mest på når man har en spiseforstyrrelse, enten det er bulimi, anoreksi eller noe annet.

Anonymous poster hash: 648bb...402

[AnonymBruker]

Jeg har en bulimidiagnose, men jeg har aldri vært i nærheten av å spise så mye som hun på den bloggen. Det meste jeg har spist er vel ca 800g sjokolade, og da er det ikke gjort på 10 min men over flere timer. For meg er ikke selve spyingen det viktige. Det viktige er overspisingen. Spyingen er bare en naturlig konsekvens av at jeg føler at jeg har spist for mye, og skyldfølelsen og skammen er så stor at det bare må opp igjen, iallfall mesteparten av det.

Jeg vet ikke helt om jeg har riktig diagnose, for det er ikke så ofte jeg kaster opp. Det går i perioder. Noen perioder spiser jeg lite og har mer en anorektisk tankegang, andre perioder spiser jeg omtrent normalt og det er det jeg kaller friske perioder. Andre perioder overspiser jeg uten å kaste opp etterpå. Disse er de verste periodene, for da føler jeg at jeg ikke har noen kontroll og vekta går opp. Da kan jeg spise 600-700g sjokolade uten å kaste opp etterpå. Men til gjengjeld spiser jeg veldig lite annet. For eksempel havregrynsgrøt til frokost, 700g sjokolade spredt utover dagen, og ingenting mer. Noen perioder kaster jeg opp nesten hver dag, eller det kan gå måneder (ja, det har til og med gått år mellom hver gang).

Anonymous poster hash: 9bf36...648

[Gjest Blomst83]

At man skader kroppen sin er ikke akkurat det man tenker mest på når man har en spiseforstyrrelse, enten det er bulimi, anoreksi eller noe annet.

Anonymous poster hash: 648bb...402

Nettopp!Man vet om konsekvensene,men sykdommen er sterkere. Pluss at tankegangen "det skjer ikke meg,bare alle andre" sitter veldig sterkt hos de fleste av "oss"

[AnonymBruker]

Off stakkars..

Anonymous poster hash: fd748...10a

[AnonymBruker]

,

Anonymous poster hash: fd748...10a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt bulimi i flere år, og når jeg har spisekick så spiser jeg i "etapper". Jeg spiser samtidig som jeg drikker mye vann, og når jeg er mett så kaster jeg opp. Så gjentar jeg det. Men ofte er det bare helt vanlige måltider som kastes opp. Jo fortere du kaster opp etter du har spist, mer "mat" smaker det, og mindre oppkast. Derfor er det ikke så ekkelt, og man kan fortsette å spise:) kaster jeg opp når jeg har omgangssyke derimot, da er det helt grusomt. Så kaste opp frivillig og ufrivillig er to helt forskjellige ting!

Anonymous poster hash: 098e4...75b

[AnonymBruker]

Jeg har en bulimidiagnose, men jeg har aldri vært i nærheten av å spise så mye som hun på den bloggen. Det meste jeg har spist er vel ca 800g sjokolade, og da er det ikke gjort på 10 min men over flere timer. For meg er ikke selve spyingen det viktige. Det viktige er overspisingen. Spyingen er bare en naturlig konsekvens av at jeg føler at jeg har spist for mye, og skyldfølelsen og skammen er så stor at det bare må opp igjen, iallfall mesteparten av det.

Jeg vet ikke helt om jeg har riktig diagnose, for det er ikke så ofte jeg kaster opp. Det går i perioder. Noen perioder spiser jeg lite og har mer en anorektisk tankegang, andre perioder spiser jeg omtrent normalt og det er det jeg kaller friske perioder. Andre perioder overspiser jeg uten å kaste opp etterpå. Disse er de verste periodene, for da føler jeg at jeg ikke har noen kontroll og vekta går opp. Da kan jeg spise 600-700g sjokolade uten å kaste opp etterpå. Men til gjengjeld spiser jeg veldig lite annet. For eksempel havregrynsgrøt til frokost, 700g sjokolade spredt utover dagen, og ingenting mer. Noen perioder kaster jeg opp nesten hver dag, eller det kan gå måneder (ja, det har til og med gått år mellom hver gang).

Anonymous poster hash: 9bf36...648

700 g sjokolade er jo slett ikke så mye i forhold til energiinntak!

Avhengig av hva slags sjokolade det er, tilsvarer det kanskje 3500 kcal. Hvis du ikke samtidig spiser mye annen mat, og ikke gjør det hver dag, er ikke det veldig oppsiktsvekkende.

Anonymous poster hash: 53e09...8b6

[Gjest carmabell]

Jeg er sytten år og har slitt med spiseforstyrrelser i over fire år. Det begynte som anoreksi og utviklet seg til bulimi (skal snart til behandling på capio som er et behandlingssenter for SF). Jeg kan fint overspise 17 000 kalorier på ett måltid og jeg får plass til litt over 4 liter med mat i magen om gangen. Når jeg først overspiser klarer jeg ikke å stoppe, det blir som en slags rus. Magesekken utvider seg også mere og mere etterhver. Jeg kaster da opp etter å ha spist, men det er ikke å anbefale. Det begynte med at jeg en dag hadde spist litt for mye og bestemte meg for å kaste opp, bare denne ene gangen sa jeg til meg selv. Så utviklet jeg bulimi og den har bare eskalert.

[AnonymBruker]

Jeg anser ikke meg selv som offer av bulimi, men som lidende av "oksehunger". Jeg bruker ikke bulimie aktivt for å gå ned i vekt.. jeg bruker de for å håndtere følelser og vonde emosjoner.

Jeg kan trøkke i meg helt ekstreme mengder mat. Jeg spiser ikke i intervaller. Jeg har 1 binge og 1 purge.. purgen består selvsagt av flere runder med oppkast.. men jeg kan stå og kaste opp på dass i en time, om det er det som må til for å få alt opp.

Anonymous poster hash: ceb75...a00

[AnonymBruker]

En typisk dag(som i dag f.eks) kan se slik ut:

1 mctoast fra mc donald.

2 porsjoner havregrøt med ekstra sukker fra mc

1 rock and roll sjokoladerull fra freia

3 store plater sjokolade fra Nidar

1 Skillingsbolle

1 hel pakke med kleining(lefser)

4 rundstykker

1 hel kylling

400 g potetsalat

2 "pringels" bokser fra europris

1 boks ferdigdip fra maarud

2 kakestykker med romfyll fra bakeren

2 berlinerboller

300 g smågodt

2 stk fiskegrateng

800 gram lapskausblanding

1 pose suppe

3/4 pk smør

1 pakke bixitkjeks

1 pakke skivet brunost

900 g risengrynsgrøt med masse sukker

6 pk regia rett i koppen

3 nutrilett

Anonymous poster hash: 8c5c7...c33

[AnonymBruker]

At man skader kroppen sin er ikke akkurat det man tenker mest på når man har en spiseforstyrrelse, enten det er bulimi, anoreksi eller noe annet.

Anonymous poster hash: 648bb...402

Det er sant. Om man gjør det skal man være glad. Jeg er alvorlig deprimert og den største faktoren er den enormt lave selvtilliten min, jeg føler et ekstremt hat over utseendet mitt og skal hele tiden ned i vekt. Har flere ganger prøvd å kaste opp (når jeg sier flere ganger mener jeg kanskje 10 ganger de siste 4 årene, ikke noe grove greier altså) og etter en dag med mye spising og oppkast kan jeg fort angre meg og tenke "nei, jeg vil ikke ødelegge tennene mine"... Og tennene mine er det eneste, absolutt eneste, jeg er fornøyd med med meg selv. Aner ikke hvorfor jeg skrev dette men..

Jeg tror jeg lett kunne spist den mengden mat som Karianne har skrevet på bloggen sin, men jeg tror nok jeg måtte ha kastet opp til slutt, for det er jo mye. Men om man fordeler det utover 24 timer (la oss si at man ikke sover, eventuelt at man bare sover i 6 timer), så tror jeg kanskje det går uten oppkast.. Kanskje.. Vet ikke.

Anonymous poster hash: 9d19d...6f0

[AnonymBruker]

Det er sant. Om man gjør det skal man være glad. Jeg er alvorlig deprimert og den største faktoren er den enormt lave selvtilliten min, jeg føler et ekstremt hat over utseendet mitt og skal hele tiden ned i vekt. Har flere ganger prøvd å kaste opp (når jeg sier flere ganger mener jeg kanskje 10 ganger de siste 4 årene, ikke noe grove greier altså) og etter en dag med mye spising og oppkast kan jeg fort angre meg og tenke "nei, jeg vil ikke ødelegge tennene mine"... Og tennene mine er det eneste, absolutt eneste, jeg er fornøyd med med meg selv. Aner ikke hvorfor jeg skrev dette men..

Jeg tror jeg lett kunne spist den mengden mat som Karianne har skrevet på bloggen sin, men jeg tror nok jeg måtte ha kastet opp til slutt, for det er jo mye. Men om man fordeler det utover 24 timer (la oss si at man ikke sover, eventuelt at man bare sover i 6 timer), så tror jeg kanskje det går uten oppkast.. Kanskje.. Vet ikke.

Anonymous poster hash: 9d19d...6f0

Man kaster jo opp flere ganger under det man kaller "å ta en runde med maten"Man spiser ikke alt i en "setting"

Anonymous poster hash: 8c5c7...c33

[AnonymBruker]

Litt død tråd, men tenkte jeg kunne svare også

Jeg har hatt bulimi siden jeg var ca 12. Er i hvert fall det jeg har diagnosert meg selv med, siden jeg aldri har oppsøkt hjelp eller fortalt noen om det.

Jeg er tynn, og får kick av å være tynn. Er veldig glad i all slags mat, men jeg "tør" ikke spise det.

Nå for tiden er jeg inne i en veldig grei og sunn rutine. Men som alltid så kommer jeg til å ryke igjen. For tre uker siden skulle samboeren min på hyttetur, og da gledet jeg meg. Handlet inn enorme mengder med mat, og hadde planlagt en skikkelig kosedag (om det kan kalles det).

Frokost da blir toast med mye usunt og digg. Kaster opp.

Spiser bøtter med yoghurt og alt vi har i kjøleskapet. Kaster opp.

Jeg gjerne lager den mest usunne pizzaen jeg vet om, med mye ost, creme fraiche ++. Spiser til jeg får vondt i magen, venter litt til, så klarer jeg å spise resten. Så kaster jeg opp.

Neste er gjerne en hel pose chips og 200g sjokolade. Kaster opp.

Toast med bøtter av usunne ting på, gjerne 4-6 skiver. Kaster opp.

Kan godt bestille kinesisk take-away. Kaster opp.

Spiser nye mengder med chips og godteri. Kaster opp.

Lager noe med mye pasta, ost, kjøttdeig osv, så kaster jeg opp igjen.

Dette er en dag Når jeg har en slik dag, så klarer jeg ikke slutte før jeg må sove. Jeg vil bare ha mer, mer, mer hele tiden.

Noen ganger hvis f.eks. samboeren foreslår noe pizza eller noe til kvelds/nattmat i helgene, så spiser jeg myye, også kaster jeg opp veldig stille.

Det er tilfredsstillende for meg, rett og slett.

Anonymous poster hash: 235dd...870

[Tabris]

Takk for enda flere svar. Det er trist å høre at dere har det slik, men jeg er veldig glad dere deler dette. Dette er nemlig noe jeg ikke klarer å sette meg inn i. Jeg kan, til en viss grad naturligvis, sette meg inn i det å f.eks spise lite, veie seg ofte osv. Ikke at jeg forsvarer det eller synes det er rett på noen måte, men jeg kan intellektuelt sett forstå hva som foregår.

Dette med å spise virkelig store mengder mat, kaste opp og spise mer, er noe jeg sliter mer med å forstå fordi jeg ikke ville klart det rent fysisk. Bortsett fra at det selvsagt er forferdelig tungt og vanskelig for dem som går gjennom dette, så er det nesten fascinerende hva man klare å få kroppen til å gjøre.