Spørsmål om bulimi og matmengde

[Tabris]

Jeg vet at dette er et naivt spørsmål, men det er noe jeg har lurt på en stund.

Etter hva jeg har lest av bulimikere, både her på forumet samt på en blogg jeg følger litt med på, så er en del av dem i stand til å spise enorme mengder mat når de først får "kicket". Og jeg forstår ikke hvordan det er fysisk mulig å spise så mye?

Jeg er selv overvektig. Ganske kraftig overvektig også, og det kommer utelukkende av at jeg har spist altfor mye og altfor feil over altfor lang tid. Men selv ikke jeg - som nok er mye større enn mange bulimikere - har ikke sjans til å få i meg halvparten av hva jeg har lest de klarer å spise på en slik kveld. Jeg vet det kommer opp igjen hos dem, men jeg hadde ikke klart å fått det ned en gang.

Hvordan klarer man, rent fysisk, å spise så enorme mengder mat på en gang? Sier ikke magen stopp for lenge siden?

[AnonymBruker]

Vil ikke magesekken strekke seg, og venne seg til at man spiser mye? Jeg har vært overvektig og da spiste jeg mye mer enn jeg gjør nå, og det virker som om magesekken min har tilpasset seg at jeg spiser mindre porsjoner. Jeg blir fortere mett. Dersom jeg hadde overspist hver dag, så regner jeg med at magen min etterhvert hadde hatt plass til mer?

Karianne/Arikanne har laget en liste over alt hun spiste på én kveld, jeg synes også det høres helt sinnsykt mye ut: http://arikanne.com/2010/06/21/blottlagte-detaljer-om-brutal-bulimi/

Men jeg ser for meg at når man har så heftige bingerunder, så kaster man opp før man spiser videre og kaster opp på ny?

Jeg gjetter også på at bulimikere som kaster opp klarer å spise mer enn de som kompenserer på andre måter, vet ikke om det stemmer, det er bare en gjetning fra min side.

Anonymous poster hash: 648bb...402

[Tabris]

Joda, jeg vet at man utvidet magesekken når man spiser mer. Jeg som er overvektig har jo sånn sett nok utvidet min - likevel er jeg ikke om nærheten av å klare å spise så mye.

[AnonymBruker]

Shit, og jeg trodde jeg klarte å spise mye ... Jeg tror det er fysisk umulig å hive i seg disse mengdene iløpet av én kveld, uten å kaste opp innimellom. Og det er vel nettopp dette som kjennetegner bulimikere, at de spyr opp maten igjen. Vil tro det skjer i intervaller.

Anonymous poster hash: 06d8b...df2

[AnonymBruker]

Shit, og jeg trodde jeg klarte å spise mye ... Jeg tror det er fysisk umulig å hive i seg disse mengdene iløpet av én kveld, uten å kaste opp innimellom. Og det er vel nettopp dette som kjennetegner bulimikere, at de spyr opp maten igjen. Vil tro det skjer i intervaller.

Anonymous poster hash: 06d8b...df2

Ikke nødvendigvis oppkast. Bulimi er en diagnose man får dersom man spiser store mengder mat, og kompenserer for matinntaket. Dette er som oftest oppkast, men kan også være bruk av avføringstabletter, sulting eller trening.

Anonymous poster hash: 648bb...402

[AnonymBruker]

Jeg har vært bulimisk i 15 år, og jeg har aldri vært i nærheten av å spise sånne mengder som i den bloggen. For min del strekker gjerne et spisekick seg over en hel kveld, og jeg kaster opp flere ganger. I kveld er jeg alene hjemme, og har "gledet" meg til spisingen i mange dager. Først spiste jeg en frossenpizza med rømmedressing og kastet opp den. Så et par timer senere har jeg nå spist en potetgullpose med dip og en 200 grams sjokolade. Spiser i normalt tempo og altså ikke så veldig mye mer enn andre kan finne på å trøkke i seg i løpet av en kveld, men forskjellen er jo at jeg kaster det opp. I dag har jeg hatt et planlagt spisekick, men selv når jeg får spontane kick pga jeg er deppa e.l. spiser jeg ikke noe særlig mer enn noe junk til middag og en pose potetgull...

Når det gjelder de stakkarne som virkelig spiser enorme mengder vil jeg tro at de kaster opp veldig mange ganger i løpet av et kick.

Anonymous poster hash: d1594...41d

[Tabris]

Takk for svar.

Hvis jeg av en eller annen grunn kaster opp, så er det siste jeg har lyst på mer mat. Jeg føler meg uggen, og selv om magen er tom og "sulten", så er mat lite fristende. Men vil tro en bulimiker får et annet forhold til det å kaste opp enn hva jeg har.

En til deg.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Hvis jeg av en eller annen grunn kaster opp, så er det siste jeg har lyst på mer mat. Jeg føler meg uggen, og selv om magen er tom og "sulten", så er mat lite fristende. Men vil tro en bulimiker får et annet forhold til det å kaste opp enn hva jeg har.

En til deg.

Men du kaster kanskje ikke opp på "eget initiativ"? Da blir man ikke kvalm slik som man blir om man kaster opp uten at det er planlagt. Når man har tømt seg så er jo magesekken tom, og det er logisk at man blir sulten eller får lyst på mer mat. Kanskje spesielt om man har matsug, noe jeg ser for meg at bulimikere kan ha. Jeg har ikke bulimi selv, men har en spiseforstyrrelser og kaster opp mat.

Anonymous poster hash: 648bb...402

[Tabris]

Men du kaster kanskje ikke opp på "eget initiativ"? Da blir man ikke kvalm slik som man blir om man kaster opp uten at det er planlagt. Når man har tømt seg så er jo magesekken tom, og det er logisk at man blir sulten eller får lyst på mer mat. Kanskje spesielt om man har matsug, noe jeg ser for meg at bulimikere kan ha. Jeg har ikke bulimi selv, men har en spiseforstyrrelser og kaster opp mat.

Anonymous poster hash: 648bb...402

Nei, kaster sjelden opp. Jeg hater å kaste opp, og gjør det kun hvis jeg er syk. Jeg kjenner også at magen blir tom og at jeg kan bli sulten pga det. Men selv om jeg er sulten, så synes jeg det å kaste opp er så ufattelig vemmelig at jeg overhodet ikke har matlyst uansett.

Jeg klarer ikke å sette meg inn i det å kaste opp frivillig, for meg er det noe jeg forsøker å unngå så godt jeg kan.

[AnonymBruker]

Å kaste opp pga kvalme og på eget initiativ er to helt forskjellige ting. Jeg hater også å være kvalm og kaste opp. Når jeg kaster opp mat med vilje er jeg jo ikke kvalm, og jeg styrer ting selv. Det kan nesten sammenlignes med å bæsje, det er fullt og man får et behov for å få det ut, og så er det behagelig å bli kvitt det. (Idiotisk og ekkel sammenligning, I know!)

Anonymous poster hash: d1594...41d

[AnonymBruker]

Nei, kaster sjelden opp. Jeg hater å kaste opp, og gjør det kun hvis jeg er syk. Jeg kjenner også at magen blir tom og at jeg kan bli sulten pga det. Men selv om jeg er sulten, så synes jeg det å kaste opp er så ufattelig vemmelig at jeg overhodet ikke har matlyst uansett.

Jeg klarer ikke å sette meg inn i det å kaste opp frivillig, for meg er det noe jeg forsøker å unngå så godt jeg kan.

Jeg har det på samme måten når jeg er kvalm og kaster opp pga ting som ikke er selvforskyldt. Det er noe helt annet å kaste opp med vilje.

Å kaste opp pga kvalme og på eget initiativ er to helt forskjellige ting. Jeg hater også å være kvalm og kaste opp. Når jeg kaster opp mat med vilje er jeg jo ikke kvalm, og jeg styrer ting selv. Det kan nesten sammenlignes med å bæsje, det er fullt og man får et behov for å få det ut, og så er det behagelig å bli kvitt det. (Idiotisk og ekkel sammenligning, I know!)

Anonymous poster hash: d1594...41d

Jepp, det er to helt forskjellige ting. Jeg har faktisk en mild form for emetofobi, å være kvalm og kaste opp (eller at andre kaster opp) er det verste jeg vet. Når jeg kaster opp selv er det noe helt annet.

Anonymous poster hash: 648bb...402

[AnonymBruker]

Jeg kan spise helt andre mengder når jeg er i bulimimodus enn når jeg ikke er det. Akkurat som om hodet ikke oppfatter at jeg er mett i det hele tatt, det eneste jeg fokuserer på er maten og at den skal opp igjen.

Så magene våre tåler nok ganske mye mer enn det vi tror, men psyken kommer inn en stund før det faktisk er fullt og sier stopp.

Anonymous poster hash: ad281...828

[AnonymBruker]

Jeg har bulimi, og jeg kan spise helt ekstreme mengder med mat, vil anta at magesekken strekker seg, så det skal mere mat til før jeg er full, og når jeg er full kaster jeg opp og begynner ofte på en ny runde. Det er fysisk mulig, det som sto på den bloggen er faktisk ikke så veldig langt unna det jeg kan spise i løpet av en runde. Dessverre er jeg ikke så flink til å kaste opp, så jeg er likevel litt overvektig, og det er utrolig skammelig.

Anonymous poster hash: 58e3a...bec

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Jeg er slank og har ingen spiseforstyrrelser i det hele tatt, men jeg har en evne til å innta mat som er hinsides alt folk har sett. Jeg priser gud for at jeg ikke har noen emosjonelle problemer som jeg løser ved å spise mye, for da hadde jeg vært bælfeit. Jeg har veldig god plass i magen og kjenner sjelden metthet. Jeg har siden 15-års alder spist mer enn mine 2 meter høye far og bror til middag, og hvis jeg får anledning kan jeg trykke i meg en stor pizza uten å være i nærheten av å sprenge. Det er litt som de beste konkurransespiserne, de er jo svært slanke. Jeg bare har ikke noe problem med å trykke i meg mer hvis jeg "må" eller "vil", og hvis jeg ser mat på bordet så vil jeg. Derfor passer jeg på å spise middag der jeg har kontroll på porsjonene, fordi jeg ikke har noen begrensning hvis jeg først ser mat.

Anonymous poster hash: 96aac...6e5

[Gjest avocadoen]

Oi.. Og jeg som er sjokkert om jeg en dag klarer å spise 5 brødskiver til frokost

[AnonymBruker]

Hvordan klarer man, rent fysisk, å spise så enorme mengder mat på en gang? Sier ikke magen stopp for lenge siden?

Nå kaster man opp etter "rundene" da.

Og kroppsvekta har ikkje så mykje å sei.Jeg har med ein bmi på 13 inntatt i løpet av en kveld:

4 stk 200 grams plater sjokolade.

Masse små godt

18 mcnuggets

3 Cheeseburgere

1 pk brownies (sånn pk som man lager selv)

2 kjekspakker

1 pose potetgull

1 boks rømme

2 toast

1,5 liter melk

2 milkshake fra mcdonald

1 4 pk tine yoghurt

1 Ola pk (med egg,leverpostei og karbonade med ost)

Anonymous poster hash: 8c5c7...c33

[AnonymBruker]

Jeg kan spise helt andre mengder når jeg er i bulimimodus enn når jeg ikke er det. Akkurat som om hodet ikke oppfatter at jeg er mett i det hele tatt, det eneste jeg fokuserer på er maten og at den skal opp igjen.

Så magene våre tåler nok ganske mye mer enn det vi tror, men psyken kommer inn en stund før det faktisk er fullt og sier stopp.

Anonymous poster hash: ad281...828

Helt enig med denne. Jeg har bulimi, og når jeg skeier ut på mitt sunne kosthold kan jeg virkelig spise mye. På en time går det ned 2 cheese whoppers, 1 boks ben and jerrys, 1 pakke boller, 2 pakker sjokoladekjeks, 2 piano sjokoladepuddinger (de små), 1l sjokolademelk. Ja, jeg skammer meg. etter jeg har kasta opp er jeg klar for en ny runde 10min etterpå...

Anonymous poster hash: fd748...10a

[AnonymBruker]

Man spiser og spyr rett og slett. Jeg kan også trøkke i meg ufattelige mengder for så å spy, spise mer, spy, spise mer, osv.. Men jeg kan ikke tro at dette er noe man spiser en gang, for så å kaste opp kun en gang. Det går ikke. Og for min del ville da disse spisekickene vært bortkastet, for noe av poenget er jo spyrundene. Jeg skal ikke gå inn på detaljene om hvorfor, men for meg var den "frigjøringen" nesten viktigere enn å spise maten. Ergo viktig for meg å spy mange ganger..

Jeg er heldigvis frisk nå Sender en klem til dere ovenfor her som enda sliter!

Anonymous poster hash: 6122d...b73

[Tabris]

Jeg setter pris på at dere svarer. Det er for meg en verden jeg ikke kan sette meg inn i (spesielt siden jeg avskyr å kaste opp, og det siste i verden jeg har lyst på etter jeg har kastet opp er mer mat). Men synes det er flott at dere tør å dele, jeg synes det er veldig interessant.

[AnonymBruker]

Jeg setter pris på at dere svarer. Det er for meg en verden jeg ikke kan sette meg inn i (spesielt siden jeg avskyr å kaste opp, og det siste i verden jeg har lyst på etter jeg har kastet opp er mer mat). Men synes det er flott at dere tør å dele, jeg synes det er veldig interessant.

Eg hater også å kaste opp når jeg har omgangssyken.Da er man jo kvalm og uvel,og som du sier mat frister ikke. Men når man kaster opp med vilje blir det noe annet. Og nå skal ikke jeg gi noen som helst tips,men etter å gjort det en del år er den oppkast delen overstått på null komma niks, så det er ikke så slitsomt.Men misforstå meg rett.Seier ikkje at jeg synes det er "greit" å ha ein sf

Anonymous poster hash: 8c5c7...c33