SUKKER. Hat/ elsk!

[AnonymBruker]

Jeg har brukt sukker som sovemedisin faktisk... Jeg hadde en periode der jeg slet litt med å få sove og fant ut at hvis jeg ruste meg på sukker for så å legge meg i senga og se på TV, så sovnet jeg som en stein en time etterpå. Hver gang. Er man veldig insulinresistent så blir man nemlig ikke full av energi av sukker, men som Pringle sier: daff.

Det jeg derimot blir full av energi av er å spise strikt lavkarbo. Når jeg har vært flink med kostholdet noen dager, så blir jeg veldig glad og flyger rundt i huset og rydder og vasker og får lyst til å gå å trene og får lyst til å henge med venner. Masse energi altså. I perioder der jeg har endt på sukkerkjøret så finner jeg på allslags unnskyldninger for ikke å vaske og trene og ligger bare på sofaen og ser på TV. Henger fortsatt med venner, men mindre enn når jeg spiser sunt.

Nå er jeg tilbake på fettvogna etter en periode med mye reising privat og med jobb der kostholdet har vært så som så. Energien er tilbake! Woohoo! Huset er rent igjen, og bursdagsgave til ei venninne (som er småbarnsmamma) ble: Et stort glass med müsli, en boks med knekkebrød, et stort glass med det tørre til knekkebrøene (og oppskriften), hasselnøttmarsipan med sjokoladetrekk (fra råsjokolade), granolasjokolade (müslien støpt i sjokoladen og knekt i biter), brente chilimandler og fylte sjokoladekjeks.

Alt hjemmelaget, glutenfritt, sukkerfritt og laget på en kveld. Kjøkkenet så ikke ut etterpå, hehe. Men jeg hadde fortsatt energi til å rydde og vaske kjøkkenet. Venninna mi ble veldig glad for gaven da. Aldri i verden om jeg hadde giddet å gjøre det hvis jeg var på sukkerkjøret, og aldri i verden om kjøkkenet hadde blitt ryddet og vasket i løpet av en uke etterpå hvis jeg var på sukkerkjøret.

Mitt tips til andre som sliter med å kontrollere sukkerinntaket er i alle fall å kutte det tvert og spise LCHF. Det gjør underverker for meg.

Anonymous poster hash: b9dc0...bde

[Gjest Nanne70]

Hva spiser du? Du har "ideal"-kostholdet mitt, men jeg går liksom alltid tom for ideer etter en stund og havner tilbake der jeg var.

Anonymous poster hash: 3234d...5cc

Disse bloggene har masse fine oppskrifter og inspirasjon:

LCHF-bloggen

Mat for sjelen

Fristende lavkarbo

Hanne og Kari's lavkarbohverdag

[AnonymBruker]

Sukker trigger veldig overspising for meg. Jeg sliter med et litt spiseforstyrret matmønster, og sukker er min verste fiende og min største last.

Jeg har perioder hvor alt går bra, det er gjerne perioder hvor sukker- (og karbohydrat-) inntaket er minimalt. Da har jeg det faktisk bra, jeg trives med meg selv og kroppen min (er normalvektig), liker trening og har faktisk ikke behov for å overspise junk. Jeg lager da gjerne sunne kaker/trøfler eller kjøper sjokolade uten sukker når jeg skal unne meg noe, men jeg klarer å begrense inntaket.

Men så kommer nedturene. Det skal liksom ingenting till. Etter 2 mnd med sunt kosthold og träning og ikke spiseforstyrret matmønster så er jeg nå midt i en nedtur hvor jeg igjen hiver innpå med sukkerholdige ting. Det som utløste det var at datteren min hadde bursdag og jeg måtte lage kake, samt at jeg plutselig fikk masse kakerester i hus. Så spiser man kaker i selskapet da, og rester etterpå, og wops så har man søtsug til tusen, og klarer ikke slutte. Disse snuoperasjonene er ekstremt vanskelige, spesielt nå når det er eksamenstid og jeg ikke kan aktivisere meg med så mye siden jeg må lese når jeg først har mulighet. Off nei, nå er jeg der at jeg føler meg feit og stygg og fæl fordi jeg har spist mye som jeg angrer på, og da er jeg psykisk langt nede, noe som ikke bidrar til at det er lettere å snu det og spise sunt.

Jeg tror jeg kanskje bare må slutte helt, problemet mitt er bare at det å sitte der og se på at andre mesker seg med kaker og godteri mens jeg ikke "kan" spise er tortur, men det er kanskje fordi jeg ikke kutter ut poteter, fullkornsris, fullkornspasta og sånt. Jeg burde vel det også. Men så blir det for mye burde, burde, og det blir for mye å gape over. Pluss at barna ikke gjør det enklere sier de jo foretrekker mat som pasta, ris, og selvfølgelig det "obligatoriske" lørdagsgodteriet.

Jeg burde seriøst bli sendt på avgiftingskur.. Jeg vet jo at jeg bare må ta tak i problemet.. igjen.. som så mange ganger før. Men det er ikke alltid like lett.

Anonymous poster hash: 590fa...aba

[Pringle]

Er man veldig insulinresistent så blir man nemlig ikke full av energi av sukker, men som Pringle sier: daff.

Hvordan har dette sammenheng med insulinresistens? Jeg har ikke fått påvist dette (men jeg var en stund temmelig engstelig for om jeg hadde fått det).

[AnonymBruker]

Hvordan har dette sammenheng med insulinresistens? Jeg har ikke fått påvist dette (men jeg var en stund temmelig engstelig for om jeg hadde fått det).

Når jeg tenker meg om gjelder det forresten ikke alle insulinresistente mennesker. Det gjelder de med tendens til å legge på seg, altså de som får insulinresistente muskelceller men ikke fettceller. Men det er de fleste insulinresistente.

Mer energi går til fettcellene enn til musklene og cellene som trenger energi. Så man sulter og blir feit på samme tid. Cellene som trenger energi får ikke energi fordi mye av energien går til lagring. Man blir sultnere og trøttere. Sultnere for å få inn energi til de viktige prosessene i kroppen og trøttere for å spare energi slik at man ikke sløser med energien.

Denne forteller det på en enkel måte:

Jeg har fått påvist at jeg er insulinresistent. Man måler c-peptid hos legen, og evt tar en glukosetoleransetest. Jeg har gjort begge. Min c-peptid var på 1,3 og glukosetoleransen husker jeg ikke, men den viste nedsatt glukosetoleranse, men ikke diabetes.

C-peptid på 1,3 sier legen at er OK. Men det er ikke det. For noen år siden var normalområdet 0,3-0,7. Så gjorde de en studie på hjertesyke middelaldrende menn og så at det var normalt å ha forhøyet c-peptid, så de økte bare normalområdet til 0,3-1,4. Det er like logisk som å si at det er normalt å være overvektig, så vi øker normalområdet for BMI til 18,5-30.0. Vips, så var det færre syke. Eller ikke...

Jeg har ingen diagnose i det offentilige helsevesenet (noen gode privatklinikker vet bedre og bruker det gamle normalområdet), men jeg vet selv at jeg er insulinresistent. På Fedon sine klinikker sier man at 0,7-1,0 er sannsynligvis insulinresistent. Over 1,0 er kraftig insulinresistent.

Anonymous poster hash: b9dc0...bde

[AnonymBruker]

Nå er det snart helg og jeg både gruer og gleder meg. Alt pga sukker. Er det mulig?? Skulle gjerne ønske at sukker ikke hadde så stor "makt" over meg.
Jeg prøver å si til meg selv at jeg ikke trenger spise sukkermat og godteri selv om det er helg, og en del av meg blir letta. Det føles godt! - mens den andre delen av meg blir stressa og skuffa av å tenke på at det ikke skal komme noe sukkerkick. Det å bøtte inn på sukker føles ut som en tvang for meg. Både noe jeg har veldig lyst til, men virkelig ikke vil! Cravingen føles som en slags tvang.

Jeg tror at jeg kan ha følelser i feks kakeselskap som andre mennesker kan ha der det serveres alkohol. Jeg VET at jeg burde ta 2 små kakestykker og kose meg med dem. Likevel tenker en del av meg at jeg ikke bør spise noenting fordi jeg da vet hva som kommer (kicket og tvangen). Den siste delen av meg roper ut: bøtt innpå, bøtt innpå! Kjør innom butikken etterpå og kjøp is og sjokolade også!

Jeg får besøk av familie imorgen og skal i selskap på søndag. Skal prøve å være snill mot meg selv idag og spise god og sunn mat. Jeg må øve meg på å få fredagsfølelsen UTEN mye sukker. Jeg har lyst å lære meg å slappe av og senke skuldrene uten sukker.

Anonymous poster hash: 93b5d...b9a

[Pringle]

Og slike dager, kan du skrive opp hva du kan spise og hvor mye i løpet av en kveld? Hahhaha ca sånn kan jeg holde på også, føler meg helt unormal.

Anonymous poster hash: 027e8...6d4

OK, da, jeg forsøker å fortrenge det, men dette noterte jeg meg for et par måneder siden i ferskt tilbakeblikk, og det er ganske typisk: Tre store porsjoner is, to wienerpølser, fire sjokolader, en pakke myke chocolate chip cookies, 3/4 pose potetgull, pluss gjerne en 100 grams pose eller to med smågodt og et par kopper te med sukker. Dette gikk med over en hel dag, ikke en kveld, og i tillegg spiste jeg gjerne en porsjon havregryn med melk, og litt frukt, og ofte middag. Men altfor mye "tilbehør" til middagen. Jeg var stappa.

[AnonymBruker]

Tidligere har jeg brukt sukkerholdig mat de dagene jeg har hatt det slitsomt, og de dagene jeg har vært lei meg. Pluss når det har vært lillelørdag, og for å feire helga.

Nå teller jeg kalorier. Det tar tid å vende om tankegangen. Det handler mye om å være sterk psykisk føler jeg for å klare det, samt å ha en nær venn som støtter deg og oppmuntrer deg.

Sukker er egentlig fantastisk godt, men det er ikke alle som like lett klarer å begrense inntaket som de selv får i seg. Sukker kan også til tider være det eneste som gjør livet godt akkurat den dagen.

Anonymous poster hash: cf83a...aaf

[Gjest Nanne70]

Nå er det snart helg og jeg både gruer og gleder meg. Alt pga sukker. Er det mulig?? Skulle gjerne ønske at sukker ikke hadde så stor "makt" over meg.

Jeg prøver å si til meg selv at jeg ikke trenger spise sukkermat og godteri selv om det er helg, og en del av meg blir letta. Det føles godt! - mens den andre delen av meg blir stressa og skuffa av å tenke på at det ikke skal komme noe sukkerkick. Det å bøtte inn på sukker føles ut som en tvang for meg. Både noe jeg har veldig lyst til, men virkelig ikke vil! Cravingen føles som en slags tvang.

Jeg tror at jeg kan ha følelser i feks kakeselskap som andre mennesker kan ha der det serveres alkohol. Jeg VET at jeg burde ta 2 små kakestykker og kose meg med dem. Likevel tenker en del av meg at jeg ikke bør spise noenting fordi jeg da vet hva som kommer (kicket og tvangen). Den siste delen av meg roper ut: bøtt innpå, bøtt innpå! Kjør innom butikken etterpå og kjøp is og sjokolade også!

Jeg får besøk av familie imorgen og skal i selskap på søndag. Skal prøve å være snill mot meg selv idag og spise god og sunn mat. Jeg må øve meg på å få fredagsfølelsen UTEN mye sukker. Jeg har lyst å lære meg å slappe av og senke skuldrene uten sukker.

Anonymous poster hash: 93b5d...b9a

Litt seint ute i forhold til familiebesøk og sånt, men hva med å prøve deg på lavkarbokaker og hjemmelaget lavkarbosnop (mel- og sukkerfritt) når du skal kose deg litt ekstra? Kan hende det kan hjelpe, hvis du ikke er av dem som trigger på søtsmak.

[Pringle]

Når jeg tenker meg om gjelder det forresten ikke alle insulinresistente mennesker. Det gjelder de med tendens til å legge på seg, altså de som får insulinresistente muskelceller men ikke fettceller. Men det er de fleste insulinresistente.

Mer energi går til fettcellene enn til musklene og cellene som trenger energi. Så man sulter og blir feit på samme tid. Cellene som trenger energi får ikke energi fordi mye av energien går til lagring. Man blir sultnere og trøttere. Sultnere for å få inn energi til de viktige prosessene i kroppen og trøttere for å spare energi slik at man ikke sløser med energien.

Denne forteller det på en enkel måte:

Jeg har fått påvist at jeg er insulinresistent. Man måler c-peptid hos legen, og evt tar en glukosetoleransetest. Jeg har gjort begge. Min c-peptid var på 1,3 og glukosetoleransen husker jeg ikke, men den viste nedsatt glukosetoleranse, men ikke diabetes.

C-peptid på 1,3 sier legen at er OK. Men det er ikke det. For noen år siden var normalområdet 0,3-0,7. Så gjorde de en studie på hjertesyke middelaldrende menn og så at det var normalt å ha forhøyet c-peptid, så de økte bare normalområdet til 0,3-1,4. Det er like logisk som å si at det er normalt å være overvektig, så vi øker normalområdet for BMI til 18,5-30.0. Vips, så var det færre syke. Eller ikke...

Jeg har ingen diagnose i det offentilige helsevesenet (noen gode privatklinikker vet bedre og bruker det gamle normalområdet), men jeg vet selv at jeg er insulinresistent. På Fedon sine klinikker sier man at 0,7-1,0 er sannsynligvis insulinresistent. Over 1,0 er kraftig insulinresistent.

Dette var skremmende, men også så bra skrevet og interessant og treffende at du absolutt fortjener et svar og en takk! Jeg så en hel times youtube-video med Robert Lustig om dette temaet i går, og aha-opplevelsene sto i kø.

Jeg har vært sedat helt siden jeg var liten, har aldri skjønt vitsen med å fly hit og dit, eller kjent noen direkte glede over bevegelse (ikke den jeg måtte gjøre selv, ihvertfall, men jeg likte husker og karuseller og å kjøre fort). Nå som voksen kan jeg likevel kjenne velvære når jeg kommer i flyten og kjenner at jeg bruker kroppen og at den fungerer.

Jeg har tenkt på insulinresistens som "enten - eller", men det er nok grader av det. Og det er mulig å forbedre ved å spise sunnere (kutte ut sukker) og mosjonere, eller hva? Jeg har slett ikke den samme slappheten og sulten når jeg spiser sunnere (kutter ut sukker og ferdigmat), så jeg er ikke kjempeengstelig.

Min mor har hatt diabetes type 1 siden hun var liten, kan det ha hatt noen påvirkning på meg?

Til avsnittet over, mener du virkelig trøtt, som på norsk, lyst/trang til å sove? Eller slapp/sliten?