SUKKER. Hat/ elsk!

[AnonymBruker]

Her kan du dele dine egne erfaringer. Tråden er ikke ment for å belære eller kverulere eller fortelle hvor dumme vi andre er.

Mitt forhold til sukker er komplisert. Sukker gjør livet fint og livet ekstremt vanskelig for meg. Har etter hvert forstått at sukker er mitt dop. Derfor prøver jeg nå å kutte kraftig ned på "usynlig" hverdagssukker og velge mine sukkerinntak med omhu.

Har du også (som meg) vanskelig for å kontrollere deg når det gjelder mat med høyt sukkerinnhold? Jeg føler psyken min (og kroppen?) blir trigga når jeg får i meg feks en kjeks eller sjokolade. Kan gå flere dager i strekk uten å kjenne suget, men så snart jeg unner meg noe sukkerholdig så er det som om en bryter går av i huet mitt og jeg ender ofte opp med å fråtse og blir fysisk dårlig.

Dagen derpå - etter en stor sukkerfråtsting altså, kan være grusom. Jeg blir deprimert, fysisk elendig, hoven i kroppen, oppblåst, snufsete og vond i rygg, nakke og mage.

FLERE som kjenner seg igjen? Del gjerne hvordan du har det om du sliter med det selv + tips og solskinnshistorier

Velger å holde meg anonym.

Anonymous poster hash: 93b5d...b9a

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sånn veldig glad i sukker. Er mer salt-person.
Men jeg merker at hvis jeg spiser noe med mye sukker så blir jeg først veldig glad også veldig deppa etterpå. Blir også veldig trøtt etter jeg spiser noe med sukker...
Heldigvis har jeg nesten aldri søtsug.

Anonymous poster hash: 70a4f...b78

[Gjest Nanne70]

Merker det godt på kroppen hvis jeg spiser for mye sukker/raske karbohydrater. Blir oppblåst i kroppen "dagen derpå". Skal heller ikke mer enn en liten sjokoladebit til for at jeg sliter med søtsug resten av dagen, så jeg holder meg heller unna så godt jeg kan. Har også opplevd en gang etter en skikkelig sprekk der jeg fråtset i smågodt, at jeg nærmest følte meg fyllesyk dagen etter, så det er ikke tvil om at kroppen min har det bedre uten

[Amphitrite]

Har det på samme måte. Har blitt mye flinkere til å holde meg unna sukker i hverdagen og unner meg heller eple med kanel når suget tar meg. Kjøper også kun en LITEN mengde godteri på lørdager for at jeg ikke skal fråtse som en idiot, og det har gått ganske fint.

[Pringle]

Jeg blir altfor gira av sukker, ikke hyperaktiv, tvertimot blir jeg ekstremt daff - men synes det er altfor godt. Kan spise ubegrenset, blir ikke kvalm eller mett, blir aldri tilfredsstilt, fortsetter selv når jeg ikke kjenner smaken lenger. Helt til det er tomt. Etterpå får jeg skjelvinger, og så blir jeg sugen på mer. Så må jeg ha variasjon, det holder ikke med sjokolade, jeg må ha lakris, og fruktdrops, og karameller... Og potetgull. Is. Cookies. Tenker på det hele tiden, når og hvordan skal jeg få neste "dose"... Spiser i skjul... Skammer meg...

Dette er tegn på avhengighet. Fordi det ER avhengighet. Det er ikke kødd, dessverre. Jeg må holde meg helt borte fra alt dette. Styrer også unna ferdigmat, siden jeg har skjønt at dette inneholder masse (skjult) fett, sukker og salt, i tillegg til andre dritskumle stoffer. Når jeg lager maten selv, har jeg full kontroll. I unntakstilfeller kan jeg spise hos andre eller på restaurant, men jeg går ikke på McDonalds for å kose meg, liksom.

[AnonymBruker]

Jeg blir altfor gira av sukker, ikke hyperaktiv, tvertimot blir jeg ekstremt daff - men synes det er altfor godt. Kan spise ubegrenset, blir ikke kvalm eller mett, blir aldri tilfredsstilt, fortsetter selv når jeg ikke kjenner smaken lenger. Helt til det er tomt. Etterpå får jeg skjelvinger, og så blir jeg sugen på mer. Så må jeg ha variasjon, det holder ikke med sjokolade, jeg må ha lakris, og fruktdrops, og karameller... Og potetgull. Is. Cookies. Tenker på det hele tiden, når og hvordan skal jeg få neste "dose"... Spiser i skjul... Skammer meg...

Dette er tegn på avhengighet. Fordi det ER avhengighet. Det er ikke kødd, dessverre. Jeg må holde meg helt borte fra alt dette. Styrer også unna ferdigmat, siden jeg har skjønt at dette inneholder masse (skjult) fett, sukker og salt, i tillegg til andre dritskumle stoffer. Når jeg lager maten selv, har jeg full kontroll. I unntakstilfeller kan jeg spise hos andre eller på restaurant, men jeg går ikke på McDonalds for å kose meg, liksom.

kan jeg spørre om vekt, er du fornøyd med kroppen? Og slike dager, kan du skrive opp hva du kan spise og hvor mye i løpet av en kveld? Hahhaha ca sånn kan jeg holde på også, føler meg helt unormal.

Anonymous poster hash: 027e8...6d4

[AnonymBruker]

Jeg kan spise en hel pizza, hele skjokoladebarer, skiver med skjokoladepålegg/peanøttsmør, kjeks, yougurt blanda med skjokolade, is blanda med skjokolade og mye anna dritt som jeg finner. Og når jeg har "gitt etter" for suget, da spiser jeg og spiser jeg. Presser det i meg for å finne roen og tilfredsheten som jeg alltid tror/håper skal komme. Jeg smaker ikke maten en gang. Det går fort. Og spiser rundt 300-400 gram hver gang, selv om jeg for ikke så lenge siden spiste middag.
Etterpå kommer kvalmen og overmetteheten som får meg til å krumme ryggen og synes synd på meg selv. "Hvorfor gav jeg etter?"

Det skjer nå ca en gang i uken. Og tror det skyldes stress og nedstemthet. Når et eller anna ikke går som det skulle gjemmer jeg meg bort og spiser.

Akkurat nå er jeg 174 og veier 67-69 KG. Jeg har det siste året gått opp ni-ti kg. Jeg er flink til å trene og spise sunt utenom. Men disse fråtsedagene ødelegger alt for meg.

Jeg må finne en måte å komme over disse fjelltoppene uten å røre mat. Fordi det forverrer alt og for meg bare til å hate meg selv. Begynne å legge meg ned å prøve å slappe mest mulig av (selv om abstinensene prøver å ødelegge), jogge til musikk, ringe noen som kan roe deg ned?

Hvis noen har et tips eller to tar jeg gladelig imot.

Anonymous poster hash: f65fb...80f

[Pringle]

kan jeg spørre om vekt, er du fornøyd med kroppen? Og slike dager, kan du skrive opp hva du kan spise og hvor mye i løpet av en kveld? Hahhaha ca sånn kan jeg holde på også, føler meg helt unormal.

Nå veier jeg 75 kilo (160 høy), og jeg er ikke fornøyd med vekten - eller pukler her og der! Men jeg har begynt å mosjonere og kommet i bedre form og blitt mer opplagt i det siste, så kroppen responderer, og det liker jeg den for. Når jeg overspiser dritt, er det ikke noe som heter "kveld", her er det "maraton" som strekker seg over dager. Ligner på det AB imellom her gjør. Føler meg unormal jeg også når det står på, og ganske mismodig.

[AnonymBruker]

Jeg blir altfor gira av sukker, ikke hyperaktiv, tvertimot blir jeg ekstremt daff - men synes det er altfor godt. Kan spise ubegrenset, blir ikke kvalm eller mett, blir aldri tilfredsstilt, fortsetter selv når jeg ikke kjenner smaken lenger. Helt til det er tomt. Etterpå får jeg skjelvinger, og så blir jeg sugen på mer. Så må jeg ha variasjon, det holder ikke med sjokolade, jeg må ha lakris, og fruktdrops, og karameller... Og potetgull. Is. Cookies. Tenker på det hele tiden, når og hvordan skal jeg få neste "dose"... Spiser i skjul... Skammer meg...

Dette er tegn på avhengighet. Fordi det ER avhengighet. Det er ikke kødd, dessverre. Jeg må holde meg helt borte fra alt dette. Styrer også unna ferdigmat, siden jeg har skjønt at dette inneholder masse (skjult) fett, sukker og salt, i tillegg til andre dritskumle stoffer. Når jeg lager maten selv, har jeg full kontroll. I unntakstilfeller kan jeg spise hos andre eller på restaurant, men jeg går ikke på McDonalds for å kose meg, liksom.

Jeg har det også slik. Hvordan fikk du bukt med problemet? Jeg tror jeg spiser en del sukker fordi det har blitt en fysisk avhengighet, men også psykisk. Det dekker et behov for trøst/belønning som jeg ikke får andre steder. Skulle ønske jeg kunne hatt kjæreste og levd et normal liv istedet for å kose meg hjemme alene med sukkeret. Det er liksom så waste

Anonymous poster hash: 3234d...5cc

[Gjest Funky Punk]

Jeg klarer ikke å stoppe om jeg spiser sukker. Da spiser jeg til det blir tomt..

Enkleste for meg var å kutte det ut helt og totalt. Bare kutte ned fungerer dårlig her.

[AnonymBruker]

Nå veier jeg 75 kilo (160 høy), og jeg er ikke fornøyd med vekten - eller pukler her og der! Men jeg har begynt å mosjonere og kommet i bedre form og blitt mer opplagt i det siste, så kroppen responderer, og det liker jeg den for. Når jeg overspiser dritt, er det ikke noe som heter "kveld", her er det "maraton" som strekker seg over dager. Ligner på det AB imellom her gjør. Føler meg unormal jeg også når det står på, og ganske mismodig.

Jaja, skjønner det, men eksempel på alt du får i deg på en lørdagskveld?

Anonymous poster hash: 027e8...6d4

[AnonymBruker]

Huff, jeg trodde at det var snakk om Sukker.no i starten

Anonymous poster hash: f2d22...a05

[aquamarine]

Jeg klarer ikke å stoppe om jeg spiser sukker. Da spiser jeg til det blir tomt..

Enkleste for meg var å kutte det ut helt og totalt. Bare kutte ned fungerer dårlig her.

Litt kjipt å aldri få i seg det man syns er veeeldig godt vel?

[sullå]

Tidligere hadde jeg alltid lyst på noe søtt. Mett eller sulten, alltid! Jeg overspiste sjelden, men spiste snop stort sett hver dag. Spiste mye tyggegummi for å holde munnen opptatt.

Så sluttet jeg med sukker. Både vanlig sukker, og det som blir sukker i kroppen (karbohydrater). Nå har jeg nesten aldri søtsug. De få gangene jeg har det, holder det å ta en liten bit med veldig mørk sjokolade Nå er snop osv for søtt for meg, og det frister virkelig ikke å spise det. Men i blant hender det at jeg er steder hvor godis står framme. Tar jeg en ting, trenger jeg ikke mer. Å kun ta én har jeg aldri klart tidligere!

[aquamarine]

Tidligere hadde jeg alltid lyst på noe søtt. Mett eller sulten, alltid! Jeg overspiste sjelden, men spiste snop stort sett hver dag. Spiste mye tyggegummi for å holde munnen opptatt.

Så sluttet jeg med sukker. Både vanlig sukker, og det som blir sukker i kroppen (karbohydrater). Nå har jeg nesten aldri søtsug. De få gangene jeg har det, holder det å ta en liten bit med veldig mørk sjokolade Nå er snop osv for søtt for meg, og det frister virkelig ikke å spise det. Men i blant hender det at jeg er steder hvor godis står framme. Tar jeg en ting, trenger jeg ikke mer. Å kun ta én har jeg aldri klart tidligere!

Hvor lang tid brukte du på å få bort "tiltrekningen" og hvordan?

[sullå]

Hvor lang tid brukte du på å få bort "tiltrekningen" og hvordan?

Jeg la om kostholdet, og sluttet tvert med sukker. Lager all mat fra bunn, spiser ikke ris, pasta, poteter og mel, det er bare med på å trigge lysten på sukker. Spiser sjelden frukt (pga fruktsukker =sukker), men spiser litt klementiner nå om vinteren (maks en-to om dagen).

Det tok et par uker, i starten måtte jeg "jukse litt" med kaker laget med blant annet sukrin. Drakk vann, og holdt meg unna særlig med tyggegummi, hvis jeg ble veldig sugen på noe søtt.

[Gjest Funky Punk]

Litt kjipt å aldri få i seg det man syns er veeeldig godt vel?

Var litt vanskelig i begynnelsen, men nå savner jeg det ikke i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Jeg la om kostholdet, og sluttet tvert med sukker. Lager all mat fra bunn, spiser ikke ris, pasta, poteter og mel, det er bare med på å trigge lysten på sukker. Spiser sjelden frukt (pga fruktsukker =sukker), men spiser litt klementiner nå om vinteren (maks en-to om dagen).

Det tok et par uker, i starten måtte jeg "jukse litt" med kaker laget med blant annet sukrin. Drakk vann, og holdt meg unna særlig med tyggegummi, hvis jeg ble veldig sugen på noe søtt.

Hva spiser du? Du har "ideal"-kostholdet mitt, men jeg går liksom alltid tom for ideer etter en stund og havner tilbake der jeg var.

Anonymous poster hash: 3234d...5cc

[sullå]

Hva spiser du? Du har "ideal"-kostholdet mitt, men jeg går liksom alltid tom for ideer etter en stund og havner tilbake der jeg var.

Anonymous poster hash: 3234d...5cc

Frokost: Jeg blir ikke fort lei av å spise det samme, så mandag-fredag blir det som regel tyrkisk/gresk yoghurt fra Lindahls med hjemmelaget müsli (nøtter, frø, kokos og kanel), av og til bær.

Lørdag-søndag blir det gjerne egg og bacon, omelett, grøt (av mandelmel, kokosmel, kruskakli, smør og fløte), hjemmelaget brød/knekkebrød (av nøtter, frø og egg).

Lunsj: Egg, middagsrester, eller noe av det jeg nevnte til Frokost. Er stort sett mett etter frokost, men må spise litt før middag.

Middag: mye wok med kokosmelk, mos av brokkoli, blomkål, kålerabi. Blomkålsris. "Pasta" av sqash. Gratenger. Og kjøtt/fisk (laks i ovn med kremost er en vinner, lager en del kjøttboller med kjøttdeig (ikke mager), koteletter, kylling.. Taco med hjemmelaget wrap (den enkleste er egg, fiberhusk og fløte, stekt som pannekaker).

Lager en del "alt i ett-gryter", kjøtt og grønnsaker som stekes i smør, har i fløte, krydder, tomatpure.

Det er jo så mye godt å lage!

Endret 20. november 2013 av sullå

[Pringle]

Jeg har det også slik. Hvordan fikk du bukt med problemet? Jeg tror jeg spiser en del sukker fordi det har blitt en fysisk avhengighet, men også psykisk. Det dekker et behov for trøst/belønning som jeg ikke får andre steder. Skulle ønske jeg kunne hatt kjæreste og levd et normal liv istedet for å kose meg hjemme alene med sukkeret. Det er liksom så waste

Jeg tror jeg overspiser (forhåpentligvis kan jeg si "overspiste" for resten av livet) snop både av kjedsomhet, vane, latskap, fordi det alltid var lett tilgjengelig, fristende, og som en slags trøst.

Jeg vet ikke om jeg burde si dette, for det høres helt vilt ut selv om jeg vet at det er sånn for meg, men det som hjalp var å slutte hos psykologen, for samtalene med ham var altfor "koselige", de trigget de samme belønningssentrene som feks sjokolade gjør, det er de samme mekanismene: først forventningen, så ekstrem glede/søtsmak, det er ikke for ingenting at vi sier om enkelte mennesker at de er "søte"... Det ble så "altfor mye av det gode", for jeg vet at det jeg gjør og forteller om, ikke vekker noe i nærheten av så mye entusiasme, interesse og medlidenhet hos andre, "normale", mennesker. En time annenhver uke, og jeg vet at han snakker med meg bare fordi det er jobben hans... nedturen kom hver gang. Samme abstinensene og savnet, som både ble dempet og opprettholdt med sjokolade. Jeg skjønte det jo, men det var først da jeg ikke fikk igjen bukseknappen... at jeg bestemte meg for at noe drastisk måtte gjøres.

Så nå er det å gå og gå og gå, kjøpe rene råvarer, lage mat som er god og fristende, men ikke altfor god og fristende, spise måltider, flere om dagen...! Det blir jevnere blodsukker av det, jeg spiser også veldig lite hvete, bare litt pasta innimellom, kanskje har det noe å si? Jeg bruker i grunnen ingen lettprodukter, og likevel (eller derfor??) er det vanskelig å få i seg alle kaloriene jeg synes bør, når jeg spiser så bra (jeg synes jeg spiser bra). Porsjonskontroll hjelper meg å styre sult og metthet, noe som alltid har vært vanskelig for meg.

Det hjelper også å være oppmerksom på at produsentene av mat og godteri lever av dette, og deres jobb er å gjøre det mest mulig uimotståelig, for å selge mest mulig. Som forbruker må jeg beskytte meg. Når jeg er i butikken, styrer jeg blikket konsekvent vekk fra godte-, kjeks- og potetgullhyllene og går bestemt forbi isdisken. Jeg har ikke noe søtsug lenger, og maten har begynt å smake så intenst nå! Jeg har ingen fast snopedag, jeg lar heller anledningene by seg, jeg kan spise borte, bare jeg ikke gjør det ofte, og jeg er ganske bevisst på hva jeg velger og hvor mye jeg spiser.