Gå til innhold

Trøndere! Hvordan/hvorfor skriver dere..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har lagt merke til at trøndere skriver ord som f.eks. "mann" helt forskjellig når de skriver på dialekt.

Mann - mannj - mainn - mainnj - maijnn - majnn osv.

Her er det vel skrivemåten "mannj" og "mainn" som blir mest brukt. Det jeg lurer på er om det skrives forskjellig forskjellige steder i trøndelag? Eller om man bare velger en skrivemåte og holder seg til den? Eller om det er forskjell på uttalemåten?

Anonymous poster hash: 51395...c22

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er samme uttalemåte det referes til i alle eksemplene dine.

Årsaken til at det finnes veldig mange stavemåter, er jo bare at trøndersk ikke er et skriftspråk, og at det ikke er normert slik f.eks. bokmål er. Dermed blir det litt "fritt fram" for hvordan man skal transkribere denne konsonanten.

En annen ting er at det latinske alfabetet ikke har et eget symbol for denne språklyden, ettersom den ikke fantes i latin (tilsvarende slik det er for 'sj', som jo heller ikke har egen bokstav). Dermed må man forsøke å framstille uttalen ved hjelp av flere enn ėn bokstav. I spansk, hvor denne konsonanten også finnes, har de forøvrig tatt i bruk et diakritisk tegn (tilde), som plasseres over n'en. Kanskje det også kunne være en idė for gjengivelse av denne konsonanten i trøndersk?

Anonymous poster hash: 1e32a...4cf

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er samme uttalemåte det referes til i alle eksemplene dine.

Årsaken til at det finnes veldig mange stavemåter, er jo bare at trøndersk ikke er et skriftspråk, og at det ikke er normert slik f.eks. bokmål er. Dermed blir det litt "fritt fram" for hvordan man skal transkribere denne konsonanten.

En annen ting er at det latinske alfabetet ikke har et eget symbol for denne språklyden, ettersom den ikke fantes i latin (tilsvarende slik det er for 'sj', som jo heller ikke har egen bokstav). Dermed må man forsøke å framstille uttalen ved hjelp av flere enn ėn bokstav. I spansk, hvor denne konsonanten også finnes, har de forøvrig tatt i bruk et diakritisk tegn (tilde), som plasseres over n'en. Kanskje det også kunne være en idė for gjengivelse av denne konsonanten i trøndersk?

Anonymous poster hash: 1e32a...4cf

Jeg vil ikke si at det er samme lyd som den spanske ñ..?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si at det er samme lyd som den spanske ñ..?

Men det vil jeg. Pluss alle som har greie på uttale/fonetikk.

Hva mener du er forskjellen, forresten?

Anonymous poster hash: 1e32a...4cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes bare at n- og j-lyden høres veldig godt på spansk, mens de på trøndersk ikke er så lett å skille ut fra lyden hvis du skjønner :) Du har nok rett, men jeg synes det er en lydforskjell. Men så er jeg heller ingen ekspert på fonetikk.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men det vil jeg. Pluss alle som har greie på uttale/fonetikk.

Hva mener du er forskjellen, forresten?

Anonymous poster hash: 1e32a...4cf

Si det spanske ordet mañana og trøndersk mainn, så hører du forskjellen, spesielt hvis du kan både trøndersk og spansk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si det spanske ordet mañana og trøndersk mainn, så hører du forskjellen, spesielt hvis du kan både trøndersk og spansk.

Hehe, akkurat samme eksempelet som jeg tenkte på da jeg svarte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det vil jeg. Pluss alle som har greie på uttale/fonetikk.

Hva mener du er forskjellen, forresten?

Anonymous poster hash: 1e32a...4cf

Trøndervarianten er en palatal nasal og skrives fonetisk ɲ, på spansk skrives det fonetisk nj da lyden tydelig er satt sammen av n+j.

Anonymous poster hash: b824b...1b8

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si det spanske ordet mañana og trøndersk mainn, så hører du forskjellen, spesielt hvis du kan både trøndersk og spansk.

Dette er jo ikke parallelle eksempler, ettersom det for det spanske ordet dreier seg om en språklyd som står først i stavelser, mens den står i utlyd i det trønderske eksemplet ditt.

Anonymous poster hash: 1e32a...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, enten du spør en spansk eller en trøndersk fonetiker/fonolog, eller hvilken som helst annen fonetiker/fonolog, så ER dette altså den samme språklyden.

Anonymous poster hash: 1e32a...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg skal ikke kverulere mer på den samme språklyden som uttales forskjellig på ulike steder i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg kommer aldri til å forstå at det er samme uttale på "mainn" og mannj".

Det er ikke så veldig vanskelig, skjønner du, og dessuten ganske så logisk:

I og j er i utgangspunktet samme språklyd. Forskjellen er at i er vokal, og dermed stavelsesbærende (dette betyr at når man legger til en vokal, så får ordet enda en stavelse), mens j er konsonant, og dermed ikke stavelsesbærende.

Årsaken til at i/j brukes når man skal beskrive palatale konsonanter, er at de er - nettopp - palatale språklyder. Derfor er det på en måte naturlig å føye til i eller j til stavemåten når man vil angi f.eks. den siste lyden i trøndersk uttale av "mann".

Jeg skrev jo ovenfor at i er stavelsesbærende. Dette betyr altså at når man legger til en i, så får ordet enda en stavelse. Eksempel: "Ann" er et enstavelsesord, mens "Anni" er et tostavelsesord. Imidlertid har man også diftonger, som er to vokaler som står sammen, og som uttales på én stavelse. Dermed er både "ha" og "hai" enstavelsesord, til tross for at det siste ordet har en i på slutten.

Det er dermed i grunnen ganske naturlig at den palatale språklyden plasseres før n når det er en vokal man bruker (mainn), og etter n når det er en konsonant man bruker (mannj). Dettte på grunn av generelle stavekonvensjoner for norsk, hvor j gjerne kan komme etter n, men ikke før, og på grunn av at man ikke kan plassere i etter n her, da det ville blitt oppfattet som en ny stavelse (mann-i).

Håper dette var litt oppklarende.

Anonymous poster hash: 1e32a...4cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som trønder kan jeg fortelle at ñ og palatalisering på trøndersk IKKE er samme lyden. Grunnen til at man ikke er helt enige om hvordan skal skrive det når man skal skrive på dialekt (trøndersk er jo som kjent ikke et skriftspråk) er at lyden verken er en i foran n eller en j etter n, men en egen lyd. Så har folk ulike oppfatninger om hva det høres mest ut som. Jeg har hørt ikke-trøndere prøve å si "mainn", og de sier enten "ma-inn" eller "mann-j", som begge to er feil.

Gir det mening?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som trønder kan jeg fortelle at ñ og palatalisering på trøndersk IKKE er samme lyden. Grunnen til at man ikke er helt enige om hvordan skal skrive det når man skal skrive på dialekt (trøndersk er jo som kjent ikke et skriftspråk) er at lyden verken er en i foran n eller en j etter n, men en egen lyd. Så har folk ulike oppfatninger om hva det høres mest ut som. Jeg har hørt ikke-trøndere prøve å si "mainn", og de sier enten "ma-inn" eller "mann-j", som begge to er feil.

Gir det mening?

Det er helt klart at hverken mainn eller mannj angir nøyaktig hvordan dette ordet uttales på trøndersk. Allikevel - ettersom vi jo stort sett bare har det latinske alfabetet til rådighet når vi skal angi uttalen, synes jeg at begge disse er greie nok.

At folk som ikke har denne konsonanten i talespråket sitt ofte uttaler den feil, blir en litt annen sak etter min mening.

Anonymous poster hash: 1e32a...4cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...