AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #1 Skrevet 17. november 2013 Hei. Jeg er ei jente som for fire år siden begynte å få angst. Den kom sakte men sikkert. I begynnelsen klarte jeg å hanskes med den og det gikk forsåvidt greit. Jeg klarte meg på jobben, hadde venner, giftet meg og begynte å tenke på å stifte familie. Første gangen jeg ble gravid, opplevde jeg SA. Etter 3 mnd. ble jeg gravid igjen, men opplevde SA på nytt. Etter det så kom angsten mye sterkere på meg gå jeg til slutt ikke kunne hanskes med den. Jeg begynte å få dårlig selvtillit, føle at jeg ikke gjorde god nok jobb da jeg var på jobb, følte sterk uro og angst i jeg hver dag. Til slutt måtte jeg sykemeldt meg, fordi jeg var redd for å eksplodere på jobben, jeg hadde ikke tro på meg selv lenger, var alltid redd for å miste kontroll. Fortalte alt til legen, og ville ha proff hjelp. Legen min henviste meg rett til psykiater hvor jeg gikk i 6 mnd. Det hjalp ingenting, for det eneste hun gjorde var å tvinge meg på antidepessiva ( Cipralex ) og tvinge meg ut i jobb. Selv om jeg sa at jeg har angst for medisiner, for bivirkninger og virkninger, og angst for å kaste opp. Jeg får panikk hvis jeg må kaste opp Men hun ga seg ikke, og jeg måtte slutte hos henne, og det var hun også enig i. Legen henviste meg til Dps, og etter et par mnd. ventetid kom jeg inn, til psykiater igjen. Har gått til hn i 7 mnd, uten noe hell, føler jeg. Det hjelper meg når jeg går en gang i uken til samtale, det er gildt å få det ut, men bortsett fra det, så står jeg fast. Hn har ikke tvunget meg på medisiner, men de siste 2 mnd har jeg fått en medisin. Det er for at det skal hjelpe meg på nattesøvnen og at jeg ikke skal føle meg nede hele tiden. Alle medisiner har bivirkninger og denne har også det. Og jeg tør ikke!!! Nå hver gang jeg går til samtale, har jeg fått beskjed om å ta med medisinen, for å legge den på bordet, mens vi snakker. Ellers står den i skapet. Jeg har ikke noe liv, det vet jeg men jeg har så angst for å ta den. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Og hn har sagt at om fire mnd. så må jeg begynne å komme meg tilbake i jobb. Dette er andre året jeg er på Aap. Og jeg er nå enda mer stresset. Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, kanskje blir det lettere, vet ikke. Håper at dere gadd å lese gjennom det og ikke vil være fordømmende mot meg, jeg fordømmer meg mer enn noen andre kan. Jeg føler at disse 3 årene har bare gått forbi, og jeg står å ser på det. Anonymous poster hash: 4cb24...3ab
AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #2 Skrevet 17. november 2013 Beklager skrivefeil, skriver på IPad.Anonymous poster hash: 4cb24...3ab
AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #3 Skrevet 17. november 2013 Om du er skeptisk tail medisiner, vil kanskje en psykolog passe bedre enn en psykiater.mda kan man fokusere på samtalebehandling, og kun henvise til ekstratime hos psykiater om du skulle ombestemme deg i forhold til medisiner. Psykiatere er gjerne veldig medisin-orientert, siden de er leger. Psykologer fokuserer mer på den terapeutiske samtalen. Kanskje du kan få snakke med en psykolog ved dps der, eventuelt kan selvsagt også psykiateren gi psykoterapi. Det kommer an på om du har kjemi med hn du snakker med nå. Ellers er det ikke verre enn å prøve medisinen og så slutte om det inntrer bivirkninger. Medisiner hjelper mange, men da i kombinasjon med psykoterapi.Anonymous poster hash: bf448...29f
AnonymBruker Skrevet 19. november 2013 #4 Skrevet 19. november 2013 Hvorfor vil du ikke ta sjansen på å gjøre livet ditt bedre? Er det virkelig verre å bli svimmel i et par uker enn sånn som du har det nå? Cipralex fjernet angsten min fullstendig, og fikk meg tilbake på jobb. Anonymous poster hash: 431f2...5a0
flinkeceline Skrevet 19. november 2013 #5 Skrevet 19. november 2013 Kanskje du burde å søke om alternativ behandling. Akupunktur, naturmedisin og slike ting.
AnonymBruker Skrevet 19. november 2013 #6 Skrevet 19. november 2013 Jeg har det på akkurat samme måten. Ikke redd for oppkast ,men livredd medisiner og da spesielt antidepressiva :-( Har lest for mye skremselspropaganda på nett. Så jeg har låst meg helt inne, ikke kontakt med noen, full i depresjon og sterk angst. Har på en måte godtatt at mitt liv er over. Anonymous poster hash: 44d6d...073
AnonymBruker Skrevet 19. november 2013 #7 Skrevet 19. november 2013 Jeg er bipolar og var i mange år skeptisk til å bruke medisiner, men til slutt var jeg så dårlig at jeg sluttet å fungere. Hadde gått til psykolog tidligere, men dette alene hjalp ikke meg. Til slutt følte jeg at jeg ikke hadde noe å tape, det kunne uansett ikke bli verre. Jeg ble ikke frisk over natten, faktisk tok det meg 7 år før jeg kom meg ut i 100% jobb igjen! Men jeg hadde aldri i verden klart dette uten medisinene. Nå har jeg vært fullstendig medisinfri i over 2 år. Før dette så gikk jeg på meidisiner litt nå og da når jeg hadde behov for det. Terapi er hardt og medisiner kan gjøre en stor forskjell. Nå har jeg ikke lenger noen kvaler med å bruke medisinene. Kjenner også godt når jeg trenger den sånn at jeg kan begynne å ta dem igjen før jeg forsvinner helt ned i kjelleren igjen. Jeg føler at jeg har mistet 7 år av mitt liv, og jeg akter ikke miste flere år. Anonymous poster hash: 2810a...962 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2013 #8 Skrevet 19. november 2013 Kan du overtale legen til å la deg bruke johannesurt i stedet, om du tør bruke det? Terskelen din for å prøve urtemedisiner er kanskje ikke like høy som for antidepressiva. http://www.lommelegen.no/artikkel/johannesurt-lindrer-depresjoner Anonymous poster hash: bc523...ce7
AnonymBruker Skrevet 19. november 2013 #9 Skrevet 19. november 2013 Kan du overtale legen til å la deg bruke johannesurt i stedet, om du tør bruke det? Terskelen din for å prøve urtemedisiner er kanskje ikke like høy som for antidepressiva. http://www.lommelegen.no/artikkel/johannesurt-lindrer-depresjoner Anonymous poster hash: bc523...ce7 Johannesurt er bare tull. Har prøvd det selv, ingen effekt. Fungerer kanskje om man har en moderat/lett depresjon, men virker ikke som om det er det TS har. Anonymous poster hash: 2810a...962
AnonymBruker Skrevet 19. november 2013 #10 Skrevet 19. november 2013 Johannesurt er bare tull. Har prøvd det selv, ingen effekt. Fungerer kanskje om man har en moderat/lett depresjon, men virker ikke som om det er det TS har. Anonymous poster hash: 2810a...962 Det at den ikke fungerer på deg betyr ikke at det er tull. Johannesurt er det mest foreskrevne middelet mot depresjon i Tyskland, og jeg tror de vet hva de driver med. Ta heller og les linken. Anonymous poster hash: bc523...ce7
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå