Leve livet eller bli ferdig med utdannelsen?

[AnonymBruker]

Studerer realfag og tenker å ta erasmus utveksling neste semester, for å lære et nytt språk og en ny kultur. Det er også denne personen som jeg har et svært godt forhold til, som var i Norge på utveksling Det viser seg da at jeg må ta et år ekstra, fordi det er et fag som går på våren som jeg må ta her i Norge (lab).

Jeg er 23 år og folk jeg gikk på skole med begynner å bli ferdig med masteren sin. Jeg hadde planer om å jobbe etter bachelor, reise litt, for så å ta master et til to år seinere.

Jeg vil ikke føles som en sinke i studiesammenheng, samtidig har jeg tatt 180sp allerede etter fem semester. Vist jeg utsetter voksenlivet lengst mulig så begynner jeg å bli ganske gammel etterhvert. Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 616c0...fca

[Gjest HappyWaffle]

jeg har alltid angret på at jeg ikke har kommet lenger i utdannelsen. er 22 år å ikke ferdig med videregående en gang...

[Marie90]

Ville dratt ut. Å være i utlandet er både berikende og en fordel jobbmessig. Og du er ung.

[AnonymBruker]

Det jeg tenker også, men kan legge til at jeg har foreldre som presser på for at jeg skal bli ferdig og finne en bra betalt jobb.

De jeg studerer med er stort sett to år yngre enn meg og nesten uten unntak så skal de begynne rett må master eller gå rett ut i jobb.

Føler derfor at alle andre blir noe, mens det fortsatt er lenge til jeg eventuelt blir noe.

Anonymous poster hash: 616c0...fca

[Gjest bustyvel]

Ta et år i utlandet, det kan være et pluss for senere jobbsøking med litt verdenserfaring og språk-kunnskaper. Bare du ikke ligger på en strand og drikker paraplydrinker hele året, liksom

[globalagogo]

Du får ikke gjort det når du sitter med tre barn og fulltidsstilling i hvertfall - ville reist nå jeg:)

[Sissan1]

Jeg er over 40, og var ferdig masterutdannet som 22-åring. Jeg angrer ikke pp at jeg kjørte hardt, men om jeg skulle levd livet om igjen ville jeg prioritert å reist utenlands og fått med meg erfaringen det gir. Kanskje også jobbet noen år mellom bachelor og master.

Har du lyst på utveksling for egen del ville jeg kjørt på. Gjør du det kun for å treffe igjen noen, ville jeg heller tatt en ferietur og gjort det

[Gjest Gjest]

Ta masteren utenlands?

[Gjest Badabing]

Jeg ville reist. Jeg angrer på at jeg ikke reiste mer før jeg fikk så mange forpliktelser. Alt det andre er mulig å få til senere.

[Gjest Sagarmatha]

Jeg er 23 år og folk jeg gikk på skole med begynner å bli ferdig med masteren sin. Jeg hadde planer om å jobbe etter bachelor, reise litt, for så å ta master et til to år seinere.

Jeg vil ikke føles som en sinke i studiesammenheng, samtidig har jeg tatt 180sp allerede etter fem semester. Vist jeg utsetter voksenlivet lengst mulig så begynner jeg å bli ganske gammel etterhvert. Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 616c0...fca

Kom deg ut. Studenttiden er ideell for å utforske verden og deg selv. Du skal tidsnok bli "voksen" og etablert. Det haster ikke med huslån for en 23åring. Gjennomsnittsalderen for studenter har vel i dag passert 30 år, så sinke er du ikke.

[Ruby_Tuesday]

Jeg har vært på utveksling gjennom Erasmus, og det var en helt fantastisk opplevelse. Angrer ikke ett sekund!

[Gjest ghej75]

Er du helt sikker på at du ikke kan få til en ordning slik at du får tatt tilsvarende labkurs i utlandet? Finnes det noen mulighet for at du kan begynne på master om du bare mangler ett kurs? Snakk med studieveileder! Det kan være vanskelig å reise senere i livet over så lang tid som et semester. Jeg synes du skal gripe muligheten .

[AnonymBruker]

Synes det virker som du allerede har kommet ganske langt. Jeg var ikke ferdig med master før jeg var 27, og jeg har flere venner som fullførte master når de var rundt 30. Noen ganger angrer jeg på at jeg brukte lang tid men andre ganger er jeg glad jeg kunne leve det "frie" studentlivet så lenge.

Anonymous poster hash: 39c35...1c9