Dreit jeg på draget? (taushetsplikt)

[AnonymBruker]

Jeg er fersk i omsorgsyrket. Jeg kom hjem fra jobb veldig sent i dag, og kjæresten lurte på hvorfor jeg kom hjem så sent. Han kan være litt småsjalu, men aksepterer alltid en grei forklaring. Så jeg forklarte han hvorfor jeg kom for sent hjem. Men jeg lurer på om jeg kanskje ikke forklarte litt vel mye?

Jeg sa at jeg var for sen fordi jeg måtte hjelpe en pasient (nevnte ikke navn eller alder eller avdeling) med å gjøre et generelt gjøremål (ingenting intimt eller personlig, bare hente en vanlig gjenstand som forsvant under en sofa). Gjenstanden var veldig triviell, så kjæresten spurte hvorfor det var så grusomt nøye for pasienten at tingen ble plukket opp. Så forklarte jeg at pasienten har den og den diagnosen, og at derfor kan slike ting ta tid, og at det å miste den tingen kan utløse mye frustrasjon for vedkommende, så derfor måtte jeg være igjen for å roe ned vedkommende. Jeg vil ikke utbrodere noe mer, men det var det var liksom den informasjonen som glapp ut. Jeg nevnte ingenting mer. Dreit jeg skikkelig på draget nå? Jeg føler meg ihvertfall svært uprofesjonell.

Anonymous poster hash: ecd70...d10

[Gjest iGirl]

Det er helt innafor å fortelle om en slik triviell opplevelse til sin partner, så sant man ikke nevner navn på pasienten.

Endret 16. november 2013 av iGirl

[#Sunrise]

det går nok bra:) men til neste gang, er du i tvil så ikke si noe:)

[AnonymBruker]

Nei, du dreit ikke på draget. Det er lov å snakke om sykdommer, og om en person bare du ikke nevner navn, alder eller sånne ting, sånn at folk kan gjenkjenne at det akkurat var den pasientene du snakka om.

Er det få folk med den sykdommen og mange vet hvem personen er, så er det kanskje ikke så lurt. Men i følge meg har du ikke gjort noe galt. Jobber selv i omsorgsyrket.

Anonymous poster hash: abaf8...50c

[Gjest Eurodice]

Ja, du var uprofesjonell. Det glapp for deg. Kjæresten din har ingenting med hvorfor du er senere hjemme enn du pleier, når du forklarer i korte trekk hva som skjedde. Nærmere enkeltheter vedrørende denne pasienten har han ingen rett til å spørre om. Til en annen gang, pass på hvor mye du forteller. Du har taushetsplikt. Det gjelder også overfor partner.

Endret 16. november 2013 av Arabella

[AnonymBruker]

Ja, du var uprofesjonell. Det glapp for deg. Kjæresten din har ingenting med hvorfor du er senere hjemme enn du pleier, når du forklarer i korte trekk hva som skjedde. Nærmere enkeltheter vedrørende denne pasienten har han ingen rett til å spørre om. Til en annen gang, pass på hvor mye du forteller. Du har taushetsplikt. Det gjelder også overfor partner.

Det gikk jo ikke ut på taushetsplikten det der. Han aner jo ikke noe om hvilken person det der var. kan jo være hvem som helst..

Anonymous poster hash: 56e22...623

[Krysanti]

Jeg ville ikke ansett dette som brudd på taushetsplikten. du forteller ikke noe kritisk informasjon, og heller ikke noe gjenkjennelig. at du forklarer typiske trekk ved denne sykdommen er ikke det samme som å bryte taushetsplikten.

[absinthia]

Jeg lærte hos foreleseren i yrkesetikk at dersom en ikke nevner navn og personen kan forveksles med 6 personer eller mer ut fra gitte opplysninger , så er det ikke et brudd på taushetsplikten.

[Gjest Heartbeat]

Så lenge dette ikke er en spesifikk sykdom som lett gjenkjennes på en person og du ikke nevner \navn eller alder, har du ikke brutt taushetsplikten

[AnonymBruker]

Dette er ikke et brudd på taushetsplikten, men jeg ville nok holdt litt tettere på informasjonen i fremtiden. Han har da ingen verdens ting med dette å gjøre. Det holder lenge å si at man ble opptatt med noe på jobben hvis han spør hvorfor du er for sen - hvis ikke dét er godt nok, så er det partneren din det er noe galt med.

Anonymous poster hash: 85efe...8ab

[Kontormus]

Jeg mener også at du er innafor, men når alt dette er sagt så må kjæresten din skjerpe seg!

Tror kanskje jeg har tilsvarende jobb som deg, og jeg kan forsikre om at jeg aldri hadde tolerert en partner som krevde å vite om hvem, hva eller hvordan i min arbeidssituasjon!

[@Maja]

Det du fortalte er heilt ok. Å kalle det uproffesionelt er bare tull!

Så lenge du ikkje nevner personopplysninger (navn, bustad osv), og den du omtaler ikkje kan identifiseres ut frå det du seier, så har du ikkje kryssa noko grenser.

Men du bør gjerne ta deg ein prat med kjæresten, og fortelle at han ikkje kan vente å få vite detaljer om kva du gjer på jobb, uavhengig om du er sein eller ikkje. For det første er det overkontrollerande av han at du må forklare deg For det andre bør du venne deg til å sei minst mulig, så risikerer du ikkje at det glipper ut noko meir alvorlig ein anna gang.

[Gjest bustyvel]

Jeg ville heller ha bekymra meg for at jeg hadde en i overkant kontrollerende og sjalu kjæreste jeg da. Han har ingenting med hva du gjør på jobb, har han vel???

[AnonymBruker]

Sånn for nysgjerrighetens skyld i forhold til partner og taushetsplikt. Hvis en omsorgsarbeider opplever noe rystende på jobb. F.eks å finne en person død i en blodpøl hvor personen er ille tiltredt. Dette er jo noe som kan gå veldig inn på en selv om man i utgangspunktet skal være profesjonell. Jeg har forstått det slik at man har debrief etter slike rystende opplevelser, men hva er det da OK å fortelle en partner?

En partner vil jo merke at du er lei deg, rystet, oppskjørtet eller lignende. Dette er jo noe som kan vedvare over lang tid, man kan jo våkne med mareritt og slikt.
Som partner ville jeg ikke likt å bare få forklaringen "det var noe som skjedde på jobb" om partneren min tydelig slet med dette. Men hvor går grensen i et slikt tilfelle?

Anonymous poster hash: 18e79...dcf

[Kontormus]

Det står ingenting i instruksene om akkurat det, men nå skal pasientene være utredet når de mottar slike tjenester. Dvs. at hvis det foreligger mistanke om f.eks selvmordsfare så er ikke pasienten hjemme.

Det skjer imidlertid at en finner pasienter døde i hjemmet sitt, men da har vi rutiner på hvem vi kontakter og det skjer i en bestemt rekkefølge. Det skal mye til for at en opplever noe som kan bli traumatiserende, men skjer det er det arbeidsgiver som har ansvar for oppfølging av den ansatte.

[Midnanne]

Jeg reagerer mer på hvor kontrollerende typen din er, enn på graden av informasjon du gav han.

[Krinoline]

Pasienten din er på ingen måte identifisert, så taushetsplikten er ivaretatt. Kjæresten din høres kjip ut....

[lillsunshine]

Jeg lurer på om det er kommet nye regler for taushetsplikten ved noen omsorgssenter? Jeg mener at venninnen min fortalte dette, og jeg reagerte på hvor utrolig strengt det har blitt. Slik jeg forstod det skulle en helst ikke fortelle hva som skjer eller om diagnoser, selv om en ikke forteller navn og det kan identifiserer. Jeg stusset på det, siden jeg har jobbet i omsorgsyrket før og har vært veldig klar på reglene og har fortalt ting, men innenfor reglene.

Uansett om man har god grunn eller har opplevd noe rystende så bør det være lov å gi noen opplysninger til en partner som står en nær, og som har behov for å vite hvorfor man er i det og det humøret eller hvorfor man kommer så sent hjem. Dog i dette tilfellet høres partneren din litt vel sjalu ut. Men jeg lurer på HVOR mye sein du kan ha blitt? For jeg tenker det skal litt til før en partner reagerer på at du kommer sent hjem, og det høres litt pussig ut om ingen andre kunne overta din oppgave om du var 30 minutt overtid. Jeg har som regel alltid blitt sendt hjem noen minutter før tiden når nattevaktene kommer.

[AnonymBruker]

Gikk ut av helse og sosial i fjor og husker en av lærerne våre fortalte masse slike historier. Så lenge du ikke har sakt noe som gjør at han kan finne frem til at det er den og den personen har du ikke gjort noe galt, og du er absolutt ikke uprofesjonell!

Anonymous poster hash: 994ff...eae

[Ellevill]

Kjæresten din burde iaf skjerpe seg!