Skal jeg gi fra meg ringen ?

[AnonymBruker]

Jeg ville beholdt den og gitt den til datteren din. Blir et fint minne for henne å ha etter hun som hun så på som sin bestemor.

Anonymous poster hash: 3a128...53b

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt ringen til eksmannen.

Og som jeg skrev er det ikke på noen måte aktuelt. Vi er ikke skilt for moro skyld.

Kan du be eksmannen din gi ringen til kusina si?

Du er gift? Har du en egen ring som din datter kan få en dag?

Jeg ville gitt ringen i bankboksen tilbake til ekssvigerfamilien.

Jeg har egen ring nå så klart, men dette er jo faktisk ringen som min datter ser på som "bestemors ring" Min giftering har hun ikke noe sånt forhold til i det hele tatt.

Anonymous poster hash: dcd68...732

[Chloe-]

Nei det skjer ikke. Han gifter seg aldri igjen for det første, og hvorfor skal en eventuell ny kjæreste ha en ring fra en dame hun aldri har truffet? Det var jeg som fikk den i gave av svigermor. Hadde det ikke vært for at denne kusinen har blodsbånd til ringen ville jeg aldri vurdert å gi den fra meg.

Anonymous poster hash: dcd68...732

Selv om en eventuell ny kone aldri har møtt damen er det jo ganske symbolsk å la han få føre sin familiering videre innad i familien. Svigermor valgte jo ikke deg tilfeldig på gata, men ville at "sin sønns kone" skulle ha den.

Og hvordan kan du egentlig vite at han aldri kommer til å gifte seg igjen?

[AnonymBruker]

Jeg ville beholdt den og gitt den til datteren din. Blir et fint minne for henne å ha etter hun som hun så på som sin bestemor.

Anonymous poster hash: 3a128...53b

Ja jeg har mest lyst til det. På en måte. For det er mest sannsynlig sånn svigermor ville sagt jeg skulle gjort det dersom hun kunne sagt noe. Det kan hun jo ikke. MEn så er det dette med at kusinen har blodsbånd til ringens opprinnelige eier.

Anonymous poster hash: dcd68...732

[cassio]

Min datter har i hele sitt liv vært svigermors barnebarn, svigermor har ingen biologiske barnebarn etter seg fordi hun hadde bare ett barn selv (min eksmann) og han kan ikke få barn. Derfor var min datter barnebarn like god som noen. Jeg prøver ikke å være vanskelig her altså, jeg vil bare ha så namge synspunkter som mulig. Bør jeg spare ringen til min datter som snart er voksen eller bør den opprinnelige datterdatteren til ringeieren, altså kusinen, få den?

Anonymous poster hash: dcd68...732

Det var i grunnen det spørsmålet jeg svarte på. Jeg ville gitt ringen til kusina.

[AnonymBruker]

Selv om en eventuell ny kone aldri har møtt damen er det jo ganske symbolsk å la han få føre sin familiering videre innad i familien. Svigermor valgte jo ikke deg tilfeldig på gata, men ville at "sin sønns kone" skulle ha den.

Og hvordan kan du egentlig vite at han aldri kommer til å gifte seg igjen?

Jeg vet at han aldri gjør det. Gifter seg igjen altså. Take my word for it. Men du tenker ikke at min datter bør få bestemorens ring da? Hvorfor bør en ny kjæreste få ringen fremfor henne som svigermor så på som barnebarnet? Og uansett er det uaktuelt å gi den til eksmannen. Uansett.

Anonymous poster hash: dcd68...732

[AnonymBruker]

Ja jeg har mest lyst til det. På en måte. For det er mest sannsynlig sånn svigermor ville sagt jeg skulle gjort det dersom hun kunne sagt noe. Det kan hun jo ikke. MEn så er det dette med at kusinen har blodsbånd til ringens opprinnelige eier.

Anonymous poster hash: dcd68...732

Som du sier din ekssvigerfar har ikke blodsbånd til familien, din datter har heller ingen blodsbånd til din ekssvigermor, denne ringen er en arv fra generasjoner, jeg synes du skal heve deg over det som har vært og gi ringen til eksen din, du vet selv det er det eneste rette.

Anonymous poster hash: 16fa4...60b

[Chloe-]

Jeg vet at han aldri gjør det. Gifter seg igjen altså. Take my word for it. Men du tenker ikke at min datter bør få bestemorens ring da? Hvorfor bør en ny kjæreste få ringen fremfor henne som svigermor så på som barnebarnet? Og uansett er det uaktuelt å gi den til eksmannen. Uansett.

Anonymous poster hash: dcd68...732

Du fikk ringen i kontekst av å være "hennes sønns kone". Er du ikke det lenger blir ikke ringen din datters, hverken i blod eller tittel. Selv om de hadde god kontakt.

My two cents er at eks-ste-barnebarn ikke er den rette arvtager. Og at det rauseste hadde vært å gi den til din eksmann.

[nocebo]

Jeg hadde gitt den videre til din datter, hvis du føler deg overbevist om at det er det svigermor ville ønsket. For meg er familie så mye, mye mer enn blodsbånd.

[AnonymBruker]

Dette er ikke på noen måte en arvering, ei heller har den særlig markedsverdi utover gullvekten, bare sånn at det er helt tydelig. Jeg fikk ikke ringen fordi jeg var gift meg sønnen, men fordi jeg var der for henne og med henne i tykt og tynt på alle måter som venninne og stort sett eneste familiemedlemmet som brydde seg om henne. Vi jobbet sammen, shoppet sammen, dro på turer sammen, lagde middag sammen og gjorde massevis av ting sammen. Hun fikk aldri egne barnebarn og hun hadde bare en sønn hun hadde lite kontakt med (min eksmann). Kusinen har aldri møtt ringens opprinnelige eier, og hun hadde heller ingen kontakt med min svigermor (utover tre telefonsamtaler i løpet av de femten årene vi var gift). Og jeg sier igjen, å gi ringen til min eksmann er ikke på noen måte aktuelt. Jeggir fra meg ringen uten problemer dersom jeg får noen GODE argumenter for dette, men det syns jeg ikke at jeg har sett til nå. Begrunn gjerne hvorfor du mener som du gjør dersom du syns kusinen bør få ringen.

Anonymous poster hash: dcd68...732

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt den videre til din datter, hvis du føler deg overbevist om at det er det svigermor ville ønsket. For meg er familie så mye, mye mer enn blodsbånd.

Det er det for meg også. Jeg tenkte faktisk først jeg skulle pusse ringen og legge den i en fin eske, og så ta den med til begravelsen og kjenne på hva jeg syns da. For om kusinen ikke engang vil ta meg i hånden når jeg rekker den mot henne får jeg lissom mindre lyst til å gi den fra meg. Høres kanskje dustete ut men sånn er det jeg føler det. Men jeg er mest opptatt av å gjøre det -rette-, jeg vet bare ikke hva det rette er i denne saken.

Anonymous poster hash: dcd68...732

[Chloe-]

Når du sier at kusinen ikke har møtt damen virker det desto riktigere at din eksmann får den.

[AnonymBruker]

Når du sier at kusinen ikke har møtt damen virker det desto riktigere at din eksmann får den.

Jeg skjønner at du mener det, men det er altså ikke aktuelt. Kusinen har selvsagt møtt svigermor, men ikke mer enn et par ganger i voksen alder. Hun har ikke møtt sin bestemor på noe tidspunkt da hun var død før kusinen ble født.

Anonymous poster hash: dcd68...732

[frøkenkoz]

Behold ringen selv

[AnonymBruker]

Behold ringen selv

Kan du si noe om hvorfor du syns det .. ?

Anonymous poster hash: dcd68...732

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du spør, du bryr deg ikke om svara vi gir likevel. Du regnet vel med svara skule være at du skulle beholde den, når du ikke fikk det til svar...vel, behold en hvis det gir deg god samvittighet

Anonymous poster hash: 16fa4...60b

[nocebo]

Det er det for meg også. Jeg tenkte faktisk først jeg skulle pusse ringen og legge den i en fin eske, og så ta den med til begravelsen og kjenne på hva jeg syns da. For om kusinen ikke engang vil ta meg i hånden når jeg rekker den mot henne får jeg lissom mindre lyst til å gi den fra meg. Høres kanskje dustete ut men sånn er det jeg føler det. Men jeg er mest opptatt av å gjøre det -rette-, jeg vet bare ikke hva det rette er i denne saken.

Anonymous poster hash: dcd68...732

Jeg synes egentlig det høres ut som et greit sted å ta det fra. Da har du alle muligheter, og for min egen del er det gjerne lettere å bli sikker på hva jeg mener er riktig, mens jeg står i det, i stedet for mens jeg tenker alle hvisomattedersomatte-tankene i forkant.

[Teqi]

Ringen ble gitt til deg i vel viten om at hennes sønn ikke kunne få barn?

Da er ringen "gitt ut av familien"

i "mitt hode" er da ringen din, gidd deg i viten om at ringen da forlater familien.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du spør, du bryr deg ikke om svara vi gir likevel. Du regnet vel med svara skule være at du skulle beholde den, når du ikke fikk det til svar...vel, behold en hvis det gir deg god samvittighet

Anonymous poster hash: 16fa4...60b

He he jeg har ikke noe behov for å få smurt hverken samvittigheten eller noe annet, det ligger ikke der i det hele tatt.. Jeg bryr meg veldig om svarene som kommer men jeg ser ingen grunn til å skulle forholde meg til svar som byr på alternativer jeg har sagt ikke er aktuelle. Og så liker jeg godt å få begrunnelse på hvorfor folk svarer som de gjør. Skal jeg gi henne ringen bare fordi hun deler blod med en dame som hun aldri har møtt eller skal jeg gi den til min datter som da vi få arvet en ring fra sin bestemor?

Skal jeg la min datter arve en ring som opprinnelig er etter en dame hun ikke har hverken blodsbånd med eller har møtt, eller skal jeg gi ringen til kusinen som svigermor ikke hadde noe som helst kontakt med, sånn at kusinen kan gi den til sin datter om noen år?

Anonymous poster hash: dcd68...732

[AnonymBruker]

Jeg ville beholdt den og gitt den til datteren når hun ble voksen. Om kusinen spør etter ringen ville jeg revurdert å gi den fra meg.

Anonymous poster hash: bd84f...1d9