Er det tabu å være sliten?

[AnonymBruker]

Er det tabu å være sliten?

Jeg var mye mer sosial før. Men jeg var sosial med de "rette" personene. De jeg faktisk orket og ville være med ofte. De som ga meg mer energi og glede. Nå har jeg mistet flere av disse "rette" persoene pga. noen er flyttet til andre byer, utenlands osv. Så jeg er ikke like sosial med de lenger.

Jeg har andre venner. Men det er ikke alle jeg orker å være med så ofte. Noen suger energien ut av en og andre er opptatt med sitt, så det blir ikke så ofte.

Ikke er det alltid jeg orker å være sosial heller. Når jeg har litt tid til overs så er det faktisk bare herlig å få slappet av litt for seg selv.

Men så kommer noen personer å sier at en er blitt usosial og hvorfor en ikke er så sosial lenger. Jeg svarer det som er sant, at jeg har mye og gjøre og er sliten. Og derfor går den lille tiden av fritid jeg har til å slappe av for meg selv om samle litt energi. Ikke misforstå meg - jeg ikke deprimert eller noe. Jeg er glad, trener, shopper, venner i helger, andre aktiviterer osv. Så jeg kommer meg jo ut.

Men det er bare noen som ikke forstår seg på at man er sliten. De skjønner ikke begrepet. Og slutter ikke å mase når de får svar. Det er liksom ikke greit å være sliten en periode.

Jeg orker ikke å gjøre livet mitt så perfekt som mulig, bare for at folk skal tro at alt er perfekt.

Hva synes dere? Har dere merket at det ikke er ok å være sliten? Sliten betyr ikke automatisk sykdom/depresjon. De fleste er sliten i en periode, selv om det ikke går utover det daglige.

Anonymous poster hash: eab2e...0d7

[AnonymBruker]

Ja en skal helst ikke være sliten i det hele tatt. Jeg har vært mye sliten dette året også, og jeg kjenner meg selv og vet at det vil ta seg opp igjen senere. Inntil da er jeg sliten med god samvittighet og et glass med vin

Anonymous poster hash: d933b...8af

[Gjest Evans]

Jeg har ikke opplevd at det er tabu å være sliten. Syns jeg sier at jeg er sliten hele tiden egentlig, hehe

Men så kommer det sikkert an på hva slags mennesker man er med da. Mine venner er kanskje en hel gjeng med slitene folk, så hos oss er det helt greit

[AnonymBruker]

I min vennegjeng er det helt greit å være sliten.

Anonymous poster hash: 0c7d8...762

[The Kitten]

Jeg har venner som ikke helt forstår at fredag kveld er jeg ikke med på mye sosialt. Jeg er ofte sliten om fredagen, i tillegg til at jeg skal jobbe lørdagen. Da vil jeg heller slappe av hjemme foran fjernsynet, ta et varmt bad eller lese en god bok. Jeg er gjerne med på en kafétur eller noe annet smått, men ofte vil de ut sent om kvelden og drikke. Det har jeg dessverre ikke energi til. Selvfølgelig gjør jeg unntak, som til bursdager eller hvis det er noen jeg ikke har sett på lenge.

[AnonymBruker]

Sånn føler jeg det også. Føler jeg aldri får være i fred fordi det er et evig mas om å finne på noe. Misforstå meg rett, jeg er glad jeg har så mange venner å finne på ting med. Men fredag kveld f.eks liker jeg best å slappe av på sofaen med noe god mat og film, og starte lørdag morgen frisk og opplagt med trening.

Ofte innebærer sosiale aktiviteter med mine venner alkohol og da er hele helga ødelagt for min del. Jeg blir så utrolig sliten av alkohol! Men denne helga har jeg sagt NEI til alt, så får folk bare bli sure.

Er vannvittig sliten for tiden, mye å gjøre på jobb også er det generelt mye som skjer. Men mange av mine venner virker som sliter med å være alene, og skjønner ikke hvorfor jeg er mye sliten.

Anonymous poster hash: 99dd8...144

[Gjest FuturePrimitive]

Noen er jo utadvente personer, andre er mer innadvente. Man får bare finne ut av hva man selv er og hva man trives med, så får ANDRE takle det. Det er ikke du som skal takle andres krav i din egen fritid. Har noen problemer med at du liker å være alene en fredagskveld, synd for dem. Det er ikke ditt problem. Jeg tror det generelt er "tabu" å være en som trives aleine, eller være sliten for den saks skyld. Folk liker å fremstille seg selv som perfekte i sosiale medier, og man "juger så man tror det selv". Når man ser på seg selv som høyt oppe, så er det også naturlig å rakke litt ned på de som ikke har det like bra som en selv (selv om man egentlig ikke har det så bra i virkeligheten). Sånn er mennesker.

[Gjest ghej75]

Å, godt å ikke være alene om dette. De fleste venninnene mine har jeg hatt i mange år, og vi møtes kanskje ikke oftere enn hver tredje måned, og det er helt greit. Men så har jeg én som bare aldri slutter å foreslå å treffes gang på gang, og jeg kjenner at jeg får høy puls bare jeg ser det er en melding fra henne. Jeg har flere ganger prøvd å forklare at jeg er i en annen livssituasjon enn henne (jeg har masteroppgave, jobb og samboer, hun er singel og fulltidsstudent uten jobb), men jeg føler liksom ikke at det når inn, selv om hun sier at hun skjønner der og da. Hun er verdens hyggeligste ellers, så jeg orker liksom ikke å ta noe større oppgjør rundt det. Hadde en annen venninne som "heldigvis" flyttet til utlandet. Hun kunne finne på å si "sukk, du er jo ALLTID sliten, du".

Jeg prøver å være flink til å respektere andres livssituasjoner og ikke trenge meg på, for jeg vet hvor kjip man føler seg når man avviser folk gang på gang. Helt greit å spørre folk om de vil være med på ting, men får man ofte nei kan man kanskje heller vente på at denne personen foreslår noe selv. Jeg synes ikke vennskap kan måles i kvantitet.. sukk. Det er lov å være sliten og å føle at man får mer energi av å være hjemme enn sammen med andre. Uten å være syk, uten å ha barn, uten å ha noen grunn!