Ikke klar

[AnonymBruker]

Han sier at han liker meg, men at han ikke er klar for et forhold. Han vil heller ikke gi meg forhåpninger, fordi han ble dypt ødelagt ved forrige brudd. Hva bør jeg gjøre? Gi han tid?

Anonymous poster hash: edf47...c7f

[AnonymBruker]

Han sier at han liker meg, men at han ikke er klar for et forhold. Han vil heller ikke gi meg forhåpninger, fordi han ble dypt ødelagt ved forrige brudd. Hva bør jeg gjøre? Gi han tid?

Anonymous poster hash: edf47...c7f

Nei. Hold deg unna ham. Menn som kommer med den regla der er nesten utelukkende interessert i sex, men de liker deg ikke for den du er. Det betyr ikke at de ikke er klsre for forhold. Det blir de med en gang de treffer noen de liker.

Anonymous poster hash: df181...8f4

[AnonymBruker]

Nei. Hold deg unna ham. Menn som kommer med den regla der er nesten utelukkende interessert i sex, men de liker deg ikke for den du er. Det betyr ikke at de ikke er klsre for forhold. Det blir de med en gang de treffer noen de liker.

Anonymous poster hash: df181...8f4

Vi datet i en måned før vi hadde sex. Han er ikke typen som er ute etter dette. Han sier at han er glad i meg og at jeg er fantastisk, og at han kunne ønske han kunne love meg noe.

Anonymous poster hash: edf47...c7f

[AnonymBruker]

Ikke stress! Det er ikke garantert at han sier dette bare fordi han vil ha uforpliktende sex. Er også uenig i at man blir klar for et forhold med noen man virkelig liker!

Sa han ikke at han kom ut av et vanskelig brudd? Han er nok bare forsiktig!

Selv har jeg møtt en herlig mann, men av erfaring har jeg opplevd å gå for fort inn i noe som endte med brudd pga alle lovnader og forventninger som gikk begge veier.

Det er ikke negativt å ta det rolig!

Skal man nyte bli-kjent-perioden, kan man fint gjøre det uten å først lage "regler" som må følges!

Stol på magefølelsen! Hjertet takler jobben når det kommer til kjærlighet, hjernen er ikke eksperten på det området. (Å blande inn den blir som å be om at det skal være mer komplisert enn det trenger være.)

Analysering og overtolkning av signaler fører sjeldent med seg noe godt, spesielt ikke når det kommer til kjærlighet...

Det er ingen bestemt fasit, å følge en oppskrift er umulig. Som om vi skulle kutte av oss tær eller stappe bomull i skoa fordi vi alle skal passe str 38 i sko...

Vær der med han, nyt det, la hjernen tenke på helt andre ting, kjøp heller en bok med mattenøtter den kan bryne seg på!!

Anonymous poster hash: 7a280...357

[AnonymBruker]

Ikke stress! Det er ikke garantert at han sier dette bare fordi han vil ha uforpliktende sex. Er også uenig i at man blir klar for et forhold med noen man virkelig liker!

Sa han ikke at han kom ut av et vanskelig brudd? Han er nok bare forsiktig!

Selv har jeg møtt en herlig mann, men av erfaring har jeg opplevd å gå for fort inn i noe som endte med brudd pga alle lovnader og forventninger som gikk begge veier.

Det er ikke negativt å ta det rolig!

Skal man nyte bli-kjent-perioden, kan man fint gjøre det uten å først lage "regler" som må følges!

Stol på magefølelsen! Hjertet takler jobben når det kommer til kjærlighet, hjernen er ikke eksperten på det området. (Å blande inn den blir som å be om at det skal være mer komplisert enn det trenger være.)

Analysering og overtolkning av signaler fører sjeldent med seg noe godt, spesielt ikke når det kommer til kjærlighet...

Det er ingen bestemt fasit, å følge en oppskrift er umulig. Som om vi skulle kutte av oss tær eller stappe bomull i skoa fordi vi alle skal passe str 38 i sko...

Vær der med han, nyt det, la hjernen tenke på helt andre ting, kjøp heller en bok med mattenøtter den kan bryne seg på!!

Anonymous poster hash: 7a280...357

Takk igjen for svar. Men hvor skal jeg gå herfra? Jeg vil ikke miste kontakten med han. Er så redd for at han ser mørkt på alt som har med meg å gjøre i fremtiden, samtidig som han gir meg så mye når vi er sammen… Bør jeg la han få tid for seg selv, eller bør jeg/vi bare fortsette som før?

Anonymous poster hash: edf47...c7f

[AnonymBruker 42]

Ikke stress!.......

Anonymous poster hash: 7a280...357

+1

Fornuftig innlegg!

[AnonymBruker]

+1

Fornuftig innlegg!

Jeg stresser ikke. Kun inni hodet mitt. Vil bare at han ikke skal stresse. Redd han finner noen andre..

Anonymous poster hash: edf47...c7f

[AnonymBruker]

TS her. Han la også til at han har mange følelser inni seg, selv om det ikke ser ut slik fra utsiden.. Han sliter visst skikkelig med å skulle binde seg igjen.. Han er nok redd for å mislykkes igjen..

Anonymous poster hash: edf47...c7f

[AnonymBruker]

Hvis jeg landa på at dette er mannen for meg så ville jeg gitt han tid Definitivt.

Anonymous poster hash: 98c68...7bd

[AnonymBruker]

Hvis jeg landa på at dette er mannen for meg så ville jeg gitt han tid Definitivt.

Anonymous poster hash: 98c68...7bd

Takk for svar. Tid som i å ikke kontakte han så mye eller tid i å fortsette som før me dating? som jeg ikke vet hvor fører hen

Anonymous poster hash: edf47...c7f

[AnonymBruker]

Takk for svar. Tid som i å ikke kontakte han så mye eller tid i å fortsette som før me dating? som jeg ikke vet hvor fører hen

Anonymous poster hash: edf47...c7f

Fortsette som før

Men fått garanti med at vi er eksklusive (at han ikke ligger med andre damer).

Anonymous poster hash: 98c68...7bd

[AnonymBruker]

Hvis du ikke tør ta sjansen på at det ikke blir noe forhold, og egentlig har behov for forsikring kan det bli litt vanskelig å holde hunøret oppe, noe som igjen kan føre til rar stemning...

Men jeg synes det er en fordel for begge at han er forsiktig! Litt fordi han forteller at han virkelig satser når han blir trygg nok. (Noe som tar litt tid, han kan ha blitt veldig såret.)

Jeg mener i tillegg du burde ta det som en positiv beskjed til deg, at han ikke ønsker låse DEG fast i noe før DU vet hva du går til heller. Men det beste er jo egentlig at han vil holde disse betingelsene unna.

Å fastsette noe kan faktisk lage mye trøbbel.

Se det slik da; Det er mange som haster inn i et forhold uten å kjenne hverandre. "Overselge" seg selv for å vinne den andre er ikke uvanlig om målet er å binde seg raskest mulig. (Kanskje dette er litt av erfaringen han gjorde tidligere.)

Jeg synes det er en bra start om man bruker tiden på å virkelig lære å kjenne den andre, og legge vekk alt man har hørt et forhold skal være, og til hvilke tider man burde gjøre og si ditt og datt. Å ha en tidsramme på kjærlighet er umulig da alle er forskjellige, dessuten er det ikke antall dager som teller, men hvordan man ønsker bruke dagene sammen!

Det er jo ikke så rart vi blir usikre, det finnes jo mange "råd" og meninger om hvordan man bør gå frem. Det som er så leit er hvordan usikkerheten får oss til å lete etter svar alle andre steder enn det eneste stedet det ligger, relasjonen mellom de to menneskene det gjelder!

Vi burde stole mer på oss selv og ta stundene når de kommer, der og da. Å tråle gjennom nettsider, søke svar hos venner eller sammenligne med tidligere erfaringer vi har gjort er det ikke veldig mye fornuftig i er nå min mening...

"10 tegn på at han er en player", "Sånn avslører du hva han EGENTLIG tenker"... Det finnes så utrolig mange varianter av denne sorten.

Jeg har lest varianter om oss jenter også hvor det ikke er mye som stemmer med den jeg er, og jeg har bare gode hensikter, enda lista kanskje ikke passer..

Følg magefølelsen du, vær tilstede. La være å følge andres råd når det kommer til hva du skal føle, der er du selv eksperten! Ha det gøy, nyt stundene. Om det ikke skulle ende med giftermål, unger og volvo kan du ihvertfall ha en bra innstilling. Og skulle det gå skeis kan du allikevel ha vært akkurat den godjenta du er, og være forbanna stolt over at du hadde mot til å prøve!

Bekymring, å la deg selv føle du ikke er bra nok, lese deg klin tullete på lister og "tips" kan også være nok til at du bidrar til at stemninga blir så anspent at det bare må gå dårlig. Innstilling har mye å si!

Jeg har tråkka skikkelig i salaten der selv, derfor ønsker jeg virkelig at du våger å la dette være opp til dere to å finne ut.

(Møtte en vidunderlig mann, hadde en fin tid, så dukket grublinga opp. Fikk "råd" av venninner, leste alt jeg kom over av bullshit-artikler... Så fikk jeg ikke med meg hvor herlig han egentlig var, tolket ham etter alle malene, som tegnet et helt annet bilde.. Kort sagt ble jeg så usikker at jeg sendte ham avgårde. Ble sittende leeeenge med vondt, brukte artiklene som "bevis" for at jeg tok rett avgjørelse. Samtidig fortalte magefølelsen en annen historie og det tok lang tid før jeg svelget kamelen og innså hvor idiot jeg var som lot en sånn fin mann gå. Ihvertfall fordi jeg hørte på alt annet enn han og min egen magefølelse! Det er over ett år siden nå, og jeg savner han veldig fortsatt. Selv om han har ny dame nå er jeg ihvertfall glad for at jeg "ser" ham nå, og st jeg har lært hvor viktig det er å følge min egen magefølelse. Mange sier mye dumt, mye pga bitterhet...)

Jeg råder deg til å finne ut hvem du er, hvilke positive sider du har, la ham få en sjanse til å oppleve disse fine kvalitetene du har, nyte tiden med ham, gi blaffen i å diskutere det som skjer mellom dere med andre, glemme alle lister osv.

Antakeligvis er det mye tryggere for deg å tørre å være deg selv, våge å vise den jenta du faktisk er, uansett for hvor lenge det måtte bli! Tenk kvalitetstid! Klask deg tre ganger i bakhodet hver gang du vurderer sammenligne med noe som ikke er deres. ;-)

(Mest sannsynlig kan det være at han har møtt noen jenter som ikke har våget være seg selv, tenk om du er unik og helt fantastisk i hans øyne om du våger være positiv og ha en bra innstilling og faktisk tør være den du er, og blåser en lang marsj i hva andre råder deg til?)

Det kan være veldig verdt å ta sjansen med godt mot, det mener jeg er bedre enn å la andres negativitet gå inn på deg slik at du holder en bra sjanse på lang avstand.

Bedre å slippe noen nær komfortsonen sin for å kanskje oppdage hvor ekstra godt det kan bli å være deg fordi du våget, enn å holde gode menn på avstand fordi "man liksom skal det"...

Ønsker deg lykke til! Senk skuldrene,

Se deg selv i speilet, spør om du virkelig synes du fortjener sjansen, og om du er klar for å gi det en så god innsats som bare du kan gi, uten å gruble deg loco på hva utfallet måtte bli. Den tid den glede/sorg. :-)

*heier på deg*

Anonymous poster hash: 7a280...357

[314]

Litt skriveleifer i siste der...

-Og nå "glemmer" jeg trykke på anonymknappen bare for å liksom "væme" og være tøff!;-) ( "Anonymous"-eller ikke- poster hash: 7a280...357

[AnonymBruker]

Litt skriveleifer i siste der...

-Og nå "glemmer" jeg trykke på anonymknappen bare for å liksom "væme" og være tøff!;-) ( "Anonymous"-eller ikke- poster hash: 7a280...357

takk for svar.. gode ord. jeg sendte han en sms for noen timer siden, men han har ikke svart meg og han begynte på arbeid for 15 minutter siden.. hva kan dette bety? hva om han ikke svarer i det hele tatt?

Anonymous poster hash: edf47...c7f

[Gjest Awzm me]

Jeg tenker sånn at om han virkelig liker deg så vil han være med deg, og være klar for et forhold. Om han fremdeles ikke er klar, så liker han deg ikke godt nok.

[AnonymBruker]

Jeg tenker sånn at om han virkelig liker deg så vil han være med deg, og være klar for et forhold. Om han fremdeles ikke er klar, så liker han deg ikke godt nok.

Han vil se meg, det tror jeg. Han spurte sist, men det var før denne samtalen igår. Er bare redd for at ting ikke skal fungere, fordi nå er jeg så forelesket og knust på samme tid er helt ødelagt

Anonymous poster hash: edf47...c7f

[AnonymBruker]

Litt skriveleifer i siste der...

-Og nå "glemmer" jeg trykke på anonymknappen bare for å liksom "væme" og være tøff!;-) ( "Anonymous"-eller ikke- poster hash: 7a280...357

Kan du være parterapeuten min? Du hadde mange gode råd! Nesten så jeg skriver ned her.

Den begynner-fasen er så fordømra vanskelig. Skal - skal ikke. Klarer aldri å bli enig med meg selv, og klarer aldri være 100 % ærlig med han involvert. Hele tiden analyserer jeg stegene, hva-hvis, hva-om. Blæ! Hvorfor skal det være så vanskelig? :-D

Anonymous poster hash: f8672...14e

[AnonymBruker]

...Det er, jeg, "anonymbruker" som har skrevet innlegget over, men jeg er ikke TS, så det er klart

Anonymous poster hash: f8672...14e

[Gjest Awzm me]

Han vil se meg, det tror jeg. Han spurte sist, men det var før denne samtalen igår. Er bare redd for at ting ikke skal fungere, fordi nå er jeg så forelesket og knust på samme tid er helt ødelagt

Anonymous poster hash: edf47...c7f

Vel. For å si hvordan min tankegang hadde gått om jeg hadde vært i den situasjonen:

Hadde han vært forelsket og tenkt at deg vil han virkelig satse på å bruke mye tid på, så burde han også ikke være i tvil om at han vil være i et forhold med deg. Når han sier at han ikke er klar for et forhold, hva vil det si egentlig. Er han ikke klar for forpliktelse, eller er han ikke klar for å satse på deg?

Han sier han ikke er klar, når vil han da være klar? Om han kunne tenkt seg å være med deg lenge, typ flere år, så kommer han jo til å gå inn i et forhold etterhvert uansett, hva gjør han mer klar da enn nå, om han liker deg så godt nå at han skulle tenkt sånn. Så da betyr det at han ikke tenker sånn at han vil være med deg lenge. Holder han deg bare varm da? Et sted å få oppmerksomhet, omsorg og sex, et sted å føle seg trygg, men ikke et sted han vil satse på. Et sted som gjør at han har noen å være med, så han ikke er ensom, men ikke noe han vil satse på i det lange løp.

Om han virkelig hadde likt deg og ikke ville miste deg, så burde man ikke si noe sånt som at man "ikke er klar for et forhold", da viser han jo at han ikke er klar for et forhold med deg, og han risikerer jo å miste deg ved å si noe slikt også. Han liker deg nok, og sikkert betatt, men virker jo ikke som om han mener at du er noe å satse på.

Kan også hende han bare sa det fordi han er gutt, og de er som regel simple og overtenker ikke, og derfor mente at han liker å bli godt kjent med personen først, før man vil gå inn i et forhold, men brukte litt feil ord bare, eller fikk det til å høres feil ut.

[314]

takk for svar.. gode ord. jeg sendte han en sms for noen timer siden, men han har ikke svart meg og han begynte på arbeid for 15 minutter siden.. hva kan dette bety? hva om han ikke svarer i det hele tatt?

Anonymous poster hash: edf47...c7f

Uffda!!

Skjønner at du føler stress akkurat nå, og det er ikke vanskelig å forstå i det hele tatt!!

Prøv allikevel å puste litt, så skal jeg fortelle deg om en litt merkelig jente (jepp, meg) og alle de rare forestillingene som gjemte seg oppi hodet mitt en gang i tiden! Kanskje du kjenner igjen noen av dem, kanskje ikke. -Uansett vil du nok se at du er langt ifra rabiat akkurat nå, noen andre (meg igjen) var helt ekstremt ute å kjøre, nemlig! (Håper det er litt trøst.) :-)

Først vil jeg bare si at i dag, med all den teknologien som finnes, datingsider, facebook, snapchat (osv), er det langt ifra lett å være på dater'n. Rimelig lett tilgjengelighet på det motsatte kjønn, ikke sant?

Og like lett å frykte at den ene man vil ha kommer til å scrolle tommelen øm i jakt på andre damer om man blir mindre interessant? Kanskje enda mer stressende om denne ene vegrer seg for å binde seg til deg?

Vel... Slapp av!

Denne tilgangen har vel vært der både før og etter han traff deg?

Og dere har fortsatt kontakt? (Kanskje det ER en god grunn til det, og at du bekymrer deg så mye mer enn du trenger!!) :-)

Du skal tro jeg var ugjennkjennelig for ett års tid tilbake! Hadde det ikke vært for at jeg greide å renske opp på egenhånd og virkelig er takknemlig for det jeg vet om meg selv nå, hadde jeg vært altfor flau til å snakke om dette.

Jada, jeg hadde tatt til meg mange kommentarer fra andre om hvor elendig jeg var på forskjellige områder, og aksepterte dette som om dette var min egen sannhet. Noen var fra jenter som så meg som en konkurrent og derfor ville jekke meg ned noen hakk. Ikke alltid direkte, noen ganger som "fleip" foran andre, eller via venninner.(Ukjent?) Gutta var ikke så ille på kommentarene, der var det mer dårlige erfaringer som satt rimelig godt i meg. Bildet jeg hadde på meg selv var ille, og det verste var at jeg lot det være opp til andre hvordan jeg så meg selv.

Bekreftelse fra gutta var stas, jeg søkte råd fra venninner om alt fra klær, hår, hvordan jeg burde oppføre meg. Og selv om mange råd ga meg en dårlig følelse, fulgte jeg dem blindt.

Ville jo folk skulle like meg best mulig. Og andres mening hadde mye å si!

Litt teit at folk var forskjellige, så meningene skiftet veldig ofte...

Felles for alt var at jeg hadde magefølelsen der, den sa ifra hver gang noe ikke stemte, men jeg hørte ikke.

Forstod ikke hvorfor jeg var så stressa alltid, eller hvorfor jeg var så redd for å ikke være bra nok.

Så jeg forandret meg selv så jeg ikke kjente meg igjen.

Flau over interesser, tilpasset meg veldig etter de jeg hang med, og den aller verste tingen jeg gjorde;

JEG SUGDE TIL MEG "KUNNSKAP" OM HVORDAN FOLK FREMSTOD, OG HVA SOM "EGENTLIG" VAR DERES SANNE ANSIKT!

Spill , kroppsspråk, alle erfaringer fra meg selv og andre om folk jeg kunne sette i en eller annen bås (mammadalter, playere, hvasomhelst annet) i forskjellige situasjoner, dette ble jeg så "god på", at jeg kunne endre oppførsel etter de forskjellige typene slik at jeg kunne være ett skritt foran helt trygg så de ikke kunne såre meg på noen måte.

Ganske ille at jeg trodde jeg beskyttet meg selv, når sannheten var at for hver ny "karakter" jeg lærte å kjenne ble jeg mer nervøs enn jeg allerede var.

-Ikke så rart når jeg hele tiden måtte spille en rolle som ikke var meg for å ikke vise hvem jeg var til feil personer...

Jeg tror ikke jeg var alene om å være en "menneskekjenner", men jeg var kanskje veldig ekstrem i forhold til mange.

Og så utrolig besserwisser på det feltet! Eksperten...

Dette ble utrolig slitsomt fordi jeg vrukte så mye energi på å lære meg hvem andre var, og hadde ikke peiling på hvem jeg selv var. Og det var jo egentlig derfor jeg var usikker.

Stadig skulle endre meg, fokus på andre hele tiden. "Peke på andre for ikke bli pekt på selv", trygt det..

Vennskap ble anstrengt fordi jeg alltid skulle "tolke" alt. "Hva mente hun med det, var det en skjult beskjed?"

Uansett forhold, ble ikke akkurat noen idyll med antennene ute hele tiden... Sjekka jo til stadighet på nettet om hvordan tolke det og det...

Slappet aldri av. Alltid "litt usikker", alltid på vakt, klar for å dukke unna slag, gjerne godt forberedt til forskjellige tilstelninger..

Paranoid.

Engstelig.

Redd for hva som kom til å bli sagt eller gjort i sosiale lag...

Slik var jeg anspent, koste meg ikke slik jeg egentlig burde gjort. Og etter å ha spilt alle rollene var jeg redd for å ha BLITT TOLKET FEIL. Ser du idiotien??

Møtte mannen jeg snakket om, ble ikke noen happy ending, gikk rett i kjelleren.

Vennene mine stilte ikke opp, derfor stod jeg helt alene.

FLAKS FOR MEG!:-)

Etter å ha sutret ferdig over hvorfor "alle bare ga f*** i meg", forstod jeg at det var JEG som hadde gitt f*** i dem, og meg selv!!

Hvem var jeg igjen? Hm.

Bestemte meg for å kaste alle gamle idiotmønster, la fokuset heller være på finne meg selv igjen. Skrellet av meg innøvde roller.

Jeg skjønte at jeg hadde bedt om "falske vennskap" hele veien. For HVOR EKTE var JEG??

Ble nesten litt forundret over hvor lett det var å bare være meg selv. Og hvor lett det var å gi blaffen i andres meninger.

(Så mange spill jeg spilte, klart andre også kunne gjøre det. Og siden jeg skjønte hvorfor, på grunn av usikkerhet, var det ikke lenger noe vits i å ta seg nær av noe ANDRE mente om MEG. Innså at det var usikkerheten som snakket, husket hvor ekstrem jeg selv var.)

Så lenge jeg var meg selv var magefølelsen min også på mitt lag. Dårlig samvittighet var borte. Samtidig fikk jeg oppriktig interesse for vennene mine. Ikke for hverdagsdramaene deres, langt ifra. Men for dem som personer. Samme om de var usikre, ville aldri gi dem ett eneste råd om å spille noen andre ovenfor noen slik jeg gjorde før. For jeg visste hvor vondt det var, selv om jeg ikke var bevisst før jeg møtte meg selv i døra.:-)

Nå oppfordrer jeg dem til å stole på seg selv, de kan helt fint finne en bra løsning. Det ER trygt å være seg selv.

Samtidig ser jeg ikke andre som konkurrenter lenger, jeg erfarte hvor det fikk meg hen. Jeg passer på hvordan jeg er mot andre, og er endelig komfortabel med det. Ikke lenger vanskelig å se noen i øynene, ikke fryder jeg meg lenger om noen som tidligere var "rivaler" er uheldig.

De kan ikke skade meg. Kun jeg selv kan, og det har jeg virkelig gjort ved å "gjemme" meg selv vekk.

Ble overrasket over hvor mye bedre vennene mine behandlet meg, og hvor fine de egentlig var, så mye jeg hadde oversett imens jeg var i kampmodus mot alle...

Det jeg mener her er stol på deg selv!

Han velger å ha kontakt med deg (glem ordene om at han ikke tør binde seg), og helt sikkert fordi DU er interessant for han. Noe ved deg har fanget hans oppmerksomhet, og hindrer han fra å ødelegge tommelen sin ved å scrolle i vei blant ymse jenter! :-)

Vis ham at han virkelig har sett helt riktig, det er virkelig mye ved deg som er verdt å få med seg! La ham få den sjansen til å finne ut hva han såvidt skimtet!:-)

Ikke stress med at han ikke svarer med en gang, kan være han ikke er ivrig på telefonen, (kanskje han har øvd inn boen roller fordi han er litt usikker på hva han skal si? Det ville i såfall være positivt, da spiller det en rolle for ham at han ikke sier noe "feil".)

Glem alle andre, glem alt du har hørt om andre i lignende situasjoner, kjenn etter!

Du finner den perfekte løsningen om du spør deg selv! (Det kan jeg skrive under på.)

Akkurat du er unik, og det har han fått med seg, nå ønsker han å se hvor rett han har! (Tenk litt over at siden han fortsatt ønsker å bli kjent med deg tross at dere har hatt dette emnet oppe til diskusjon, da tror jeg ikke du trenger bekymre deg. Hadde han blitt stressa fordi han ikke var interessert nok ville han nok latt det bli med det.)

Han vil bli kjent med deg!

Vil du bli kjent med ham?

Kanskje som DEG SELV?:-)

*heia heia*