Oppfordring til foreldre av skolebarn

[AnonymBruker]

Sørg for at ungene deres gjør leksene sine.

Dette er deres jobb, ikke min. Det er dere som er foreldrene til ungene, ikke jeg. Dersom jeg ønsket å være reserve-pappa for - og oppdra - andre menneskers unger, hadde jeg søkt meg jobb i barnevernet, ikke i den offentlige skole. Videre bryr det meg midt i fiseringen hvor travelt dere har det med jobbene deres og alle andre ting i livet enn ungene deres. Dere har valgt å få barn, så får dere også ta dere av dem.

Jeg er ikke interessert i å holde igjen undervisningen for alle de andre p.g.a. noen som ikke har gjort leksene sine, og som strengt tatt har ressurssterke nok foreldre hjemme til at noen burde klare å passe på det her. Om de har prøvd, men ikke fått det til, så skal jeg heller sette av den tiden de trenger. Men la det være sagt at som lærer merker jeg fort forskjellen på om noen har prøvd og ikke fått det til, eller om de ikke har prøvd i det hele tatt. Den siste gruppen elever, de som ikke en gang har prøvd, får seile sin egen sjø og sitte og stirre i taket for alt jeg bryr meg, og så får dere leve med at dere har produsert skole- og samfunnstapere. Ikke kom løpende til meg og klag etterpå, ihvertfall.

Takk for oppmerksomheten.

Hilsen lærer.

Anonymous poster hash: 8e270...9c5

[AnonymBruker]

Word!

Anonymous poster hash: b0596...c70

[AnonymBruker]

Så jævlig arrogant.

Vet du, jeg har hatt en gutt i fosterhjem hos meg. Han kom til oss da han var 12 år. Da hadde han ikke gjort lekser siden fjerde klasse. Han skulle begynne i åttende, og var allerede en skoletaper, fordi han, som alle andre barn, var prisgitt de foreldrene han hadde!

Han er ikke alene om å ha det sånn. Noen foreldre evner ikke, andre gidder ikke. Også er det oss, da, som henger i, og er pliktoppfyllende, og alltid dørger for at ungene våre kommer forberedt på skolen med leksene unnagjort. Våre barn går det som regel godt med. Men hva med de andre? De skal seile sin egen sjø? Foreldrene har avskrevet seg ansvaret, og da er det helt ok at også du, som lærer, gjør det samme?? Jeg synes ikke det skal være så enkelt, faktisk.

Det er mange forskjellige grunner til at barn ikke følges opp med lekser i hjemmet. Om det er fordi de er opptatt med viktige jobber, barna har for mange fritidsinteresser, eller om foreldrene rett og slett ikke greier å følge opp fordi de ligger dritings på sofaen, er ute og selger dop, eller rett og slett er for tette i nøtta til å forstå at dette er noe de må, spiller liten rolle: til syvende og sist er det ungene som blir skadelidende!

Alle barn bør ha samme utgangspunkt for å lykkes med skole og utdanning. Så lenge fenoment lekser eksisterer er dette dessverre ikke mulig. Her hos oss har vi hatt et halvårsprosjekt på skolen hvor målet var å komme igjennom pensum uten lekser. Det gikk strålende, og alle elevene på trinnet, bortsett fra én eneste, profiterte stort på det! Læreren bemerket at kunnskapen satt bedre, de var mer fokuserte og interesserte i timene, og de var generelt mer fornøyde, fordi når deres lange skoledag var slutt, så var den virkelig slutt. De kunne gå hjem og ha fritid, uten stress! Og sånn bør det selvsagt være. Jeg har i hvert fall ikke noe ønske om å sette meg ned og gjøre en times arbeid ved kjøkkenbordet som det første jeg gjør når jeg kommer hjem etter en lang dag på jobb. Det verste er at enkelte lekser synes å være gitt for leksenes skyld, og ikke for læringen. Min sønn har f.eks hatt i lekse å fargelegge et mosaikkbilde på ei A4-side. I engelsk. Han kunne alle fargene på engelsk, men måtte likevel sitte i over en time etter skoletid og fargelegge hele det forbannede bildet. Ekstremt motiverende...

Nå er det tilbake til lekser på vår skole, åpenbart ikke fordi det er det beste for barna, men antagelig fordi det "alltid har vært sånn". Gammel vane viser seg å være ekstremt vond å vende. Det finnes haugevis av dokumentasjon på at lekser ikke har den effekten mange synes å være overbevist om. Det er bare å google.

Det finnes heller ikke hjemmel for å gi hjemmelekser i et eneste formelt styringsdokument, i loven eller forskriftene, så strengt tatt kan forldrene gjøre akkurat som de vil uten at du har noe du skulle ha sagt, ts. Selvsagt bør de ikke det, slik skolen er lagt opp i dag, fordi barna vil tape på det.

Jeg utfordrer deg og alle andre lærere til å gjøre leksefrie forsøk med klassene deres. Sørg for at alt skolearbeid gjøres innenfor skoletida, slik at alle barn har tilgang på kvalifisert hjelp når de trenger det. Bruk dagene konstruktivt, og opplev fornøyde elever som presterer mer.

Tør du?

Anonymous poster hash: 4236f...a0e

[AnonymBruker]

Så jævlig arrogant.

Vet du, jeg har hatt en gutt i fosterhjem hos meg. Han kom til oss da han var 12 år. Da hadde han ikke gjort lekser siden fjerde klasse. Han skulle begynne i åttende, og var allerede en skoletaper, fordi han, som alle andre barn, var prisgitt de foreldrene han hadde!

Han er ikke alene om å ha det sånn. Noen foreldre evner ikke, andre gidder ikke. Også er det oss, da, som henger i, og er pliktoppfyllende, og alltid dørger for at ungene våre kommer forberedt på skolen med leksene unnagjort. Våre barn går det som regel godt med. Men hva med de andre? De skal seile sin egen sjø? Foreldrene har avskrevet seg ansvaret, og da er det helt ok at også du, som lærer, gjør det samme?? Jeg synes ikke det skal være så enkelt, faktisk.

Det er mange forskjellige grunner til at barn ikke følges opp med lekser i hjemmet. Om det er fordi de er opptatt med viktige jobber, barna har for mange fritidsinteresser, eller om foreldrene rett og slett ikke greier å følge opp fordi de ligger dritings på sofaen, er ute og selger dop, eller rett og slett er for tette i nøtta til å forstå at dette er noe de må, spiller liten rolle: til syvende og sist er det ungene som blir skadelidende!

Alle barn bør ha samme utgangspunkt for å lykkes med skole og utdanning. Så lenge fenoment lekser eksisterer er dette dessverre ikke mulig. Her hos oss har vi hatt et halvårsprosjekt på skolen hvor målet var å komme igjennom pensum uten lekser. Det gikk strålende, og alle elevene på trinnet, bortsett fra én eneste, profiterte stort på det! Læreren bemerket at kunnskapen satt bedre, de var mer fokuserte og interesserte i timene, og de var generelt mer fornøyde, fordi når deres lange skoledag var slutt, så var den virkelig slutt. De kunne gå hjem og ha fritid, uten stress! Og sånn bør det selvsagt være. Jeg har i hvert fall ikke noe ønske om å sette meg ned og gjøre en times arbeid ved kjøkkenbordet som det første jeg gjør når jeg kommer hjem etter en lang dag på jobb. Det verste er at enkelte lekser synes å være gitt for leksenes skyld, og ikke for læringen. Min sønn har f.eks hatt i lekse å fargelegge et mosaikkbilde på ei A4-side. I engelsk. Han kunne alle fargene på engelsk, men måtte likevel sitte i over en time etter skoletid og fargelegge hele det forbannede bildet. Ekstremt motiverende...

Nå er det tilbake til lekser på vår skole, åpenbart ikke fordi det er det beste for barna, men antagelig fordi det "alltid har vært sånn". Gammel vane viser seg å være ekstremt vond å vende. Det finnes haugevis av dokumentasjon på at lekser ikke har den effekten mange synes å være overbevist om. Det er bare å google.

Det finnes heller ikke hjemmel for å gi hjemmelekser i et eneste formelt styringsdokument, i loven eller forskriftene, så strengt tatt kan forldrene gjøre akkurat som de vil uten at du har noe du skulle ha sagt, ts. Selvsagt bør de ikke det, slik skolen er lagt opp i dag, fordi barna vil tape på det.

Jeg utfordrer deg og alle andre lærere til å gjøre leksefrie forsøk med klassene deres. Sørg for at alt skolearbeid gjøres innenfor skoletida, slik at alle barn har tilgang på kvalifisert hjelp når de trenger det. Bruk dagene konstruktivt, og opplev fornøyde elever som presterer mer.

Tør du?

Anonymous poster hash: 4236f...a0e

Anonymous poster hash: c569e...b5b

[AnonymBruker]

Det vil alltid finnes unntak, og ikke alle lekser er like motiverende.

Men sånn i det store og hele er jeg likevel enig med ts. Jobben med å følge opp ungene er faktisk vår, og i opplæringslova heter det vel at "skolen skal i samarbeid med foreldrene"....

Anonymous poster hash: 778e8...bb1

[AnonymBruker]

Jeg har sett noe av det samme som ab#3 og jeg synes det er trist st skolegangen til uskyldige barn blir ødelagt av de håpløse foreldrene deres. Det er bare å innse at ikke alle barn har likt utgangspunkt hjemmefra, og de kommer aldri til å få det heller. Det kan hende foreldrene burde skjerpe seg men i mellomtiden er det barna som blir taperne.

Anonymous poster hash: 612be...972

[AnonymBruker]

Er det vanlig å hjelpe barna med leksene?

Mine barn har aldri spurt meg om leksehjelp. De har alltid tatt ansvar for leksene selv, og har klart seg veldig bra på skolen likevel. Yngste barnet mitt går på ungdomsskolen, har over 5 i snitt, og tar i tillegg matte på VGS. Jeg tror grunnen til de gode prestasjonene er at de har lært seg å jobbe selvstendig og ta ansvar for egen læring.

Anonymous poster hash: 9d7b9...a83

[Celtic Heart]

Er det vanlig å hjelpe barna med leksene?

Mine barn har aldri spurt meg om leksehjelp. De har alltid tatt ansvar for leksene selv, og har klart seg veldig bra på skolen likevel. Yngste barnet mitt går på ungdomsskolen, har over 5 i snitt, og tar i tillegg matte på VGS. Jeg tror grunnen til de gode prestasjonene er at de har lært seg å jobbe selvstendig og ta ansvar for egen læring.

Anonymous poster hash: 9d7b9...a83

Hvis barn som sliter på skolen og med lekser skal måtte ta ansvar for sin egen læring, hvordan tror du det ville gått?

Det er foreldres ansvar at barna får gjort leksene sine. Men det er lærerens ansvar at elevene har grunnlaget for å få gjort leksene sine og lærernes ansvar at de blir gjort riktig.

Det er også lærerens ansvar å gjøre foreldre oppmerksom på ting man må jobbe med sammen med eleven på utviklingssamtalene.

En god lærer klarer å lære bort til både gode og dårlige elever.

Holdningene til ts er skremmende med tanke på at vedkommende jobber med barn. Man lar ikke barn seile sin egen sjø, fordi man ikke gidder å gjøre noe opp mot foreldrene.

[AnonymBruker]

Hvis barn som sliter på skolen og med lekser skal måtte ta ansvar for sin egen læring, hvordan tror du det ville gått?

Det er foreldres ansvar at barna får gjort leksene sine. Men det er lærerens ansvar at elevene har grunnlaget for å få gjort leksene sine og lærernes ansvar at de blir gjort riktig.

Det er også lærerens ansvar å gjøre foreldre oppmerksom på ting man må jobbe med sammen med eleven på utviklingssamtalene.

En god lærer klarer å lære bort til både gode og dårlige elever.

Holdningene til ts er skremmende med tanke på at vedkommende jobber med barn. Man lar ikke barn seile sin egen sjø, fordi man ikke gidder å gjøre noe opp mot foreldrene.

Et barn som sliter på skolen må selvsagt få hjelp og tilrettelegging fra skolen i samarbeid med foreldrene, slik at barnet klarer å gjøre leksene, eventuelt at barnet får lekser som er tilpasset barnets nivå. Det hjelper ikke barnet at foreldrene hjelper med leksene slik at det er ut som barnet klarer det.

Anonymous poster hash: 9d7b9...a83

[Celtic Heart]

Et barn som sliter på skolen må selvsagt få hjelp og tilrettelegging fra skolen i samarbeid med foreldrene, slik at barnet klarer å gjøre leksene, eventuelt at barnet får lekser som er tilpasset barnets nivå. Det hjelper ikke barnet at foreldrene hjelper med leksene slik at det er ut som barnet klarer det.

Anonymous poster hash: 9d7b9...a83

Hjelpes meg, hvor har du det fra at å hjelpe ungene med lekser betyr å gjøre de for dem?

Det betyr jo rett og slett bare å forklare ting de ikke forstår på en slik måte at de er i stand til å løse oppgaven selv.

Nå når du har fått mer klarhet i hva som menes å hjelpe med lekser går jeg ut i fra at du tolker svaret mitt på en helt annen måte.

[AnonymBruker]

Håper ikke noen av barna mine har deg som lærer

Anonymous poster hash: f38bb...19b

[AnonymBruker]

Er det vanlig å hjelpe barna med leksene?

Mine barn har aldri spurt meg om leksehjelp. De har alltid tatt ansvar for leksene selv, og har klart seg veldig bra på skolen likevel. Yngste barnet mitt går på ungdomsskolen, har over 5 i snitt, og tar i tillegg matte på VGS. Jeg tror grunnen til de gode prestasjonene er at de har lært seg å jobbe selvstendig og ta ansvar for egen læring.

Anonymous poster hash: 9d7b9...a83

Så flott for dere! Jeg håper du innser at langt fra alle barn har det samme utgangspunktet, hverken i forhold til egne evner, eller foreldre som evner å støtte opp.

Jeg har hatt ansvar for et barn med diagnose og lærevansker, og jeg kan love deg at det skal mer til enn selvstendig jobbing og ansvar for egen læring for at et barn som det skal lykkes på skolen. Jeg tror kanskje det er på tide du innser at verden er større enn din egen, lille, behagelige boble.

Anonymous poster hash: 4236f...a0e

[Lou Salome]

Du får printe ut dette, dele det ut på neste foreldremøte samt lese det høyt og tydelig på konferansesamtalene for de foreldrene det gjelder. Send kopi til din sjef og kollegaer i tillegg, de setter sikkert pris på å få en slik innføring i din tilnærming til foreldresamarbeid og oppølging av leksearbeidet som tydeligvis ikke fungerer i dine klasser. Du kan jo gi barna tydelig beskjed også: "Siden du har foreldre som ikke gidder, får du seile din egen sjø og bli en skole- og samfunnstaper. Jeg er ikke interessert i å hjelpe deg, det er dine foreldre som har produsert deg til en taper. Og ikke klag til meg etterpå ".

[AnonymBruker]

Hjelpes meg, hvor har du det fra at å hjelpe ungene med lekser betyr å gjøre de for dem?

Det betyr jo rett og slett bare å forklare ting de ikke forstår på en slik måte at de er i stand til å løse oppgaven selv.

Nå når du har fått mer klarhet i hva som menes å hjelpe med lekser går jeg ut i fra at du tolker svaret mitt på en helt annen måte.

Hvis barna av og til trenger hjelp til en oppgave de ikke forstår, synes jeg det er bra at foreldrene forklarer. Men jeg synes det er viktig at barna først prøver å løse oppgaven selv.

Jeg tror det er viktig å få gode rutiner helt fra første skoledag. Hvis barna blir vant med å gjøre leksene alene fra de er små, blir det lettere for dem å få gode rutiner på skolearbeidet. Dette er viktig å lære. Hvis de i tillegg følger med i timene på skolen, og har en flink lærer, tror jeg de fleste barn vil klare å gjøre leksene uten hjelp fra foreldrene.

Anonymous poster hash: 9d7b9...a83

[AnonymBruker]

Så flott for dere! Jeg håper du innser at langt fra alle barn har det samme utgangspunktet, hverken i forhold til egne evner, eller foreldre som evner å støtte opp.

Jeg har hatt ansvar for et barn med diagnose og lærevansker, og jeg kan love deg at det skal mer til enn selvstendig jobbing og ansvar for egen læring for at et barn som det skal lykkes på skolen. Jeg tror kanskje det er på tide du innser at verden er større enn din egen, lille, behagelige boble.

Anonymous poster hash: 4236f...a0e

Barn med lærevansker og diagnoser som påvirker skolearbeidet må selvsagt få ekstra oppfølging både på skolen og hjemme. Barn som normalt klarer å gjøre lekser alene kan også få problemer med skolearbeidet hvis de går gjennom kriser som dødsfall i familien eller skilsmisse. Jeg er klar over det og jeg tar selvkritikk på at jeg uttalte meg for generelt, beklager det.

Anonymous poster hash: 9d7b9...a83

[Harlekin]

Jeg er litt sjokkert over at lærere som skal undervise barn, bruker uttrykk som "midt i fiseringen" ...

[AnonymBruker]

Det var kanskje å gå ut litt i sterkeste laget, men er jo enig i det TS skriver her. Som lærer forventer jeg at foreldrene sjekker at leksene er gjort! Jeg forventer virkelig at foresatte tar den jobben. Utover det forventer jeg ikke så mye. Jeg forstår veldig godt at mange foresatte ikke kan hjelpe barna med leksene (har litt eldre elever), og at mange elever klarer å gjøre leksene selv (da trenger ikke foresatte sitte å se på mens de gjør dem). Jeg forventer ikke at foresatte skal gjøre min jobb, som er å vise elevene hvordan de skal gjøre lekser de ikke forstår (om ikke foresatte klarer og ønsker å gjøre dette selv, da), og jeg ser helst at ikke foresatte hjelper til så mye at jeg tror at eleven mestrer dette.

Dessverre er det mange foresatte som ikke følger opp mitt eneste ønske om å passe på at leksene er gjort, og det kan være temmelig frustrerende å snakke om hvor viktig dette er på alle samtaler vi har (to ganger pr. skoleår). På skolen er det knapt nok til til å vise elevene hvordan man gjør ditt og datt, og det er sjelden tid til å øve på det man har lært. Det må man gjøre hjemme. Slik er det bare for pensum i de ulike fagene er svært innholdsrike, og de er det vi som lærere må rette oss etter.

Anonymous poster hash: 1bc05...0ae

[AnonymBruker]

Jeg er litt sjokkert over at lærere som skal undervise barn, bruker uttrykk som "midt i fiseringen" ...

Hvorfor det? Han/hun bruker neppe akkurat det uttrykket i undervisningen

Jeg er også enig i at åpningsinnlegget er sterkt, men jeg blir litt forbauset over at så mange velger å tolke innlegget i verst mulige mening og finne snevre eksempler på det motsatte. Jeg leser i grunnen ikke annet enn et frustrasjonsinnlegg over at så mange som har muligheten, som har evnene, som burde ha tiden, og som ikke minst burde være interessert i å hjelpe barnet sitt, rett og slett ikke gidder. Det hadde provosert meg også, hvis det hadde vært jobbhverdagen min.

Jobbet som vikarlærer under studietiden, og der hadde vi et tilsvarende problem med lus. Det var fryktelig ille i perioder, og for å få bukt med problemet måtte vi operere med luselapper. Men ikke søren om folk gadd å gjennomføre, selv om det var stadig klaging og mas på dette med lus. Glemt lapper, mistet lapper, mamma har ikke tid, ikke bestemor heller, og den beste: "pappa vet ikke hvordan man gjør det". Og pappaen var faktisk lege, at han ikke skulle vite hvordan en lus så ut falt på sin egen urimelighet.

TS tar kanskje litt av i innlegget sitt, men jeg må si at jeg har forståelse for frustrasjonen. Og det er vel et blåse ut-innlegg som så mange andre på KG, og med en kjerne av sannhet i tillegg.

Anonymous poster hash: 778e8...bb1

[AnonymBruker]

TS her. Vil bare gjøre klart noen ting som dere har diktet opp i deres egne hoder mens jeg var borte fra tråden:

1) Jeg forventer ikke at foreldrene skal gjøre leksene for ungene. Jeg forventer ikke en gang at de skal hjelpe dem med leksene. Det jeg forventer er at foreldrene passer på at ungene prøver å gjøre leksene sine selv, at de åpner bøkene sine, og at de har forsøkt seg på det som skal være temaet til neste time. At de ikke har forstått, eller ikke fått det til, er i så måte mindre viktig. Det som er viktig er at de har prøvd, sånn at de i det minste vet hva det er vi snakker om i timene. Dersom jeg skal begynne fra scratch i hver eneste time, har vi rett og slett ikke nok skoletimer. Og enda verre: Det vil holde de sterkeste elevene igjen.

2) Barn med lærevansker og andre spesielle behov, og barn fra dysfunksjonelle hjem, er en annen sak. De får andre former for oppfølging, hvilket bringer meg videre til neste spørsmål:

Hvor mange ganger på rad skal jeg, som lærer, godta at en elev ikke har åpnet bøkene sine hjemme, før jeg kontakter barnevernet? Det er jo tross alt snakk om temmelig grov omsorgssvikt når foreldrene ikke følger opp skolearbeidet til ungene sine....

Anonymous poster hash: 8e270...9c5

[AnonymBruker]

Forøvrig er det kanskje også verdt å nevne at vi lærere stort sett er helt normale personer utenom jobben. Vi går ikke rundt og er lærere med ansvar for andre folks unger 24 timer i døgnet. Det vil si at vi godt kan finne på å bruke uttrykk som "midt i fiseringen", ja til og med sitte og klø oss på ballene mens vi sitter hjemme og ser en film. Bare påpekter det, siden jeg ikke var klar over at dette er ny informasjon for så mange.

Anonymous poster hash: 8e270...9c5