Gjest Crazycatlady Skrevet 12. november 2013 #21 Skrevet 12. november 2013 Vet ikke om dette var et svar til meg, men nei. Ellers har jeg ikke merket mye av det at man må være utadvendt i arbeidslivet, men det har kanskje grunn i at mitt yrke ikke er av en spesiell utadvendt art.. Ikke nødvendigvis svar til deg,men når man heller vil kalle seg introvert så er det jo negativt å være innadvendt. Ikke det at jeg syns det,men er vel kanskje hva de fleste forbinder med det ordet. Ser jo det i stort alle annonser jeg,og også i min jobb nå så føler nok litt ekstra på det Drømmen er jo å finne en jobb der det ikke er sånn press på å være så voldsomt utadvendt hele tiden. 1
Petra75 Skrevet 12. november 2013 #22 Skrevet 12. november 2013 Ikke nødvendigvis svar til deg,men når man heller vil kalle seg introvert så er det jo negativt å være innadvendt. Ikke det at jeg syns det,men er vel kanskje hva de fleste forbinder med det ordet. Ser jo det i stort alle annonser jeg,og også i min jobb nå så føler nok litt ekstra på det Drømmen er jo å finne en jobb der det ikke er sånn press på å være så voldsomt utadvendt hele tiden. Nei, etter mine definisjoner er jeg ikke innadvendt, men introvert. Det har ingenting med hva jeg vil eller ikke vil. Jeg jobber på kontor, med eget kontor ned dør som kan lukkes. Passer meg utmerket
Gjest Crazycatlady Skrevet 12. november 2013 #23 Skrevet 12. november 2013 Nei, etter mine definisjoner er jeg ikke innadvendt, men introvert. Det har ingenting med hva jeg vil eller ikke vil. Jeg jobber på kontor, med eget kontor ned dør som kan lukkes. Passer meg utmerket Nei,det er greit.Bare lese at noen andre skrev det. Høres veldig bra ut det
codeman Skrevet 12. november 2013 #24 Skrevet 12. november 2013 Lite hjertesukk. Bare lurer på om det er andre som føler det samme?Anonymous poster hash: a9f05...2ee Ja. Har innfunnet meg med at jeg ikke kan endre på noe så fundamentalt ved den jeg er, så gidder heller ikke å prøve ved å true meg til å være mer sosial/utadvendt - you name it. Det er således litt snodig, for jeg er sosialt kompetent og har svært lett for å bli godt kjent med nye mennesker, men det føles nesten alltid som et ork og "finne på ting." Noen ganger er det litt kjipt, det skal jeg ikke nekte for, men det slår å presse seg ut på byen ect annenhver helg for å oppnå sosial aksept. Fuck normer, kjører eget løp slik det passer meg best. Og i dag var det å ikke bli med vennepar på middag og isteden slappe av på sofaen med film og pcslaving. Gleder meg nesten til å legge med tidlig også, sånn mens jeg er igang med å være en vandrende trist fortelling... Alenetid er undervurdert. Men alt er med måte.
Gjest Eurodice Skrevet 12. november 2013 #25 Skrevet 12. november 2013 (endret) Og der er vi uenige Jeg har ikke synonymordboka lett tilgjengelig, men jeg tror det er mange som ser på innadvendt på samme måte som meg. Og for meg kan det være stor forskjell på innadvendt og introvert. Man kan selvfølgelig være begge deler, men ikke nødvendigvis. Edit: Dette er da mitt syn på begrepene, bare så det er sagt. I Kunnskapsforlagets blå fremmedordbok står følgende: Introvert, adjektiv, latin, innadvendt Ekstrovert, adjektiv, latin, utadvendt I synonymdelen i samme bok står det samme Endret 12. november 2013 av Arabella
Petra75 Skrevet 12. november 2013 #26 Skrevet 12. november 2013 Takk, Arabella, men etter mine definisjoner er det likevel en viss forskjell på begrepene. Jeg er vokst opp med at en som er innadvendt er sjenert og beskjeden, tror det også er en ganske gjengs oppfatning. Men man trenger ikke være sjenert selv om man er introvert. 2
Gjest Houdini Skrevet 12. november 2013 #27 Skrevet 12. november 2013 Jeg merker jeg blir så irritert på de som er introverte og som reagerer på alt det ekstroverte gjør. Men så blir introverte til ekstroverte gjøker selv i fylla. For noen ekstrem-hyklere.
Gjest Eurodice Skrevet 12. november 2013 #28 Skrevet 12. november 2013 Jeg merker jeg blir så irritert på de som er introverte og som reagerer på alt det ekstroverte gjør. Men så blir introverte til ekstroverte gjøker selv i fylla. For noen ekstrem-hyklere. Det var da voldsomt til utbrudd. Har du vært vitne til mye av den slags oppførsel? 1
AnonymBruker Skrevet 12. november 2013 #29 Skrevet 12. november 2013 Bestevenninnen min bare "tror du/er du "ekstrovert" eller "introvert" ? Hun sa: Du eeer introvert. Jeg visste ikke hva det betydde da men fant det fort ut og ble ganske småfurt, og såret. Anonymous poster hash: 54016...4f2
Gjest s@nd Skrevet 12. november 2013 #30 Skrevet 12. november 2013 (endret) Du virker ikke innadvendt; du åpner deg jo for folk, du får deg lett venner, osv. Har du forklart dette til familien din? Du trenger ikke forandring. Det virker ikke som at familien din skjønner det... Som barn (6-14 år) ble jeg stemplet som "innadvendt"/sjenert. Jeg hadde få venner, jeg var stille, litt usikker og likte å være alene. Dette la folk merke til, og jeg følte det på meg. Men jeg VAR litt sjenert. Jeg bruker ordet "stille" da, fordi det er et litt fint ord. Problemet var at jeg ikke likte at folk sa det hele tiden. Jeg likte ikke å få det gnidd inn; fordi jeg godtok meg selv.. Etterhvert ble jeg mer åpen. Men jeg har alltid likt å snakke under presentasjoner. Jeg elsket og elsker enda å ha presentasjoner foran en større forsamling, fordi da har JEG ordet; da trenger jeg ikke å avbryte andre for å snakke. Da er det BARE meg som har lov å snakke. det er en god følelse, og det er da jeg åpner opp. Jeg vil ikke kalle meg selv sjenert/stille nå, fordi det er jeg ikke. Jeg er åpen, jeg får meg lett venner OM jeg selv vil det, jeg elsker å snakke, men ikke å ta ordet. Jeg liker å ta meg en fest jeg og. Nå bruker folk å nevne hvordan jeg brukte å være, og det små irriterer meg litt. Jeg har jo endret meg? Hvorfor gå tilbake og snakke om hvordan jeg BRUKTE å være...? Men jaja. Jeg er forsatt litt usikker, og det kan godt hende at jeg lukker meg, og på en måte blir litt forduftet i vennekretsen. Men det er bare sånn jeg er, og jeg vet at om jeg åpner meg igjen, da går alt fint. Jeg skjønner at det kan bli irriterende å hele tiden få "gnidd" inn det at du er innadvendt, men du er jo ikke det. Snakk med familien din, få dem til å forstå at du ikke er det. Jeg kjenner meg igjen i hvordan du har det. Jeg trenger litt alenetid for å "lade opp", som du sier. Jeg blir også sliten av å være sosial hele dagen, og det er godt å være litt alene. Det er ikke unormalt, det må jo familien din forstå... Å være alene betyr ikke at man er innadvendt; det er bare godt for kropp og sjel, vil jeg si. Å ha litt pause fra alle andre er godt, og sunt. ble litt langt innlegg..beklager, hehe! Endret 12. november 2013 av s@nd
AnonymBruker Skrevet 12. november 2013 #31 Skrevet 12. november 2013 Jeg er innadvendt. Men det betyr ikke at jeg aldri snakker. Om jeg er komfortabel i situasjoner, altså kjenner menneskene rundt meg godt så prater jeg som bare det. Men jeg bruker laaangt tid på å tine opp, selv om det har blitt bedre med årene. Jeg har ikke noen alene-på-kontor-jobb. Jeg er sykepleier og treffer mange ukjente mennesker hver dag, jeg må ta masse ansvar og beslutninger og er "sjefen" til hjelpepleiere og assistenter. Men det går strålende, for det er mitt bord. Så det må ikke være svart-hvitt. Men jeg kaller meg selv for innadvendt og er enig i at det er et negativt ladet ord for de fleste. Jeg blir super sliten av mennesker som tar opp et helt rom med en gang de setter foten på innsiden. Det er prating HELE tiden og meg,meg,meg. Heldigvis så møter jeg ikke for mange slike, de fleste er et sted midt i mellom. Anonymous poster hash: 18823...474 2
AnonymBruker Skrevet 12. november 2013 #32 Skrevet 12. november 2013 Jeg vil varmt anbefale Susan Cain's bok "Stille" http://www.pax.no/index.php?ID=Bok&counter=1965 For dere som foretrekker å lese på engelsk er originaltittelen "Quiet". Hun har også snakket på TED: http://www.ted.com/talks/susan_cain_the_power_of_introverts.html Anonymous poster hash: a6e66...4f0
cocoon Skrevet 12. november 2013 #33 Skrevet 12. november 2013 Og i stort alle jobbannonser så er det et av kravene at man skal være utadvendt,så er jo kun en personlighetstype som gjelder. Alle andre er rare,har sosial angst og må gå til psykolog sånn at de blir normale. Åh ja, det synes jeg er kjempefrustrerende. Blir lett å gi opp før man har sendt søknaden når det står over alt. Jeg er student, så de tilgjengelige jobbene er jo butikkjobber osv. Jeg mener at jeg ville klart meg fint i en jobbsetting, men på intervjuer merker de jo at jeg er sjenert...
AnonymBruker Skrevet 12. november 2013 #34 Skrevet 12. november 2013 Isolert sett ser jeg på utadvendthet som en positiv egenskap. Men innadvendte har mange andre egenskaper som gjør opp for dette, de fleste geniale mennesker som har ført menneskeheten videre har vært innadvendte. Anonymous poster hash: b4992...97c
Gjest Houdini Skrevet 12. november 2013 #35 Skrevet 12. november 2013 Det var da voldsomt til utbrudd. Har du vært vitne til mye av den slags oppførsel? Jepp. De fleste er selvhøytidelige i edru tilstand. Men de vil slippe de samme lenkene selv ved å drikke. :-)
Gjest Houdini Skrevet 12. november 2013 #36 Skrevet 12. november 2013 Jeg blir super sliten av mennesker som tar opp et helt rom med en gang de setter foten på innsiden. Det er prating HELE tiden og meg,meg,meg. Heldigvis så møter jeg ikke for mange slike, de fleste er et sted midt i mellom.Anonymous poster hash: 18823...474 Alle blir det, de super-ekstroverte blir stresset hvis de ikke får være i sentrum selv. Det krever mye mindre krefter å være utagerende sosialt fremfor å lytte og observere.
Gjest Crazycatlady Skrevet 12. november 2013 #37 Skrevet 12. november 2013 Jepp. De fleste er selvhøytidelige i edru tilstand. Men de vil slippe de samme lenkene selv ved å drikke. :-) Ok, er du sikker på at de er selvhøytidelige? Jeg kan bli sett på som det, for jeg reagerer kanskje på en annen måte enn en utadvendt person. Ikke blir jeg så veldig annerledes i fylla heller. Dessuten så driver utadvendte på sånn med innadvendte også. Skal ofte fortelle en hvordan en skal være, og klarer ikke å forstå at ikke alle er like skravlete og høylytte som dem selv. Dessuten er det vel ikke noen konkurranse om hva som er best. Både utadvendt og innadvendt har positive og negative sider. Det er bare sånn at det å være utadvendt blir sett på som mer normalt enn innadvendt. I hvert fall når enkelte sykeliggjør mennesker som er sjenerte, liker å være for seg selv og faktisk må ha tid for seg selv. 3
Gjest Houdini Skrevet 12. november 2013 #38 Skrevet 12. november 2013 (endret) Ok, er du sikker på at de er selvhøytidelige? Jeg kan bli sett på som det, for jeg reagerer kanskje på en annen måte enn en utadvendt person. Ikke blir jeg så veldig annerledes i fylla heller. Dessuten så driver utadvendte på sånn med innadvendte også. Skal ofte fortelle en hvordan en skal være, og klarer ikke å forstå at ikke alle er like skravlete og høylytte som dem selv. Dessuten er det vel ikke noen konkurranse om hva som er best. Både utadvendt og innadvendt har positive og negative sider. Det er bare sånn at det å være utadvendt blir sett på som mer normalt enn innadvendt. I hvert fall når enkelte sykeliggjør mennesker som er sjenerte, liker å være for seg selv og faktisk må ha tid for seg selv. Høh? Jeg synes innadvendte er vrange og skal fortelle hvordan andre skal oppføre seg. Enten det, eller så hinter de. Jeg har lest boken "fordelen ved at være indadvendt", så jeg vet allerede om de greiene der ... Det er de innadvendte som dominerer/setter normene i det norske samfunnet. Hvis du stikker deg ut får du pepper. Endret 12. november 2013 av Houdini
Gjest Crazycatlady Skrevet 13. november 2013 #39 Skrevet 13. november 2013 Høh? Jeg synes innadvendte er vrange og skal fortelle hvordan andre skal oppføre seg. Enten det, eller så hinter de. Jeg har lest boken "fordelen ved at være indadvendt", så jeg vet allerede om de greiene der ... Det er de innadvendte som dominerer/setter normene i det norske samfunnet. Hvis du stikker deg ut får du pepper. Ok, har ikke jeg opplevd mye av. Hvor har du det fra egentlig? Mener nå at det er det å være utadvendt som er sett på som normalt i dag, og at det å være innadvendt til tider blir sykeliggjort. Mange lurer jo også på om det er noe galt med dem siden de skiller seg ut. Jeg opplever vel heller at det er utadvendte som setter premissene for hvordan man skal være. Det er jo ganske tydelig, og kan ikke si at jeg har sett mye til at innadvendte dominerer så lurer litt på hvor du har det fra? 3
Serafina. Skrevet 13. november 2013 #40 Skrevet 13. november 2013 Jeg skjønner at det kan bli irriterende å hele tiden få "gnidd" inn det at du er innadvendt, men du er jo ikke det. Snakk med familien din, få dem til å forstå at du ikke er det. Jeg kjenner meg igjen i hvordan du har det. Jeg trenger litt alenetid for å "lade opp", som du sier. Jeg blir også sliten av å være sosial hele dagen, og det er godt å være litt alene. Det er ikke unormalt, det må jo familien din forstå... Å være alene betyr ikke at man er innadvendt; det er bare godt for kropp og sjel, vil jeg si. Å ha litt pause fra alle andre er godt, og sunt. ble litt langt innlegg..beklager, hehe! Innadvendte lader opp batteriene ved å være alene mens utadvendte lader opp ved å være med andre, så du er innadvendt i og med at du trenger alenetid for å lade deg opp igjen. Man kan fint være supersosial og innadvendt, det er bare at man bruker mye mer energi på å være sosial enn det utadvendte gjør. Noen personer er ekstremt det ene eller andre, men de fleste beveger seg et sted mot midten av skalaen for innadvendt/utadvendt. Her har jeg forutsatt at innadvendt = introvert, selvom mange bruker de ordene med forskjellig betydning. Meg selv inkludert, selvom jeg prøver nå å se på det som det samme.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå